Patentdirektivet

Patentdirektivet

Direktivet om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser (patentdirektivet) ble vedtatt i EU 16. juni 1998. Frist for gjennomføring i EU var 30. juli 2000. Formålet med direktivet er å stimulere til forskning og utvikling på bioteknologiens område. Et patent gir patenthaveren enerett til kommersiell utnyttelse av den patenterte oppfinnelsen i en tidsbegrenset periode. Patentdirektivet åpner for adgang til patentering av planter og dyr og fremgangsmåter til fremstilling av planter og dyr. Direktivet tar som utgangspunkt at levende og dødt materiale skal likestilles i patentrettslig sammenheng. Dette betyr i praksis at dersom de alminnelige vilkårene for å gi patent er oppfylt, skal det som hovedregel gis patent også på levende materiale. Direktivet forbyr blant annet patentering av mennesker og fremgangsmåter til kloning av mennesker. Derimot kan deler av menneskekroppen (for eksempel et isolert eller bearbeidet gen) patenteres.

Nederland gikk til sak for EF-domstolen bl.a. med påstand om at patentdirektivet må oppheves fordi det er utilstrekkelig hjemlet og i strid med internasjonale avtaler på området. Norge støttet Nederlands søksmål og holdt innlegg under den muntlige høringen 13. februar 2001. Dom i saken forelå 9. oktober 2001. Annullasjonssøksmålet ble avvist på alle punkter, herunder påstanden om at direktivet strider mot Biodiversitetskonvensjonen.

Patentdirektivet er politisk omstridt i Norge. I juni 2000 opprettet regjeringen en embetsgruppe for å vurdere muligheter for tiltak som – i forbindelse med en eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen – kan imøtekomme de hovedinnvendingene som har vært reist mot direktivet i nasjonal og internasjonal sammenheng. Embetsgruppens rapport ble overlevert Justisministeren 2. november 2000 og er offentlig tilgjengelig