Norske prioriteringer – aktuelle saker

Antiterrorsamarbeidet: Norge rapporterte som første medlemsstat den 27. november om nasjonale tiltak til FNs antiterrorisme komite (CTC) i hht. Sikkerhetsrådets resolusjon 1373. Norge har gjennomført alle pålagte FN-tiltak mot internasjonal terrorisme i vår lovgivning. Antiterrorisme komiteen ble etablert av FNs Sikkerhetsråd for å følge opp resolusjon 1373 om tiltak mot terrorisme.

Allerede 5. oktober vedtok Norge lovgivning mot finansiering av terrorisme. Nye straffebud som gjør finansiering av terrorisme til alvorlig forbrytelse med øvre strafferamme på 15 års fengsel, ble da fastsatt i en provisorisk anordning. Rapporten redegjør blant annet for disse tiltak. Norge har ratifisert og gjennomført alle FN-konvensjoner mot terrorisme som er i kraft. I tillegg har vi undertegnet FNs konvensjon mot finansiering av terrorisme med sikte på snarlig ratifikasjon.

Den raske gjennomføringen av Sikkerhetsrådets pålegg gjør oss i stand til å være i første med å følge opp FNs vedtak med konkret handling. Norges rapport til FN vil tjene som eksempel og gi veiledning til andre land. Norge er rede til å yte bistand til land som ennå ikke har gjennomført FN-tiltakene mot terrorisme.

Afghanistan: I forbindelse med behandlingen av SR Res.1378 og Brahimis orientering i Rådet la Norge hovedvekt på den humanitære situasjonen i Afghanistan. Norge oppfordret det internasjonale samfunn til å bidra ytterligere med humanitær bistand, samt til mer langsiktig bistand.

Det er i Sikkerhetsrådet understreket at Norge gjennom formannskapet i giverlandsgruppen (ASG) for Afghanistan vil legge vekt på å understøtte den politiske prosessen i landet for å fred og respekt for menneskerettighetene. For å forberede den norske plattformen for ASG-formannskapet er det gjennomført omfattende konsultasjoner med sentrale aktører på politisk nivå. I tillegg til utenriksminister Petersens besøk i FN , besøkte statssekretær Helgesen Pakistan og Iran, og senere Genève, Washington og New York som ledd i disse forberedelsene. Statssekretær Helgesen ledet den norske delegasjonen til høynivåmøtet i ASG som fant sted i Berlin 5. - 6. desember.

Behandlingen av Irak-spørsmålet: I forbindelse med at olje-for-mat programmet den 29. november ble forlenget med 6 måneder, vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig resolusjon 1382 (2001). Resolusjonen innebærer omfattende reformer av sanksjonene som er i tråd med tilnærmingen man fra norsk side har arbeidet for.

Reformtiltakene skal gjennomføres innen 30. mai 2002, og vil bety en omfattende liberalisering av importen av sivile varer. Gjennom å anvende en kontrolliste – den såkalte Goods Review List - vil kontrollen med sensitive varer og utstyr opprettholdes og effektiviseres. Samtidig åpner resolusjon 1382 (2001) for at Sikkerhetsrådet kan presisere FNs krav til Irak ytterligere. En eventuell suspensjon og opphevelse av sanksjonene er imidlertid fortsatt avhengig av fullt irakisk samarbeid med FN i tråd med resolusjon 1284 (1999).

Vedtaket av resolusjon 1382 (2001) er et gjennombrudd i arbeidet med å oppnå mer målrettede sanksjoner, og enstemmigheten i Sikkerhetsrådet er spesielt positiv. Det gjenstår imidlertid mye arbeid med hensyn til gjennomføringen av reformen. Norge vil aktivt medvirke i den videre prosessen.

I Generalsekretærens 150-dagers rapport om gjennomføringen av olje-for-mat programmet ble det vist til at det fortsatt er store problemer med gjennomføringen av programmet. Samtidig understrekes det at programmet er av avgjørende betydning for den irakiske sivilbefolkningen.

