Norske prioriteringer – aktuelle saker

Antiterrorismearbeidet i Sikkerhetsrådet i oktober har vært knyttet til etableringen av Rådets Antiterrorismekomité (CTC-komitéen) hvor alle Rådsmedlemmene sitter. Komitéen er etablert med mandat i resolusjon 1373 av 28. september. CTC skal overvåke gjennomføringen av 1373. Komitéen har utarbeidet en mal for statenes rapportering om nasjonal gjennomføring av 1373. Alle stater er forpliktet til å rapportere til CTC-komitéen innen 27. desember i år. Komitéen arbeider også med å bistå land i gjennomføringen av 1373, og er i ferd med å knytte til seg eksperter på en rekke områder, finansiering, politiarbeid, lovgivning osv.

Norge har lagt stor vekt på å delta aktivt i CTC- komitéens arbeid. En provisorisk anordning av 5. oktober har lagt det rettslige grunnlaget for gjennomføring resolusjon 1373 i norsk lovgivning. En grundig rapport om Norges gjennomføring av resolusjonen er under utarbeidelse.

Afghanistan: Norge har fullt ut støttet FN og Brahimis arbeid for å koordinere og fremme verdenssamfunnets innsats for å avhjelpe den pågående humanitære krisen i Afghanistan. En har lagt vekt på at Norge under det kommende formannskapet i Afghanistan Support Group (ASG) vil samarbeide nært med FN og Brahimi, både mht. umiddelbare humanitære behov, langsiktig gjenoppbygging og den politisk innsatsen. Norge har uttrykt bekymring for arbeidsforholdene for humanitære bistandsorganisasjoner, og etterlyst mer informasjon fra FN om hva som gjøres for å bedre tilgang til Afghanistan og til afghanske flyktninger, samt hvordan det arbeides med å bedre sikkerheten til humanitære bistandsarbeidere.

Kosovo: I et åpent møte om Kosovo 5. oktober deltok Generalsekretærens spesielle representant (SRSG), Hans Hækkerup, som leder FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK). Hækkerup rapporterte om forberedelsene av valget til en provinsforsamling 17. november og la vekt på iverksatte tiltak for å sikre deltakelse fra minoritetene i Kosovo. Styrket samarbeid mellom jugoslaviske myndigheter og UNMIK er avgjørende i denne sammenheng. I en uttalelse fra presidentskapet oppfordres Kosovo-serberne til å benytte sin stemmerett og at myndighetene i Beograd bidrar til å legger forholdene til rette for dette. Videre forventer Sikkerhetsrådets at også Kosovo-albanere støtter UNMIK og KFORs bestrebelser for å bedre sikkerhetssituasjon og tilrettelegge for retur av Kosovo-serbere som flyktet ut av Kosovo i 1999. Norge la i sitt innlegg spesiell vekt på betydningen av bred valgdeltakelse for å sikre valgets legitimitet, samt at Kosovo-serberne er best tjent med å delta i de nye politiske og administrative strukturene i Kosovo.

Georgia: Abkhasia-konflikten ble behandlet på to møter, hhv. 12. og 30. Bakgrunnen var trefninger og nedskyting av et FN-helikopter i utbryterrepublikken. Fra norsk side er det understreket at begge parter har ansvar for FN-personellets sikkerhet. Norge har oppfordret partene, men spesielt Georgia, til å stanse irregulære, væpnede gruppers aktiviteter.

Øst-Timor: Rådet holdt åpent møte den 31. oktober.Generalsekretærens rapport med anbefalinger om utfasing av UNTAET og etablering av en ny operasjon etter selvstendigheten ble godt mottatt. Det er uenighet i Rådet mht. hvor langt man skal gå i å støtte en slik operasjon, spesielt mht. finansieringen. Norge støttet opp om Generalsekretærens anbefalinger og manet til varsomhet når det gjelder nedjustering av militært nærvær og CIVPOL. Norge minnet også om de oppgaver som står uløste mht. straffeforfølging.

Midtøsten: I forbindelse med de israelske aksjonene inn i palestinske selvstyreområder (A-områder) etter mordet på den israelske turistministeren, kom Midtøsten igjen på Sikkerhetsrådets dagsorden. Rådet samlet seg den 25. oktober om en felles uttalelse til pressen som bl. a. ba Israel umiddelbart trekke sine styrker tilbake fra de palestinske A-områdene. Den palestinske delegasjonen og den arabiske gruppen ønsket i tillegg til uttalelsen også en resolusjon. Et flertall av P-5-landene ønsket en presidentuttalelse. Rådet kom derfor ikke fram til en felles holdning utover uttalelsen til pressen.

