I tråd med regjeringens plan om å nå et bistandsnivå på 1% av BNI, legger regjeringen også i år opp til en økning av bistandsbudsjettet. I budsjettframlegget for 2004 økes bistanden fra 0,93% til 0,94% av BNI. Totalt vil i overkant av 15 mrd. kroner gå til bistand i 2004.

Utdanning er jobb nr. 1 – regjeringen følger opp strategien

Ingen investeringer er mer effektive i kampen mot fattigdom enn utdanning. Fortsatt mangler 123 millioner barn grunnutdanning og flertallet av disse er jenter. Regjeringen legger i 2004 opp til å øke satsingen på utdanning med om lag 200 mill kroner. Mer enn halvparten av økningen går til UNICEFs utdanningsprogram for jenter. Regjeringen følger opp strategien "Utdanning som jobb nr. 1", som legger opp til nær en dobling av utdanningsbistanden fra 2003 til 2005.

Bekjempelse av hiv/aids-epidemien – regjeringen styrker innsatsen for behandling av hivsmittede og aidssyke

Regjeringen fortsetter den sterke satsingen for å bekjempe hiv/aids-epidemien. I årets budsjett legger regjeringen særlig opp til å styrke innsatsen for bedre og rimeligere behandlingstilbud for hivsmittede og aidssyke. Norge er den 3. største giveren til FNs hiv/aidsprogram (UNAIDS). I budsjettet for 2004 legges det opp til at støtten til kampen mot hiv/aids gjennom multilaterale kanaler trappes opp med 50 millioner kroner.

Oppfølging av Johannesburg – regjeringen prioriterer kapasitetsbygging i samarbeidsland

Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg (høsten 2002) krever oppfølging, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen vil over en 3-årsperiode bevilge 375 mill. kr. ekstra over bistandsbudsjettet til oppfølging av de utvalgte WEHAB-områdene – (vann, energi, landbruk og biologisk mangfold). I budsjettet for 2004 videreføres økningen på 125 millioner kroner som ble bevilget i 2003 til tiltak innenfor disse områdene. Det legges opp til en særlig prioritering for å styrke miljøforvaltning hos Norges samarbeidsland.

Økt overgangsbistand – regjeringen gir mer til land på vei ut av krise og konflikt

Bevilgningen til slik overgangsbistand økes fra 400 til 450 mill. kroner for 2004. Gjennom dette vil Norge kunne stille sterkere opp for land som opplever et gap mellom det internasjonale samfunn sin tilstedeværelse under de akutte krisene og behovene som melder seg ved overgangen til mer stabile forhold. Det dreier seg blant annet om land som Sudan, Afghanistan og Irak. I disse kritiske fasene av et lands utvikling opplever dessverre mange land å bli sviktet, for andre mer akutte kriser i andre deler av verden.

Endringer i listen over norske samarbeidsland

Utviklingen i landene Afghanistan, Kenya og Madagaskar har det siste året vært så markant positivt at Regjeringen foreslår å gjøre disse tre landene til samarbeidsland for norsk bistand. Dette innebærer at Norge styrker relasjonene og planlegger mer langsiktig utviklingssamarbeid med disse landene. Samtidig foreslår Regjeringen at India og Zimbabwe fjernes fra listen over samarbeidsland. For India skjer dette som følge av at landet selv ønsker færre giverland, mens for Zimbabwe skjer dette på grunn av den stadig forverrede utviklingen av styresettet.

Omlegging av forvaltningen – regjeringen reformerer UD og NORAD

Norsk og internasjonal utviklingspolitikk er gjennom store reformer. Samlingen om felles mål (Tusenårsmålene) og mer helhetlige strategier for fattigdomsbekjempelse krever også endringer i måten forvaltningen av det norske utviklingssamarbeidet er organisert. Regjeringen legger i budsjettet for 2004 fram prinsippene for den nye, norske utviklingsforvaltningen.

Økningen i bistandsbudsjettet tilsvarer 633,4 millioner kroner.

Kontaktperson: Espen Gullikstad, telefon 22 24 39 11 / 91 70 81 22