Kosovo: Sikkerhetsrådet har hatt flere konsultasjoner om situasjonen i Kosovo forut for og etter valgene til en provinsforsamling 17. november, samt et åpent møte 27. november. Et nærmere samarbeid mellom FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK) og jugoslaviske myndigheter medvirket til relativt høy kosovo-serbisk deltakelse i valgene. Det er bred enighet i Sikkerhetsrådet om at SCR 1244 fortsatt vil være retningsgivende for den videre utvikling i Kosovo. Etter valgene vil imidlertid kosovarene selv ha økt ansvar for å skape et velfungerende, demokratisk og multi-etnisk Kosovo. Norge hilste den aktive valgdeltakelsen fra minoritetene i Kosovo velkommen. Norge har videre vist til viktigheten av å bedre sikkerhetssituasjonen og tilrettelegge for retur av internt fordrevne personer. Dette er oppgaver den nyvalgte provinsforsamling nå skal arbeide for å løse

Rwanda og Jugoslaviadomstolene (ICTR og ICTY): FNs rettssjef, Hans Corell, underrettet Rådet den 6. nov. om forslaget fra Rwanda-domstolen om å styrke ICTRs med flere dommere, og dermed bidra til å få fortgang i domstolens saksgang. Norge uttrykte sin fulle støtte til forslaget.

Rådet ble i åpent møte den 27. nov. orientert om status i arbeidet i ICTY og ICTR. Orienteringer ble gitt av ICTYs president Claude Jorda, ICTRs president Navanethem Pillay, og domstolenes felles anklager Carla Del Ponte. Del Ponte understreket generelt at hennes fokus kun er rettet mot de hovedansvarlige for de alvorligste krenkelsene. Overføring til nasjonale domstoler kunne hun ikke anbefale under dagens situasjon.

Norge uttrykte tilfredshet med begge domstolenes virksomhet, herunder de gjennomførte reformer for å bedre effektiviteten. Tribunalenes avgjørelser har høy standard og er viktige bidrag til utviklingen av internasjonal strafferett, herunder etableringen av den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Barn og konflikt, og beskyttelse av sivile i konflikt : Sikkerhetsrådet hadde en tematisk debatt barn i krig 20. november. Norge bidro aktivt i forhandlingene om SR resolusjon 1379 gjennom å arbeide for å få inn så sterke formuleringer som mulig mht. barns interesser i konflikter og deltakelse i post-konflikt-prosesser. Norge bidro også til at res. 1379 omtaler bekjempelse av HIV/AIDS, håndvåpen, tiltak for demobilisering og reintegrering av barnesoldater, samt deltakelse av barn i utformingen av politikk og programmer for slike formål, som viktige tiltak for å bedre barns situasjon i krig.

Fra norsk er arbeidet med å styrke beskyttelse av sivile i krig en prioritert oppgave. Norge ledet forhandlingene om et brev fra Rådets president til Generalsekretæren hvor han anmodes om konkret oppfølging av Generalsekretærens rapport om beskyttelse av sivile i konflikt. Videre ble Generalsekretæren bedt om a utarbeide forslag til en "huskeliste" knyttet til beskyttelse av sivile, inkludert barn, som Rådet kan benytte når det skal utarbeide eller endre mandater for fredsbevarende operasjoner. Endelig ble det bedt om at det opprettes en felles enhet mellom FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner og kontoret for humanitær bistand (OCHA).

UNDOF: Generalsekretærens rapport om UNDOF (S/2001/1079 av 15 november 2001) ble diskutert i Rådet 21, 26 og 28 november. Norge og Frankrike holdt la vekt på at det er rolig i UNDOFs operasjonsområde, men at situasjonen i regionen er ustabil. Viktigheten av å finne en fredelig løsning på konflikten ble understreket. Samtlige medlemsland støtte Generalsekretærens anbefaling om en forlengelse av UNDOFs mandat med seks måneder til 31.mai 2002.

MINURSO: Mandatet for MINURSO utløp ultimo nevember. Spesialrepresentant James Baker anmodet om tre måneders "teknisk forlengelse" av mandatet. Forslaget ble vedtatt med konsensus. Norge understreket at man i tillegg til spesialrepresentant Bakers plan også måtte se på konstruktive elementer i f.eks. den tidligere Implementation Plan. Norge oppfordret partene til å gjøre seriøse forsøk på å bringe forhandlingene fremover.

Angola: Rådet hadde møte med Angolas utenriksminister Miranda 15. November. Fra FN-sekretariatets side ble det minnet om den vanskelige humanitære situasjonen og den usikkre situasjonen på grensen til Zambia, og at dette ikke måtte ødelegge en bredere sikkerhetskoordinering mellom Angola og Zambia. Utenriksminister Miranda beklaget at man hadde måttet ty til militær makt i et forsøk på å gjennomføre Lusaka-protokollens bestemmelser om avvæpning og utbredelse av regjeringens administrasjon. Rådets medlemmer bekreftet stor grad av enighet om angolapolitikken: UNITA og Jonas Savimbi må ta hovedansvaret for den vanskelige situasjonen, sanksjonene må opprettholdes og implementeringen styrkes, bekymring for den humanitære situasjonen, støtte til USG Gambaris rolle i fredsprosessen, støtte til UNOA med vekt på MR-arbeidet og understreking av behovet for dialog og det sivile samfunns rolle. Rådet avga etter møtet egen presidentuttalelse.

