Aktuelle saker - januar

Norske prioriteringer – hovedsaker i januar

Afghanistan: Etter at interimsregjeringen tok over, ble revisjon av sanksjonsregimet mot Taliban tatt opp i Sikkerhetsrådet i midten av januar. Fra norsk side viste en til at det var klart behov for justeringer for å sikre at sanksjonene ikke rammet den nye afghanske interimsadministrasjonen. I lys av at Taliban ikke lenger kontrollerer noen del av territoriet, ble sanksjonene justert slik at de relaterer seg til personer tilknyttet Taliban eller al-Qaida/bin Laden. Sanksjonene omfatter nå finansielle sanksjoner, reiserestriksjoner, våpenembargo og forbud mot teknisk assistanse mv. relatert til militære aktiviteter. Sanksjonene er begrensede og målrettede, noe som er i tråd med norsk holdning.

Den 23. januar ble de humanitære aspekter og spørsmålet om gjenoppbygging av Afghanistan tatt opp i Sikkerhetsrådet i en orientering av OCHA og DPA. Norge understreket bl a behovet for giverkoordinering og viktigheten av at afghanerne selv avgjør prioriteringene i bruken av ressursene og leder gjenoppbyggingen av landet.

Sikkerhetsrådet vedtok 20 desember res. 1386, som autoriserer den internasjonale sikkerhetsstyrken for Afghanistan (ISAF). Styrken ble gitt mandat for en 6 måneders periode. ISAF er nå på plass i Kabul og omegn, og Norge bidrar med personell og utstyr. Storbritannia har sagt seg villig til å lede styrken, men vil etter tre måneder overføre dette ansvaret til en ny "lead nation". Situasjonen er under kontroll i Kabul, mens det i store deler av landet for øvrig hersker lovløse tilstander. Karzai deltok i et kort åpent møte i Sikkerhetsrådet 30. januar, hvor han ba om en utvidelse av ISAFs geografiske mandat.

Midtøsten: Sikkerhetsrådet har blitt kritisert for å ikke gi situasjonen i Midtøsten tilstrekkelig oppmerksomhet. Som et svar på denne kritikken er det besluttet at Generalsekretæren skal holde månedlige orienteringer om situasjonen. Den første orienteringen ble holdt 30. januar av FNs Spesialkoordinator Terje Rød-Larsen. Han understreket at den alvorlige situasjonen i regionen er resultat av okkupasjon, vold og økonomisk nød. Spesialkoordinatoren understreket dessuten at anbefalingene i Tenet-planen og Mitchell-rapporten fortsatt må ligge til grunn for det internasjonale samfunnets forsøk på å få partene tilbake til forhandlingsbordet.

Det norske innlegget viste til at Israel ikke hadde utnyttet de tre rolige ukene som hadde fulgt president Arafats tale den 16.desember 2001 til å starte implementeringen av Tenet-planen og Mitchell-rapporten. Israels manglende vilje til reell politisk dialog er en viktig årsak til den pågående krisen. Dialogen om sikkerhet må følges opp av en politisk dialog. En slik dialog må ha som klart mål at den israelske okkupasjonen skal opphøre. Det norske innlegget påpekte også at luftangrep mot palestinske mål, utenomrettslige henrettelser og gjentatte angrep innenfor de selvstyrte områdene må opphøre. Avstengningene av Det palestinske området, kollektive avstraffelser mot det palestinske folket og undergravingen av president Arafats stilling er uakseptabel. Samtidig ble det understreket at palestinske myndigheter ikke har gjort tilstrekkelig for å bekjempe terrorisme og avverge terroraksjoner. Avslutningsvis la man fra norsk side vekt på at det internasjonale samfunn nå må kreve at partene vender tilbake til forhandlingsbordet.

For første gang siden oktober 2001 gav Rådets president etter dette møtet en uttalelse om situasjonen i Midtøsten. I uttalelsen heter det bl a at partene må ta hensyn til den langsiktige effekten av sine handlinger, at Tenet-planen og Mitchell-rapporten må implementeres, og at partene må gjenoppta forhandlingene.

