Mine damer og herrer,

Enten dere tror det eller ei – jeg har gledet meg til å møte dere her i dag. Jeg vet at noen av dere har en oppfatning av meg som ikke akkurat den mest næringslivsvennlige utviklingsminister vi har hatt. Men, tro meg, jeg er overbevist om at vi er avhengige av næringslivet, avhengige av dere, om vi skal greie å nå de ambisiøse målene vi har satt for norsk utviklingspolitikk.

Jeg håper at jeg her i dag vil få fram hvilken spennende agenda vi kan stå sammen om – hvilke muligheter som finnes for dere gjennom deltakelse i det internasjonale utviklingsarbeidet, i samspill med norske myndigheter og andre aktører internasjonalt. Internasjonalisering gir generelt nye muligheter for næringslivet. Dette er de fleste enige om. Jeg er overbevist om at dette også gjelder for det jeg vil kalle "internasjonaliseringen av bistanden".

Fattigdomsbekjempelse

Men før jeg går mer inn på dette, ønsker jeg å sette vår felles innsats i perspektiv. Hovedmålet med vårt utviklingssamarbeid er å bekjempe fattigdom. Det er et mål vi deler med alle de 189 medlemslandene i FN som sluttet seg til Millenniumserklæringen i september 2000. I erklæringen er en rekke såkalte millenniumsmål listet opp. Det handler blant annet om bedre utdanning, likestilling, bedre helse, bærekraftig utvikling og bedre utviklingssamarbeid. Dette er ikke bare et stykke papir. IMF, Verdensbanken, alle utviklingsaktørene vil følge opp. Det aller første målet er det viktigste: Innen 2015 ønsker vi å halvere andelen mennesker som lever på under en dollar om dagen – definisjonen på ekstrem fattigdom. Det gjelder godt over en milliard mennesker. Nesten tre milliarder lever på under to dollar om dagen.

Halvering av den ekstreme fattigdommen er en ambisiøs målsetting som krever målrettet innsats og felles innsats. FN vil holde en stor konferanse i Mexico i mars om finansiering av utvikling, som nettopp handler om oppfyllelse av tusenårsmålene. Neste milepæl er Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling (Rio +10) i september. Dette er viktige skritt.

Noe har vi allerede oppnådd de siste årene. Ett gjennombrudd var gjeldsletteplanen og HIPC. Et annet er utviklingsagendaen fra WTO-møtet i Doha. Et stort lyspunkt er det at flere toneangivende land, i G-7 og ikke minst USA, synes å ha fått en helt ny forståelse for globale sammenhenger og betydningen av internasjonalt samarbeid gjennom FN etter den 11. september. Viktige giverland, som Storbritannia og deres finansminister Gordon Brown, tar nå til orde for å fordoble bistandsoverføringene fra rike til fattige land for å realisere målene. Og flere givere øker nå sin bistand. Nå må vi bygge på dette for å få til resultater for de fattigste.

Behovet for næringsutvikling

Internasjonalt pågår det en meget interessant debatt om utvikling, og om vilkår og forutsetninger for utvikling. En av de mest sentrale forutsetningene er behovet for å skape produktiv virksomhet i de fattigste utviklingslandene for å skaffe folk arbeid og inntekt. Globaliseringen har ulike effekter på ulike land og økonomier. Vi må arbeide for at de fattigste landene blir bedre i stand til å høste fordelene av den stadig mer internasjonaliserte økonomien. En forutsetning for å redusere fattigdom er å skape bærekraftig produksjon og økonomisk vekst. Ja, vi vil faktisk ikke greie å nå tusenårsmålene for bekjempelse av fattigdom uten næringsutvikling, investeringer og økt handel. Det er her dere kommer inn.

De fleste utviklingsland legger økt vekt på markedsløsninger og utvikling av privat sektor. Utviklingslandene blir stadig mer integrert i den globale økonomien, men forskjellene er store. De minst utviklede er nede på en andel av verdenshandelen på under 0,4 pst. Det er en halvering siden 1980 og et meget dystert bilde som vi må gjøre noe med. Mange av de minst utviklede landene står i fare for å bli ekskludert fra den globale økonomien.

Verdens samlede utviklingshjelp utgjør rundt 54 mrd dollar årlig. Direkte utenlandske investeringer til utviklingsland utgjør ifølge UNCTAD mer enn tre ganger så mye. Denne kapitalstrømmen er med andre ord langt større enn bistanden i volum. Derfor holder det ikke å bare fokusere på bistandsvolum. Vi er nødt til å se på investeringer.

Et viktig problem er imidlertid at det meste av investeringene går til noen få land. Afrika sør for Sahara mottar bare 2 pst av kapitalstrømmen til utviklingsland. Det er tankevekkende, når vi også vet at Afrika trenger minst 7 pst årlig økonomisk vekst frem til 2015 for å kunne oppfylle tusenårsmålet om å halvere andelen av befolkningen som lever i fattigdom.