Norge har lagt vekt på at Rådet må stå samlet i sin behandling av Midtøstenkonflikten. Et splittet Råd vil kunne forverre situasjonen. Fra norsk side har man igjen understreket at Mitchell-rapportens anbefalinger må gjennomføres snarest.

UNOGBIS: Rådet behandlet 22. oktober den 9. 90-dagers rapport fra FNs kontor i Guinea-Bissau (UNOGBIS). I hht. rapporten er situasjonen ustabil. Striden mellom presidenten og særlig rettsvesenet fortsetter. Situasjonen langs grensen til Senegal er meget spent, noe som påvirker demobiliseringsprogrammet. Sikkerhetsrådet uttrykte bekymring for utviklingen i landet, en viss anerkjennelse av regjeringens bestrebelser for å håndtere problemene, men samtidig at den konstitusjonelle konflikten i landet må løses. Sikkerhetsrådet understreker behovet for internasjonal støtte til Guinea-Bissau.

UNAMSIL: Avvæpning, demobilisering og reintegrering (DD&R) av tidligere stridende er avgjørende for UNAMSILs suksess. Det er positivt at partene skal ha oppnådd enighet om en tidsplan for DD&R-aktiviteter. DD&R-prosessen er gjenopptatt i deler av landet. Norges bidrag til UNAMSIL (3 sivile polititjenestemenn) opprettholdes på nåværende nivå.

UNMEE: På vegne av presidenten i Sikkerhetsrådet utarbeidet Norge en presidentuttalelse om utviklingen i fredsprosessen mellom Etiopia og Eritrea 3. oktober. Uttalelsen gir uttrykk for Sikkerhetsrådets økte frustrasjon over manglende samarbeidsvilje fra partene, og spesielt Eritrea, til å løse operasjonelle spørsmål knyttet til UNMEEs fredsbevarende oppdrag. Som oppfølging sendte Norge deretter en delegasjon til regionen for å avholde samtaler med de to lands myndigheter.

Burundi: Rådet hadde i oktober to møter om situasjonen i Burundi. Hovedfokus var innsettingen av ny overgangsregjering 1. november. Situasjonen i Burundi er spent og de to opprørsgruppene FDD og FNL har fortsatt ikke sluttet seg til Arusha-avtalen eller inngått noen våpenhvile. Rådet har en rekke ganger oppfordret FDD og FNL om å delta i fredsprosessen. Ved utgangen av oktober ble det vedtatt en resolusjon (S.res. 1375) som uttrykker støtte, men ikke noe FN-mandat, til opprettelsen av en multinasjonal sikkerhetsstyrke. Sør-Afrika har stilt med om lag 500 mannskaper til den multinasjonale sikkerhetsstyrken. Ghana, Nigeria og Senegal har lovt å bidra til styrken, uten at dette har konkretisert seg. Norge har gitt uttrykk for vilje til å bidra finansielt til styrken.

Angola: Sanksjonsmekanismens mandat ble etter flere møter vedtatt forlenget med 6 måneder. Norge støttet en forlengelse. Opprettelse av en permanent overvåkingsmekanisme har imidlertid ikke generell støtte i Rådet. Sikkerhetsrådets medlemmene er fortsatt meget bekymret over forholdene i landet, både når det gjelder sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen.

Liberia: Mulig utvidelse av Liberia-sanksjonene ble diskutert i Arria-møte 17. oktober, i Sanksjonskomitéen 22. og 25. oktober og i Rådets konsultasjoner 29. oktober. Anbefalingene fra Komitéens ekspertpanel om å utvide sanksjonene til å omfatte bl.a. tømmer, gummi og Liberias internasjonale skipsregister fikk ingen åpen tilslutning i oktobermøtene, men ble grundig diskutert også utfra et humanitært perspektiv. I diskusjonen om en utvidelse av sanksjonene mot Liberia har en understreket at eventuelle ytterligere sanksjoner må få minst mulig negative humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen. Norge var positiv til å diskutere Ekspertpanelets anbefalinger om utvidede sanksjoner, men vektla betydningen av bred enighet i Rådet.