Valg til sanksjonskomitéene og faste undergrupper: I forbindelse med de 5 nye medlemmenes inntreden i Sikkerhetsrådet ble det 4. januar gjennomført valg til de ledige formannskap i Sikkerhetsrådets sanksjonskomitéer og permanente arbeidsgrupper. Fordelingen blant de nyvalgte medlemmene ble som følger; Mexico fikk ansvar for res 1132 (Sierra Leone), Syria ansvar for res. 918 (Rwanda), Bulgaria ansvar for res. 751 (Somalia) og Guinea ansvar for res. 748 (Libya).

Norge ble valgt til formann i den permanente arbeidsgruppen for fredsbevarende operasjoner ved ambassadør Wegger Strømmen. Formannskapet er personlig og er knyttet til arbeidet med å tilrettelegge forholdet mellom troppebidragsytende land (TCC) til FNs fredsbevarende operasjoner og Sikkerhetsrådet. Formannskapet utløper 31. desember 2002.

Norges prioriteringer - Afrika

Vest-Sahara: Generalsekretærens spesialutsending, James Baker, fremla 15. januar en interimsrapport. Den inneholdt en oppsummering av hans aktiviteter siden inneværende mandatperiode ble innledet i november, men gav ikke uttrykk for noen substansiell fremdrift mht. konfliktspørsmålene. Interimsrapporten inneholdt heller ingen anbefalinger. Flere land, deriblant Norge, benyttet anledningen til å hilse velkommen POLISARIOs løslatelse av 115 marokkanske krigsfanger ved årsskiftet, men Norge understreket at alle krigsfanger må løslates umiddelbart uavhengig av den politiske prosessen. Den 29. januar kom FNs juridiske kontor med en betenkning om spørsmålet om Marokkos tildeling av oljeletingskonsesjoner utenfor kysten av Vest-Sahara. I betenkningen heter det at så lenge det dreier seg om leting og ikke utvinning av olje, er virksomheten ikke ulovlig. En eventuell utnyttelse av ressursene må imidlertid være til beste for befolkningen i området.

Guinea Bissau: På grunnlag av Generalsekretærens rapport av 14. desember 2001, ble det avholdt konsultasjoner i Rådet 8. januar. Generalsekretærens rapport understreker den vanskelige innenrikspolitiske situasjonen i landet, som bl.a. er grunnet i President Kumba Yalas økende autoritære tendenser. Det norske innlegget uttrykte først og fremst støtte til FN sin fredsbevarende operasjon, spesielt m.h.t. organisering av nasjonal dialog og forsoningstiltak. Vedrørende den spente grensesituasjonen mellom Guinea Bissau og Senegal, påpekte Norge at selv om de berørte stater har anstrengt seg for å bedre samarbeidet og å sikre situasjonen for sivile i grenseområdet, må ytterligere tiltak iverksettes for å dempe lovløsheten.

Den Sentral Afrikanske Republikk: På grunnlag av oppsvinget i voldsnivået, spesielt m.h.t. konfrontasjonene nær grensen til Chad mellom styrkene til eks-general Francois Bozize og nasjonale styrker, ble det avholdt avholdt konsultasjoner om den Sentral Afrikanske Republikk (SAR) i Rådet 10. januar. Den økte viljen fra afrikanske statslederes side til å involvere seg i konflikten ble hilst velkommen av Norge. Da det økte voldsnivået også kan tilskrives illegal våpenomsetning som følge av krigen i nabolandet den Demokratiske Republikken Kongo (DRC), etterlyste Norge en regional tilnærming til problemet.