De kapitalstrømmene som må tilflyte verdens fattigste land for at deres økonomiske vekst skal holde tritt med befolkningsveksten er så omfattende at offentlig sektor alene ikke har mulighet til å sørge for dette. Jeg vil legge til at uansett kapitalstrøm så ville ikke den offentlige sektor greie, på egen hånd, å skape utvikling. Vi vil ikke klare å nå målene om fattigdomsbekjempelse – millenniumsmålene – om vi ikke tar utgangspunkt i at utvikling forutsetter et levende og selvstendig skapende næringsliv, i samspill med det offentlige. Dette er bakgrunnen for mitt engasjement.

Norge er en betydelig aktør i internasjonalt utviklingssamarbeid, og det er vi stolte av. Også for næringsutvikling i sør ønsker vi å bli en viktig aktør, og vi må trekke på all den faglige kompetanse vi har for at dette skal lykkes. I det offentlige apparatet har vi kompetanse på mange utviklingsområder, men kompetanse på å skape levedyktige bedrifter, det er det primært næringslivet selv som har. Derfor må norsk innsats for fattigdomsbekjempelse gjennom næringsutvikling i sør bygge på et nært samarbeid mellom vårt offentlige apparat ute og hjemme, og norsk næringsliv ute og hjemme.

Denne regjeringen og jeg som utviklingsminister ser norsk næringsliv som en vesentlig aktør og samarbeidspartner for å få dette til. Det betyr at vi i utgangspunktet stiller oss positive til alle former for samarbeid med næringslivet som vil føre til vekst og utvikling i sør.

NIS-strategien

Den forrige regjeringen Bondevik lanserte i 1999 en strategi for støtte til næringsutvikling i Sør. Hovedintensjonen var å bidra til sterkere innsats nettopp for investeringer, næringsutvikling og arbeidsplasser i Sør, blant annet i forhold til tradisjonell vektlegging av eksport.

Strategien peker ut 9 innsatsområder for norsk støtte. Jeg vil trekke frem tre av disse: Forbedre institusjonell og fysisk infrastruktur; Fremme investeringer i utviklingsland, og spesielt de fattigste; og Bruk av norske ressurser og norsk næringsliv.

Strategien er et godt utgangspunkt for videre norsk satsing på næringsutvikling. Desverre er det blitt gjort altfor lite på dette området siden strategien ble lansert. Vi begynte i min tid, men fikk ikke fulgt skikkelig opp før vi gikk av. Så skjedde det enda mindre. Det ønsker jeg nå å rette på. Vi vil sette fart i oppfølgingen av strategien, slik vi også har signalisert i budsjettet for 2002 fra Samarbeidsregjeringens side. Jeg skal komme tilbake til dette om litt.

Rammebetingelser

La meg først begynne med noe som i utgangspunktet ikke er så operativt for norske bedrifter, men som ikke desto mindre er en sentral forutsetning for næringsutvikling og internasjonale investeringer. Det gjelder stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Erfaringer i alle utviklingsland har vist at rammebetingelsene er av avgjørende betydning for private investorer – enten det dreier seg om utenlandske eller lokale, investeringer av multinasjonale selskaper eller små entreprenører i uformell sektor.

Viktige rammebetingelser omfatter velfungerende politisk og institusjonell tilrettelegging fra statens side, regelverk og kontrollmekanismer mot markedsmanipulering, fravær av korrupsjon og andre overgrep, et fungerende system for registrering av eiendom som ikke forbeholdes de få og privilegerte, faglig kompetanse og utdanning hos befolkningen og, ikke minst, infrastruktur.

Bedring av rammebetingelsene er primært et offentlig ansvar, men det må skje i samspill mellom næringsliv, myndigheter og politikere, og det sivile samfunn. Våre erfaringer innen bilateralt stat-til-stat samarbeid og innen samarbeid med private organisasjoner er et godt utgangspunkt for økt innsats for forbedring av rammebetingelsene for næringsutvikling. Jeg vil gi noen eksempler på vellykket innsats fra norsk side.

For det første er næringsregistrering, eiendomsrettigheter, handelslovgivning og systemer for forvaltning i den forbindelse viktige forutsetninger for næringsutvikling. Det samme gjelder makroøkonomisk forvaltning, finansforvaltning og bekjempelse av korrupsjon. Dette dreier seg om forutsigbarhet og stabilitet. Jeg gjorde kampen mot korrupsjon til en hovedsak da jeg var statsråd sist. Dette vil vi satse sterkt på også i tiden fremover.

