Olje for utvikling

Petroleumsforvaltning og godt styresett gjøres til et prioritert satsingsområde i norsk utviklingssamarbeid.

Satsingen innebærer en betydelig opptrapping av den økonomiske støtten gjennom en ekstrabevilgning på 50 millioner kroner per år i fem år f.o.m. 2006. Satsingen består i:

• en styrking av den norske bistanden til land som etterspør norsk kompetanse og norske erfaringer fra petroleumssektoren,
• en sterkere profilering av godt styresett og petroleumsforvaltning i vårt globale arbeid på området.

Den nye satsingen favner bredt og legger stor vekt på åpenhet i petroleumsforvaltningen. Regjeringens intensjon er å bidra til å løfte petroleumsproduserende utviklingsland ut av en situasjon der landene ikke klarer å utnytte inntektene fra olje- og gassvirksomhet til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. Regjeringen ønsker å bidra til at oljenasjoner unngår korrupsjon og vanstyre. I mange tilfeller er også kamp om tilgang til naturressurser både en underliggende og utløsende årsak til væpnet konflikt. Faglig bistand når det gjelder forvaltning av naturressurser og tiltak for å sikre åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustriene, vil kunne bidra til å motvirke en slik konfliktskapende virkning.

Funn av olje og gass representerer et viktig potensial for sosial og økonomisk utvikling i et land. Mange fattige land har betydelige petroleumsressurser som gir mulighet for store inntekter til staten. Erfaringen viser at utviklingsland for en stor del ikke klarer å utnytte oljeinntektene til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. I mange tilfeller fører ressurstilgangen til at konflikter forlenges, til utbredt korrupsjon og store sosiale ulikheter. Dette fenomenet omtales ofte som ”naturressursenes forbannelse” (the resource curse).

Regjeringen ser forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser og –inntekter som en viktig forutsetning for fattigdomsreduksjon, konfliktforebygging og fredsbygging i oljeproduserende utviklingsland. Høye oljepriser, økende letevirksomhet globalt og derigjennom større geopolitisk oppmerksomhet gir nye utviklingsmuligheter for en rekke fattige land, samtidig som fallhøyden øker med hensyn til korrupsjon og vanstyre. Norge kan bidra til at oljen blir en velsignelse, og ikke en forbannelse, for olje-økonomier i utviklingsland.

Norske erfaringer

Gjennom 40 år som olje- og gassnasjon har Norge bygget opp en betydelig kompetanse og høstet viktige erfaringer. Norge har fått til en effektiv verdiskapning med petroleumssektoren som viktig drivkraft i norsk økonomi. Vi har håndtert betydelige oljeinntekter gjennom etableringen av Petroleumsfondet. I internasjonal sammenheng er Norge et av de landene som har lykkes best i å omsette veksten i petroleumssektoren i økonomisk og sosial utvikling og økt velferd for innbyggerne.

Norge har allerede gjennom mange år hatt et bredt engasjement i arbeidet for fred og forsoning, bedre styresett og respekt for menneskerettighetene. Kampen mot korrupsjon står sentralt i regjeringens arbeid i en rekke utviklingsland og i multilaterale fora. Norge har også vært en pådriver i arbeidet med Extractive Industries Transparency Initiative (EITI).

Norske erfaringer fra og norsk kompetanse innenfor petroleumssektoren, det være seg av teknisk, juridisk, miljø- og forvaltningsmessig art, blir fulgt med voksende interesse fra utlandet. Norge har i den senere tid opplevd en betydelig økning i etterspørselen etter norsk kompetanse og erfaring fra oljeproduserende utviklingsland og utviklingsland som står på terskelen til oljeeventyret.

På denne bakgrunn ønsker regjeringen at Norge skal spille en sentral og tydelig rolle i den internasjonale dialogen om olje og utvikling. På grunnlag av sin kompetanse og erfaring, globaliseringen av norsk oljeindustri og det allerede eksisterende engasjementet for utvikling, fred og menneskerettigheter er Norge godt posisjonert til å spille en slik rolle.

