Regjeringen i Sri Lanka og den tamilske frigjøringsorganisasjonen LTTE har bedt meg, som Norges utenriksminister, å kunngjøre at de har inngått en våpenhvileavtale som trer i kraft ved midnatt.

Denne våpenhvileavtalen er et skritt på en lang vei mot fred og forsoning på Sri Lanka. Partenes overordnede mål er å komme frem til en forhandlingsløsning på den etniske konflikten som har krevet 60.000 menneskeliv og skapt frykt og humanitære lidelser blant sivilbefolkningen. Med våpenhvilen er det lagt et viktig grunnlag for at partene i løpet av vårhalvåret kan starte forhandlinger om en politisk løsning på konflikten.

Våpenhvileavtalen har tre deler:

• For det første fastslår den opplegget for våpenhvilen, med en fullstendig stans i alle offensive militære operasjoner, en minsteavstand mellom frontlinjene og økt bevegelsesfrihet for ubevæpnede soldater på begge sider.
• For det andre inneholder den tiltak for å gjenopprette normale levekår for alle innbyggere i Sri Lanka, ved å sette en stopper for undertrykkelse av sivile, gi uhindret tilgang for ikke-militære varer, åpne veier og jernbanelinjer og innføre gradvise lettelser i fiskerirestriksjoner.
• For det tredje etablerer avtalen en internasjonal overvåkningsmekanisme, under norsk ledelse. Denne mekanismen skal overvåke om partene overholder avtalen, og undersøke påstander om brudd på våpenhvilen.

Vi har fra norsk side bistått partene, og har opplevd en sterk vilje hos begge parter til å nå frem. Med denne avtalen gir de klar beskjed om at de er beredt til å gjennomføre forpliktende tiltak for fred og forsoning. De har en lang prosess foran seg, og den vil kreve både politisk mot, tålmodighet og besluttsomhet. Partene vil måtte ta vanskelige valg. Men ikke noe valg ville være vanskeligere eller mer meningsløst enn å la volden fortsette. Folket på Sri Lanka ønsker fred, forsoning og utvikling.

Norge vil fortsette å assistere partene i denne krevende prosessen. Samtidig gir vi et klart budskap til det internasjonale samfunn: På veien til fred og velstand trenger innbyggerne i Sri Lanka, og deres ledere, politisk og økonomisk støtte. Partene på Sri Lanka har bare såvidt begynt på veien til fred, og verdenssamfunnet må være med på hele denne veien.