Norge og OECD
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tolkningsuttalelse | Dato: 05.10.2002
Norge og OECDHvorfor er Norge med i OECD? Hvilke land er med i OECD og hva kjennetegner disse statene? Hvordan har OECD utviklet seg? OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er industrilandenes fremste samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål. Organisasjonen samler landene i den industrialiserte del av verden for å sikre medlemmene økonomisk vekst og høy sysselsetting. Et viktig virkemiddel er finansiell stabilitet hos medlemmene. Det er også et mål å bidra til økonomisk utvikling i land utenfor OECD. Hva innebærer medlemskapetDe sentrale aktørene i verdensøkonomien kan i OECD møtes for å analysere og drøfte felles problemer. Organisasjonen har en selvstendig kapasitet for utredninger som gir grunnlag for å diskutere både internasjonale økonomiske og handelspolitiske spørsmål. OECDs analyser gir også muligheter for sammenligninger landene imellom. Studiene setter søkelyset på nye økonomiske og sosiale trender og ser på årsakene til, og virkningene av, disse nye utviklingstrekkene. Slik får medlemslandene et bedre grunnlag for å utforme politiske virkemidler som skal sikre økonomisk vekst og sosial trygghet for landenes borgere. En litt spesiell mellomstatlig organisasjonSlik sett er OECD litt spesielt, i det samarbeidet i hovedsak dreier seg om innenrikspolitiske spørsmål som har virkninger over landegrensene. OECD har ingen overnasjonal myndighet slik som EU, og har ikke midler til utlån, slik som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken har. Alle beslutninger i OECD forutsetter enstemmighet. Gjennom samarbeid reduserer medlemslandene risikoen for innbyrdes konflikter. OECD fokuserer altså på temaer som berører mange ulike nasjonale politikkområder. Denne integrerte eller "horisontale" tilnærmingen til problemer som beveger seg over landegrensene, har utviklet seg til et av OECDs spesielle fortrinn. For Norge utgjør OECD et viktig internasjonalt forum, der Regjeringen kommer i dialog med og gir innspill til samarbeidet mellom industrilandene. OECD produserer viktig bakgrunnsmateriale for utformingen av norsk politikk, i form av statistiske data og økonomiske analyser. UtgangspunktetOrganisasjonen er en videreføring av OEEC (Organisation for European Economic Co- operation). OEEC ble opprettet i 1948 for å gjennomføre Marshallhjelpen, dvs. det økonomiske gjenoppbyggingsprogrammmet for Vest-Europa etter 2. verdenskrig. I 1961 ble OEEC erstattet av OECD, og industrilandene utenfor Europa har gradvis sluttet seg til organisasjonen. Medlemmer av OECDMørkegrønt viser de opprinnelige medlemmer av OECD i 1961. Landene i lysegrønt har kommet til fra 1969 til 2000. I tillegg til landene over har Canada og USA vært medlemmer siden 1961. Japan ble medlem i 1964, Australia i 1971, New Zealand i 1973, Maxico i 1994 og Korea i 1996. Veien videreUtviklingen etter kommunistregimenes fall i Øst-Europa 1989, og fremveksten av nye vekstøkonomier i Sørøst-Asia og i Latin-Amerika medfører at stadig flere land søker en nærmere tilknytning til OECD. Det er åpenbart i OECD-landenes interesse å bygge ut dette samarbeidet. Etter hvert som globaliseringen av økonomien tiltar, blir den økonomiske situasjonen i OECD-landene i økende grad avhengig av utviklingen i disse nye vekstområdene i Asia og Latin-Amerika - og omvendt. Derfor har OECD også utvidet samarbeidet med land i disse regionene som står utenfor OECD. Siden Berlin-murens fall har organisasjonen gitt landene i Sentral- og Øst-Europa del i de erfaringer industrilandene har med markedsøkonomi. Også overfor utviklingslandene gir OECD råd for hvordan en kan skape økt økonomisk vekst og sosiale fremskritt. OECD er klar over at organisasjonen må tilpasse sine kjerneaktiviteter, arbeidsmåte og beslutningsstruktur til de endrede behov. Nye arbeidsområderI tillegg til sine tradisjonelle arbeidsområder som økonomiske analyser av medlemslandenes økonomi, handelspolitiske og bistandspolitiske drøftinger, legger OECD stadig større vekt på globale problemstillinger som bærekraftig utvikling, miljøspørsmål, helse og korrupsjon. Se også: |