Transparent og globalt

Som del av satsingen vil det norske engasjementet forsterkes i relevante internasjonale fora, som Verdensbanken, Pengefondet, relevante FN-organer og EITI.

EITI er et initiativ der olje- og gruveselskaper, regjeringer og frivillige organisasjoner samarbeider for å sikre innsyn i inntektsstrømmene fra selskapene i utvinningsindustriene til vertslandene. EITI tar sikte på å bidra med konkret innsats for å hindre at inntekter fra naturressurser fører til korrupsjon og økte sosiale og økonomiske forskjeller. EITIs mål er å fremme tilstrekkelig åpenhet til at borgerne kan holde sine regjeringer ansvarlige for deres pengebruk – og stille informerte krav om en rettferdig fordeling av inntektene fra landenes naturressurser.

Som ledd i norsk oppfølging av EITI vil det bli opprettet en nettside som viser relevante tall for virksomheten på norsk sokkel. Norske selskaper og frivillige organisasjoner vil også bli invitert til å legge ut informasjon på nettsiden om egen oppfølging av EITI.

Norge har bred erfaring i kompetanseoverføring og institusjonsutvikling på området. Den nye satsingen innebærer en styrket og mer samordnet, helhetlig og slagkraftig bistandsinnsats. Innsatsen kobles dessuten tettere til det norske engasjementet for godt styresett, antikorrupsjon og menneskerettigheter, og vektlegger mer enn før styresettdimensjonen.

Stor interesse for norske erfaringer

Satsingen skal være etterspørselsstyrt, det vil si at landene selv må ønske å lære av norske erfaringer. Det legges opp til et ”førstelinjetilbud” som vil kunne sikre at alle interesserte utviklingsland med petroleumsressurser av betydning blir gjort kjent med norske erfaringer gjennom besøksutveksling, seminarer og tilpassede kurs. Et slikt tilbud blir kortvarig, får begrenset økonomisk omfang og vil ikke forplikte til mer langvarig og omfattende samarbeid.

I et mindre utvalg av land vil Norge kunne tilby et mer langvarig og omfattende samarbeid for å styrke landenes kapasitet til å forvalte ressursene og inntektene. Samarbeidet med disse landene vil bli langt mer forpliktende og vil derfor være gjenstand for en strengere utvelgelsesprosess. Land med betydelige ressurser vil ha de mest presserende behov og kan derfor prioriteres. Landets inntektsnivå vil spille inn, samt behov for støtte og uttrykt vilje til å håndtere styresettdimensjonen og til å bekjempe korrupsjon. Spørsmålet om norsk støtte vil også måtte ses i lys av, og samordnes med, andre giverlands engasjement på området. Etter hvert som landene får betydelige inntekter fra petroleumssektoren, må det vurderes om samarbeidet skal egenfinansieres.

Satsingen forankres i Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet, med Utenriksdepartementet som koordinator for det interdepartementale samarbeidet. Norad skal koordinere gjennomføringen av initiativet. Norske fag- og forvaltningsmiljøer med relevant erfaring og kompetanse vil bli trukket inn i arbeidet. Dette gjelder bl.a. Oljedirektoratet, Miljøverndepartementet, Petrad og Intsok. I tillegg til de berørte offentlige instanser ønsker regjeringen å tilrettelegge for at utviklingsland kan høste også av norske selskapers erfaringer, slik Norge gjorde det i forhold til utenlandske selskaper under oppstarten på norsk sokkel. Gjennom Intsok er det etablert en velegnet mekanisme for dette. Videre vil norske og internasjonale frivillige organisasjoner bli oppmuntret til å ta aktivt del i initiativet, da fremveksten av et levedyktig sivilt samfunn og frie medier er viktige forutsetninger for en åpen og forsvarlig forvaltning av oljeressursene i fattige land. Bare gjennom et sterkt sivilt samfunn kan vi sikre forsvarlig kontroll med myndighetenes disposisjoner.