Etiopia/Eritrea: På grunnlag av Generalsekretærens rapport om fremdriften i fredsprosessen mellom Etiopia og Eritrea ble det avholdt konsultasjoner i Rådet 8. januar. I lys av at Grensekommisjonens avgjørelse om grensetrekkingen mellom de to land antas å ville foreligge 28. februar, utarbeidet Norge en presidentuttalelse der hovedbudskapet var at partene forutsettes å akseptere kjennelsen fra kommisjonen. I tillegg fikk man fra norsk side innarbeidet en beslutning om at et sendelag fra Sikkerhetsrådet skal besøke de to land før Grensekommisjonens kjennelse foreligger. Norge utarbeidet også mandat for sendelaget, som vektlegger dialog med partene for å finne fram til hvordan det internasjonale samfunn best kan bidra til at fredsprosessen kan videreføres. Sendelaget vil besøke regionen 20.-25. februar og vil ledes av Norges FN-ambassadør, Ole Petter Kolby.

Angola: Det ble den 16. januar holdt en orientering om sanksjonskommiteens arbeid. Det ble gitt en status for sanksjonsarbeidet, med spesiell vekt på en revidert liste over seniormedlemmer av UNITA og deres familie. Det er tre år siden listen ble oppdatert. Det ble bemerket at viktige felter som ulovlig handel med diamanter og våpen ligger utenfor FNs mandat, og at sanksjonenes effektivitet avhenger av at det internasjonale samfunn vil gjøre noe for å stagge denne ulovlige handelen.

Situasjonen i Afrika: I slutten av måneden ble det avholdt en åpen debatt om situasjonen i Afrika, hvor ca 50 land holdt innlegg som bl a berørte utvikling, årsaker til konflikter, forebygging av konflikter, fredsbevaring, demokratibygging, og spredning av håndvåpen. De fleste viet spesiell oppmerksomhet til samarbeidet mellom FN og regionale og sub-regionale organisasjoner på kontinentet. Det var enighet om at et tettere samarbeid var viktig for å håndtere Afrikas problemer. Statssekretær Traavik holdt det norske innlegget, hvor han bl.a. pekte på de konstruktive resultatene man hadde oppnådd i Sierra Leone, i fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea og ved igangsettelsen av en interkongolesisk dialog, hvor FN hadde hatt en tett dialog med regionale organisasjoner som OAU, ECOWAS og SAADC. Traavik hilste velkommen den mer proaktive holdningen fra regionale organisasjoner når det gjaldt konfliktløsning i Afrika, og fremhevet Norges støtte til samarbeidet mellom FN og de regionale organisasjonene i Sikkerhetsrådet.

Norges prioriteringer – fredsbevarende operasjoner

Sierra Leone (UNAMSIL): Rådet diskuterte Generalsekretærens 12. rapport om UNAMSIL og valgene på president og nasjonalforsamling, som er planlagt avholdt 14. mai i år. I rapporten henvises det til at Sierra Leone nå står ved en skillevei, hvor avvæpning av militsene anses for å være fullført og UNAMSIL er deployert over hele territoriet, men hvor det fortsatt er fare for nye uroligheter fram mot valget. Etter en rekke konsultasjonsmøter vedtok Rådet 15. januar res. 1389, som også gir UNAMSIL adgang til å utvide den sivile politistyrken med 30 mann. Norge uttrykte under debatten tilfredshet med den positive utviklingen i Sierra Leone, og meddelte at vi vil stille ytterligere polititjenestemenn til rådighet for FN under valget. Samtidig oppfordret vi Sierra Leones regjering til å sette alle krefter inn på å utvide myndighetenes tilstedeværelse i hele Sierra Leone, og sørge for at det sivile forvaltningssystemet kom på plass snarest mulig.

Prevlaka (UNMOP): Sikkerhetsrådet vedtok den 15. januar en resolusjon om 6 måneders mandatforlengelse av observatørstyrken (UNMOP) på Prevlaka-halvøya. Samtidig ble det uttrykt håp om at det snart vil bli funnet en varig løsning på grensespørsmålet. I likhet med resten av Sikkerhetsrådet, viste Norge til den normalisering som pågår mellom kroatiske og jugoslaviske myndigheter, og gav uttrykk at det nå er opp til partene å bygge videre på denne positive utviklingen i bestrebelsene på å finne en gjensidig akseptabel løsning på Prevlaka-spørsmålet.

