"Våre medarbeidere gjorde sitt ytterste for å håndtere katastrofen på best mulig måte. Samtidig er det åpenbart at vårt system ikke var dimensjonert for en katastrofe av et slikt omfang, og vi opplevde en overbelastning".

Det sa utenriksminister Jan Petersen da han i dag presenterte den interne evalueringsrapporten om UDs håndtering av flombølgekatastrofen. Rapporten er på oppdrag fra utenriksministeren utarbeidet av ambassadør Åge Grutle. 140 ansatte i utenrikstjenesten har bidratt med sine erfaringer fra flodbølgekatastrofen.

-Jeg vil også gjerne takke for den enorme innsatsen de mange frivillige,som meldte seg har utført, sa utenrikministeren.

- Ambassadør Grutles rapport er et meget verdifullt bidrag for å lære av den prosessen vi har vært gjennom. Jeg er enig i Grutles konklusjon om at ambassaden i Bangkok, "gitt omstendighetene og tross åpenbare feil og mangler, skilte seg godt fra oppgaven, sa utenrikministeren.

"Det er også viktig for meg å understreke at rapporten ikke gir grunnlag for å utpeke syndebukker. Problemene skyldtes at systemet ikke var dimensjonsert for en katastrofe av dette omfang og karakter. Vi må nå se fremover for å se hva vi kan gjøre for å være bedre forberedt neste gang en stor katastrofe inntreffer. Jeg vil understreke at det er ikke min hensikt å gå i beina på Reinås-utvalget. Jeg håper tvert i mot at denne rapporten også kan tjene som et nyttig innspill for Reinås-utvalget som jo har et bredere mandat, sa utenriksminister Petersen.

Utenriksdepartementets kronologiske oversikt over det som skjedde de første dagene er nå lagt ut på Utenriksdepartementets hjemmeside sammen med rapporten.

Utenriksdepartementet er nå i ferd med å iverksette en rekke tiltak for å følge opp erfaringene fra katastrofen. Alle de tiltak Grutle foreslår (s. 27) er inkludert i de tiltakspakken.

Iverksatte tiltak:

En midlertidig styrket kriseberedskapsorganisasjon er iverksatt. En rekke erfarne saksbehandlere og embetspersoner inngår nå i et beredskapssystem, slik at de på kort varsel kan bemanne UDs krisesenter.

Et feltkriseteam på 8 personer, med forskjellig kompetanse, kan på 5 timers varsel sendes ut for å bistå berørt utenriksstasjon.

UDs krisesenter er utvidet og betydelig oppgradert teknisk. Den tekniske oppgraderingen vil fortsette.

Enkelte prioriterte utenriksstasjoner som har meldt inn behov vil bli styrket med beredskapssamband (Abuja, Aten, Beijing, Beograd, Harare, Kiev, Lisboa, Lusaka, Madrid, Manila, Maputo og St. Petersburg) for bedre å kunne håndtere fremtidige krisesituasjoner.

Tiltak som er i ferd med å iverksettes:

UD rekrutterer for tiden medarbeidere til en omfattende beredskapsordning, som vil iverksettes mandag 4. april. Det etableres en beredskapsturnus, som vil omfatte ca. 50 personer i departementet, slik at man på kort varsel kan etablere en større krisestab i departementet, samt sende ut feltkriseteam for å bistå i land eller område rammet av alvorlig hending eller krise. Ved kriser i utlandet vil denne krisestaben ha det operative ansvaret for håndtering av krisen. Representanter for politi, helsevesen og eventuelt andre aktuelle norske myndigheter vil inngå i denne kriseberedskapen.

Fra 4. april vil vi også oppgradere UDs beredskapsvaktsystem (saksbehandlervakten), bl.a. ved at vi går bort fra ordninger med hvilende vakt til ”våkenvakt” om natten, og ved at mer erfarne medarbeidere rekrutteres til vaktordningen (Ordningen vil nå også omfatte embetspersoner og seniorrådgivere).

Vi er i ferd med å utvikle et opplærings- og øvelsesopplegg for den nye kriseorganisasjonen. Videre vil vi også sørge for styrket generell opplæring i krisehåndtering for UDs ansatte.

Vi arbeider med å utvikle bedre tekniske løsninger i forbindelse med krisehåndtering, som f.eks. registreringssystemer og varslingssystemer for norske borgere.

Tiltak som er planlagt eller som vurderes foreslått:

Vi vurderer hvordan man kan styrke koordinering, kompetanse og synlighet i UDs daglige arbeid med disse spørsmålene.

UDs generelle beredskapsplaner og de enkelte utenriksstasjoners beredskapsplaner vil bli oppdatert i lys av erfaringene fra Tsunamikatastrofen og i lys av UDs nye kriseorganisasjon, herunder behov for beredskapssamband.

I dialog med andre sentrale departementer og offentlige myndigheter i forbindelse med krisesituasjoner i utlandet arbeides det med å etablere ordninger for styrket koordinering og dialog både når det gjelder forebyggende krisehåndtering og fare-/sikkerhetsanalyser i utlandet. Rent konkret vurderes å foreslå opprettelse av et saksbehandlerutvalg, sammensatt av relevante seksjoner i UD, og bl.a. Politiet, helsevesenet og E-tjenesten for jevnlig å vurdere trusselsituasjonen for norske borgere i interesser i utlandet og norsk beredskap i utsatte områder.

Det legges også opp til en styrket dialog med andre statlige og ikke-statlige organisasjoner og institusjoner som kan bli berørt av kriser i utlandet, slik at den totale norske innsatsen kan koordineres best mulig.

Utarbeide overordnede retningslinjer for UDs krisehåndtering.

Det vurderes å lage en egen informasjonsstrategi ved krisesituasjoner i lys av at informasjonshåndteringen er en slik sentral del av krisehåndteringen.

Vi arbeider for å utvikle intranettet slik at det blir et mer effektivt redskap for informasjonsformidling ved kriser.

Det etableres faste rutiner for oppfølging av berørte, familier av berørte og involverte institusjoner etter kriser.