Spredning av kjemiske våpen bekymrer

Konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen har vært i kraft siden 1997. Den første tilsynskonferansen for denne konvensjonen finner sted i Haag 28. april - 9. mai. Utenriksminister Jan Petersen sier at Kjemivåpenkonvensjonen har vært en suksess, men at det er viktig å se på hvordan konvensjonens kontrollapparat kan utnyttes enda bedre.

- Jeg er ikke i tvil om at uten Kjemivåpenkonvensjonen ville vi fått en større spredning av kjemiske våpen. Like fullt er det bekymringsfullt at noen land ennå ikke har sluttet seg til. Det er viktig å få full oppslutning om denne avtalen, som også er viktig for å hindre at terrorister får adgang til kjemiske våpen, sier utenriksministeren.

- Kjemivåpenkonvensjonen inneholder meget strenge og detaljerte bestemmelser som skal sikre kontroll med at gamle lagre av kjemiske våpen ødelegges og at ingen nye slike våpen lages. Tillit til at konvensjonen etterleves og at eventuelle brudd på avtalen blir avdekket er viktig for forsatt sterk oppslutning om avtalen og for at nye land skal slutte seg til den.

- Sikker og rask ødeleggelse av eksisterende lagre av kjemiske våpen vil fjerne faren for at disse kan komme i hendene på andre. Norge har bidratt med NOK 18,2 millioner til ødeleggelse av kjemiske våpen i Russland som arvet store lagre av slike våpen fra den tidligere Sovjetunionen, sier utenriksministeren til slutt.

Norge ratifiserte Kjemivåpenkonvensjonen allerede i 1993. I dag er 151 land med i avtalen.