Libanon (UNIFIL): Den 28. januar ble det vedtatt en resolusjon som forlenget UNIFILs mandat til 31 juli 2002. Norge understreket i sitt innlegg behovet for å styrke libanesiske styrkers nærvær i Syd-Libanon. Samtidig påpekte Norge problemene med Hizbollah’s manglende respekt for UNIFILS bevegelsesfrihet og Israels overflygninger som skaper unødig spenning i området.

Øst-Timor (UNTAET): I et åpent møte om Øst-Timor 30. januar oppdaterte Generalsekretærens spesialrepresentant de Mello og utenriksminister Ramos Horta rådet om den siste tids utvikling på Øst-Timor. Inntrykket av fortsatt framgang i forberedelsene mot uavhengighet ble bekreftet. Det var full oppslutning blant Rådets medlemmer om å forlenge UNTAETs mandat fram til 20. mai 2002.

Georgia (UNOMIG): UNOMIGs mandat ble 31. januar 2002 forlenget for en ny periode med 6 måneder til 31. juli 2002. Dokumentet som fastlegger grunnprinsippene for maktfordelingen mellom Sukhumi og Tbilisi, og som Vennegruppen ble enig om i desember sist år, vil ennå ikke legges frem for partene. En vil først se om politisk press og den avtalte georgiske tilbaketrekningen fra Kodori-dalen kan endre abkhasernes reserverte holdning til dokumentet.

Arbeidsgruppen om PKO: Den 14. januar ble det avholdt et lukket møte om ny samarbeidsmekanisme i arbeidsgruppen for fredsbevarende operasjoner. Mekanismen ble vedtatt og utgjør det første skritt på veien mot et mer konstruktivt samarbeid mellom Sikkerhetsrådet og bidragsytere til fredsbevarende operasjoner. Konsultasjonsmøtene etablert under res. 1353 vil fortsatt være hovedkanalen for kontakt mellom Sikkerhetsrådet og troppebidragsytere, men de nye mekanismene for kontakt vil ha en supplerende funksjon som gir arbeidsgruppens leder større fleksibilitet mht det videre arbeid.

Norske prioriteringer – øvrige saker i januar

Kosovo: Visegeneralsekretær Guehenno orienterte om utviklingen i Kosovo i åpent SR møte 21. januar. Han innledet med å vise til Generalsekretærens utnevnelse av den tyske diplomaten Michael Steiner som ny spesialrepresentant i Kosovo (SRSG) etter Hans Hækkerup. Den nye SRSG ville lede UNMIK i overgangen fra utøvende til rådgivende funksjoner. Innleggene i rådet understreket behovet for å finne en politisk løsning vedrørende utnevnelse av en president og regjering, slik at det utstrakte selvstyret forutsatt i resolusjon 1244, kan iverksettes. Det norske innlegget la vekt på at det vil være avgjørende at den nye provinsforsamlingen viser vilje og evne til kompromiss og samarbeid på tvers av etniske og politiske skillelinjer. Det ble videre understreket at det primære ansvaret for å fremme toleranse og forsoning, og en forbedret sikkerhetssituasjon, spesielt for minoritetene, ligger hos de nyvalgte lederne.

Anti-terrorisme: Rundt 40 land holdt innlegg i Sikkerhetsrådets åpne møte om anti-terrorisme 18. januar. Det ble uttrykt bred støtte til anti-terrorisme komitèens arbeid og Storbritannias lederskap av denne. Samtidig ble det synliggjort at politiske innspill, bl.a. relatert til konfliktene i Midtøsten og Kashmir, vil skape utfordringer i det videre arbeidet i komitèen. Fra norsk side ble det understreket at innsats overfor andre globale utfordringer, som menneskerettigheter og demokratibygging; også er viktig i kampen mot internasjonal terrorisme. Det ble påpekt at mange land har behov for finansiell og teknisk assistanse til oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 om anti-terrorisme. Norge har tilbudt slik støtte.