Humanitær bistand og fredsarbeid

Bevilgninger til humanitær bistand, menneskerettigheter, fred, forsoning og demokratibygging under utenriksministerens ansvarsområde foreslås økt med 108 mill. kroner (fire prosent) til 2,7 mrd. kroner.

Regjeringen ønsker at Norge i 2004 fortsatt skal være en vesentlig bidragsyter til det internasjonale humanitære hjelpearbeidet. Innsatsen skal konsentreres om land der det er store udekkede humanitære behov, og der tiltakene støtter opp under freds- og forsoningsprosesser. Regjeringen legger vekt på å bidra til bedre koordinering mellom humanitære og politiske tiltak slik at humanitær bistand blir et supplement og ikke en erstatning for politisk handling.

Størstedelen av den humanitære bistanden går til områder med væpnede konflikter. En effektiv bruk av ressurser tilsier at man, i tillegg til humanitær bistand, må søke å bidra til politiske løsninger. Freds- og forsoningstiltak er derfor en integrert del av den humanitære innsatsen.

Det legges opp til en fortsatt omfattende innsats i Midtøsten, på Afrikas Horn, i Sudan, Afghanistan og Sri Lanka. Fred og sikkerhet er grunnleggende forutsetninger for en vedvarende og omfattende utvikling. Satsing på fredstiltak har derfor høy prioritet innenfor det norske utviklingssamarbeidet.

Atomsikkerhet og prosjektsamarbeid med Russland/SUS

Prosjektstøtten til Russland vil i 2004 beløpe seg til omlag 97 mill. kroner. I tillegg kommer tiltak for å fremme atomsikkerheten i Russland med omlag 107 mill. kroner. Sammenlignet med antatte utbetalinger i 2003 medfører ovennevte en nedgang på omlag 20 mill. kroner. Prosjektsamarbeidet er særlig konsentrert om russisk del av Barentsregionen. Helse er et viktig satsingsområde, med vekt på bekjempelse av smittsomme sykdommer som tuberkulose og hiv/aids. Andre viktige satsingsområder er miljøvern, demokrati-utvikling, utdanning og forskning, energi og næringsutvikling. Kunnskapsoverføring står sentralt i disse aktivitetene.

Finansieringsordningene i det utvidede EØS

Gjennom forhandlingene om en utvidet EØS-avtale er det vedtatt å etablere to nye finansieringsordninger. Det skjer både gjennom en EØS-ordning og en særskilt norsk ordning. De samlede årlige overføringene etter disse ordningene blir på 233,4 mill. euro eller omlag 1,937 mrd. kroner i perioden 1. mai 2004 til 30. april 2009. Norges andel blir totalt på ca. 226,8 mill. euro eller omlag 1,882 mrd. kroner per år.

De økte bidragene fra EFTA/EØS-siden og fra Norge skal gå til økonomisk og sosial utjevning i et utvidet EØS, noe som først og fremst skal komme de nye medlemslandene til gode. Målet er å sette dem i stand til fullt ut å dra fordel av det indre marked. Økt handel og økte investeringer forutsettes i seg selv å bidra til større velstand og utjevning. Det vil også være i norsk interesse. Det er også viktig for Norge at de nye medlemslandene så raskt som mulig kan gjennomføre EUs regelverk, ikke minst på områder som er av stor betydning for oss; bedre miljø, mer effektiv ytre grensekontroll og styrking av rettsapparatet.

Fordelingen av støtten er basert på kriterier knyttet til befolkningsstørrelse og BNI per capita sammenlignet med et gjennomsnitt av de nåværende medlemslandene. Polen vil bli den desidert største mottageren av norsk støtte. Nær halvparten av midlene vil være forbeholdt Polen.

Det vil erfaringsmessig ta tid fra ordningene trer i kraft 1. mai 2004 og til midler utbetales til konkrete prosjekter i de enkelte mottagerlandene. Det er foreslått bevilget 50 mill. kroner til utbetaling under hver av ordningene i 2004.