Somalia: Etter norsk initiativ la Rådet 31. oktober frem en presidentuttalelse med vekt på tiltak for å forsere fredsprosessen, herunder gjennom å forebygge internasjonal terrorisme. Uttalelsen understreker også partenes plikt til å garantere sikkerheten for humanitært personell ikke bare gjelder ansatte i FN, men også Det internasjonale Røde Kors og frivillige organisasjoner. Til grunn for uttalelsen lå generalsekretærens rapport av 11. september vedrørende de humanitære, sikkerhetsmessige og politiske forhold i Somalia. Rapporten anmodet om en omfattende vurdering av sikkerhetssituasjonen. Landene i regionen ble i presidentuttalelsen oppfordret til å spille en konstruktiv rolle ved å respektere totalembargoen mot våpenimport. FN-vedtaket ble omtalt i det internasjonale nyhetsmiljøet, bl.a. Associated Press og the New York Times, med henvisning til Norges initiativ. og bidro til en styrking av uttalelsen i forhold til viktige humanitære spørsmål,

DR Kongo: Rådet hadde i oktober fire møter om situasjonen i DR Kongo. Rådet gav i en uttalelse til pressen vekt på behovet for fremgang i den inter-kongolesiske dialog og bekymring for de stadige kamphandlinger som finner sted i Øst-Kongo. Våpenhvilen langs den demilitariserte sonen overholdes imidlertid i all hovedsak. Regjeringen i DR Kongo oppfordres til å stanse sin støtte til ulike rwandiske og burundiske opprørsstyrker i Øst-Kongo og til lokale militser, Rwanda bes om å avstå fra å styrke opp sitt nærvær i Øst-Kongo, mens opprørsgruppen RCD-Goma bes om å bidra i demilitariseringen av Kisangani. Rådet gav uttrykk for alvorlig bekymring for den humanitære situasjonen i landet og mangelen på respekt for menneskerettighetene, særlig i Øst-Kongo. Rådet oppfordret nok en gang partene til å gå med på frivillig avvæpning og demobilisering av styrker.

MONUC: Rådet mottok medio oktober den 9. 120-dagers rapport om MONUCs virksomhet i DR Kongo. Rapporten gir en detaljert omtale av hva som kreves for at en vellykket DD&RRR-prosess (demobilisering, avvæpning, rehabilitering, reintegrering, gjenoppbygging) skal kunne gjennomføres. Norge, sammen med de øvrige rådsmedlemmene stilte seg bak de fleste av generalsekretærens vurderinger og ikke minst generalsekretærens økte vektlegging av en regional tilnærming til fredsprosessen i DR Kongo. Konfliktene i DR Kongo, Burundi og Rwanda henger nøye sammen og etableringen av velfungerende DD&RRR-programmer vil være utslagsgivende for fredsprosessen. Generalsekretæren foreslo at Sikkerhetsrådet autoriserer MONUC til å innlede fase III i utplasseringen av styrker i DR Kongo. Taket på MONUC-operasjonen forblir uendret: 5537 soldater.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål: Se omtalen av norske initiativ under Sikkerhetsrådets behandling av Afghanistan, Liberia og Somalia

Målrettede sanksjoner: Sikkerhetsrådet avholdt 23. og 25. oktober et åpent møte om målrettede sanksjoner. Rådet drøftet hvordan man kan effektivisere bruken av reiserestriksjoner, våpenembargoer og finansielle sanksjoner for å kunne ramme reelle beslutningstakere og i minst mulig grad sivilbefolkningen. Norge fremholdt at målrettede sanksjoner først kan få den ønskede virkning dersom de effektivt implementeres på nasjonalt nivå og at Rådets oppmerksomhet må vendes mot denne utfordringen i tiden framover. Norge la vekt på at dette vil kreve styrket internasjonalt samarbeid og at den mekanisme som nå er vedtatt som oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 om finansiering av terrorisme, kan tjene som en nyttig modell. Norge gjentok også sin støtte til å opprette en permanent mekanisme for å overvåke gjennomføringen av målrettede sanksjoner."

Behandlingen av Irak-spørsmål: I løpet av oktober fortsatte diskusjonene om reform av sanksjonene mot Irak. Manglende etterlevelse av sanksjonene kan bidra til å svekke FN og Sikkerhetsrådets autoritet. Også hensynet til den irakiske sivilbefolkningen tilsier etter norsk syn fortsatt høy prioritet til arbeidet med en slik reform.

Sikkerhetsrådet forlenget mandatet til UNIKOM (United Nations Iraq-Kuwait Observation Mission), observatørstyrken som overvåker den demilitariserte sonen mellom Irak og Kuwait, med 6 måneder.

Sanksjonskomitéens drøftelser om nye mekanismer for å fastsette prisen på den irakiske oljeeksporten fortsatte.