Erfaringer med EØS-avtalen; norsk næringsliv og partene i arbeidslivet

• Den opprinnelige ide på slutten av 1980-tallet var å skape et europeisk økonomisk rom, European Economic Space. Denne betegnelsen ble betraktet som vel luftig, og altså endret til European Economic Area. Om endringen bare var en navneendring, eller om det lå reduserte ambisjoner bak, vet jeg ikke. Den gang var det en del krefter som mente at EØS burde bli en tollunion. Jeg tilhører dem som er glade for at EØS ble et frihandelsområde og ikke en tollunion. Tollunionen EU, slik den da så ut, og slik den fortsatt ser ut, er en (av de få) fordelaktige sider ved å stå utenfor EU. Tollunionen er nemlig kjennetegnet ved gjennomgående høyere tollsatser enn de norske, bruk av kvantitative restriksjoner og hundretalls antidumping saker.

• Med de unntak som er nevnt om EØS-avtalens virkeområde, ivaretar EØS-avtalen for de fleste praktiske formål våre økonomiske relasjoner med EU. Dermed er HSH enig i slik det påpekes i stortingsmeldingen, at avtalen i hovedsak har oppfylt forventningene.

• Noen barnesykdommer har det imidlertid vært. Eksempelvis var det et krav om at "EØS" eller "EEA" skulle oppgis som opprinnelsessted, i eksportdeklarasjonen for eksport av varer, og altså ikke slik en gjerne skulle tro; opprinnelsesland. Mange eksportører gjorde feil her, og preferansebehandling ble ikke gitt selv om det var helt klart at varen hadde EØS opprinnelse. Dette er det ryddet opp i, men det tok noen år.

• Det er i løpet av de siste 10 årene inngått en rekke frihandelsavtaler. Dette er selvsagt svært bra, men her forekom også det en kan kalle barnesykdommer. Dette gjaldt manglende adgang til kumulasjon. Utslagene av det var til dels bisarre, men forholdet er brakt i orden.

• En annen gunstig effekt av EØS-avtalen er at den har medført at en del gamle handelsmonopoler er brutt ned. Import og engrossalg av alkohol er kanskje det viktigste. Men som kjent, gjenstår det en hel del her. ESA har vist seg som et nyttig og nødvendig instrument, og HSH deler ikke de innvendinger som er fremkommet mot ESA. Tvert imot, bare tilstedeværelsen av ESA har vist seg effektiv, og bidro trolig til å forsere avviklingen av kravet om opprinnelsesmerking.

• Det er imidlertid en fundamental mangel ved EØS og hele det indre markedet. Et frihandelsområde som EØS, forutsetter en harmonisering av særavgifter og indirekte skatter dersom et slikt marked skal fungere etter intensjonene. Dette er ikke ny viten. Allerede ved gjennomføringen av tollunionen i daværende EEC i 1968, ble dette påpekt. Forholdet ble på nytt understreket i 1985 i hvitboken for etablering av det indre marked. Resultatet av den manglende oppfyllelse av denne forutsetningen, er velkjent; en kolossal grensehandel. I realiteten er dette en kraftig handelshindring. Mange vil naturligvis hevde, med rette, at indirekte skatter ikke er en del av EØS-avtalen, men det spørs om det ikke er det allikevel idet virkningen av slike skatter påvirker handelsmønster og konkurranseforhold.

• Protokoll 3 er omsider på plass. Det er positivt, og det blir spennende å se hva forhandlingene videre vil bringe.

• Til slutt, mens vi er inne på landbruk, hva med artikkel 19? Har det overhodet blitt gjort noe som helst for å oppfylle denne? Så vidt jeg kan se, er heller ikke denne omtalt i stortingsmeldingen i det hele tatt. Hva er grunnen til dette? Hvilke ambisjoner har regjeringen her?

*****

TA/5.5.02.