Burundi: Rådet hadde tre møter i november om situasjonen i Burundi med fokus på innsettingen av den nye overgangsregjeringen 1. november og utplasseringen av en multinasjonal sikkerhetsstyrke (i praksis sørafrikansk). Situasjonen i Burundi etter innsettingen av overgangsregjeringen er spent og de to opprørsgruppene FDD og FNL har fortsatt ikke sluttet seg til Arusha-avtalen eller inngått noen våpenhvile. I forbindelse med det åpne møtet 8. november tok en rekke afrikanske land opp behovet for utviklingsbistand til Burundi i denne kritiske fasen. Rådet hadde i midten av november møte med fredsmegler Nelson Mandela, som ved innsettingen av overgangsregjeringen hadde signalisert sin avgang som megler for Burundi-konflikten. Rådet en presidentuttalelse ga stor honnør til det arbeid som Mandela har nedlagt i meglingsarbeidet over flere år.

DR Kongo: Rådet hadde to møter i november om situasjonen i DR Kongo. Det første var med Lusaka-avtalens politiske komité, dvs. utenriksministrene i landene som har undertegnet avtalen samt representanter for opprørsgruppene RCD og MLC. Rådets behandling fokuserte på behovet for demilitarisering av Kisangani, uenighet om realismen mht. frivillig avvæpning av de "negative kreftene" og andre stridende grupper, stillstanden i den inter-kongolesiske dialog og spørsmål knyttet til utplasseringen av FN-styrken. Rådet hadde også et kort konsultasjonsmøte om rapporten som ble fremlagt 19. november av ekspertpanelet for granskning av påstandene om utbytting av naturressursene i DR Kongo. Dette møtet ble av svært praktisk karakter og rådet besluttet å utsette substansbehandlingen av rapporten til desember.

Etiopia-Eritrea: Med grunnlag i vårt Sikkerhetsrådsmedlemskap hadde utenriksminister Petersen bilaterale samtaler med både Etiopias utenriksminister Seyoum Mesfin og Eritreas utenriksminister Ali Sayid Abdella under FNs generalforsamling i midten av november. Petersen la i samtalene vekt på at partene måtte dempe retorikken som partene har engasjert seg i, og innta en konstruktiv tilnærming til fredsprosessen. Norge spilte en aktiv rolle i Sikkerhetsrådets møter med de to lands utenriksministre. Den tilspissede situasjonen i fredsprosessen, der landene kom med sterke gjensidige beskyldninger, foranlediget også et ekstraordinært møte i Rådet ultimo november.

Liberia: Rådet drøftet ved to anledninger en utvidelse av sanksjonene mot Liberia. I tillegg ble det avholdt et debattmøte med Liberias utenriksminister. Rådet er ikke kommet til enighet. Britene ønsker å inkludere tømmereksporten og Liberias internasjonale skipsregister i sanksjonsregimet, men USA kunne ikke akseptere at skipsregisteret ble berørt. Norge var åpen for utvidelse av sanksjonene, men la vekt på at Rådet, for å få en mest mulig effektiv oppfølging av sanksjonene, burde tilstrebe konsensus i saken. Saken er sendt tilbake til sanksjonskomitéen for videre vurdering.

Sierra Leone: FNs rettssjef, Hans Corell, orienterte Rådet den 8. nov. om status i opprettelsen av domstolen. Prosessen er forsinket av at enkelte lovede bidrag ikke er innbetalt. En delegasjon på 16-18 personer, inkludert bl.a. eksperter fra Jugoslavia og Rwanda domstolene, vil reise til Sierra Leone for er å kartlegge et bredt spekter av spørsmål knyttet til opprettelsen av domstolen. Avtalen mellom FN og Sierra Leone om opprettelse av domstolen vil ventelig undertegnes i første halvdel av januar. Fra norsk side ble det uttrykt bekymring over forsinkelsen, og at situasjonen illustrerer at frivillig finansiering var en dårlig ide.