Norske institusjoner er med på å utvikle bedre fungerende institusjoner og økt kompetanse i våre samarbeidsland. Riksrevisjonen har siden 1997 drevet on-the-job training i Zambias riksrevisjon. Målet er en autonom og desentralisert etat. Finansdepartementet deltok i fjor høst i Verdensbankens gjennomgang av finansforvaltning i Malawi, og vi ser på muligheten for mer systematisk bruk av Finansdepartementet og dets kompetanse både i slike gjennomganger og i faglig bistand til finansministeriene i enkelte av våre hovedsamarbeidsland. I Sør-Afrika er Brønnøysundregistrene trukket inn i et samarbeidsprosjekt for å få etablert samme type enhetsregister der. NORAD tar også sikte på å få til konkret samarbeid med Økokrim.

Her skal vi imidlertid gjøre langt mer og ikke minst en vesentlig mer systematisk innsats i samarbeid med andre land.

For det andre har vi god erfaring i å bistå samarbeidsland med naturressursforvaltning. Norske forvaltningssystemer innen områder som energi, skog, petroleum og fiskerier er anerkjente internasjonalt, og bistand fra NVE, Oljedirektoratet, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet er etterspurt i våre samarbeidsland.

Slikt institusjonssamarbeid har ført til økt engasjement også fra næringslivsaktører. I Nepal og Laos har NORADs og NVEs innsats for eksempel bidratt til økte private investeringer innen energisektoren. I Mosambik har bistand til forvaltning av petroleumressurser tydelig ført til økt interesse fra private investorer.

I flere tilfeller har institusjonelt samarbeid med myndighetene i utviklingsland innenfor sektorer som energi og vannkraft, petroleum, tele og vei lagt forholdene til rette for næringslivssamarbeid med god utviklingseffekt. Et eksempel er Tanzania, der norsk bistand innen veisektoren har lagt grunnlaget for etableringen av Veidekkes heleide datterselskap, Noremco, som har 3000 lokalt ansatte. Det dreier seg altså om lokale arbeidsplasser. Siden de lokalt ansatte ikke får den nødvendige kompetansen gjennom utdanningssystemet, driver Noremco løpende opplæring. Det er blitt sagt at den viktigste kompetanseoverføring til utviklingsland går fra bedrift i nord til bedrift i sør. Det er iallfall et meget viktig bidrag.

Norfund

Et hovedpoeng i NIS-strategien er å stimulere til økte investeringer og flere arbeidsplasser i utviklingslandene. Her føler jeg at vi har kommet relativt godt i gang. Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, som ble etablert for bare 4 år siden, har nå en forvaltningskapital på 1,5 mrd kroner. Dette illustrerer at Regjeringen mener alvor med å legge forholdene til rette for investeringer i utviklingslandene.

Fondet hadde ved utgangen av 2001 foretatt 31 investeringer, hvorav omtrent halvparten har vært i partnerskap med norsk næringsliv. Det er med andre ord plass til flere prosjekter fra norsk næringsliv. Dette er jeg sikker på at Lindøe vil komme inn på i sitt innlegg senere i dag. Meg bekjent har Norfund aldri sagt nei til et prosjekt som er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

En av fondets investeringer i Afrika er Jiffy Kenya, hvor første fase med ca. 15 ansatte allerede er i gang utenfor Nairobi. Selskapet forsyner den sterkt voksende hagebruksnæringen i regionen med komprimerte vekstbriketter laget av kokosstøv. Her bidrar man ved hjelp av enkel norsk teknologi og en investering på 8 mill kroner, hvorav knappe 3 mill fra Norfund, til økt lokalt innhold som samtidig vil kunne styrke den internasjonale konkurranseevnen til regionens blomsterindustri. Produksjon og pakking foregår lokalt, og ekspansjon er allerede under planlegging.

I løpet av det siste året har Norfund etablert et strategisk samarbeid med det britiske Commonwealth Development Corporation (CDC) som har vært på banen i 50 år. Gjennom det felles selskapet Aureos Capital forvalter Norfund ytterligere 1,6 mrd kroner på vegne av andre investorer. Det bedriftsnettverket som dette innebærer, 115 bedrifter med 55.000 ansatte, åpner også for interessante muligheter for norsk næringsliv. Jeg oppfordrer dere til å ta kontakt med Norfund for nærmere informasjon og samarbeid!

Markedsadgang

Det er en nær sammenheng mellom næringsutvikling, investeringer og handel. Handel inngår som en sentral del av NIS-stategien og Sem-erklæringen. Også her er samarbeidet mellom myndighetssiden og næringslivet sentralt. Vi på vår side søker å legge til rette for gode rammebetingelser både på importsiden i Norge og på eksportsiden fra utviklingslandene.

Norge har etter siste GATT-runde hatt en av de mest liberale ordninger for import fra utviklingsland. Nå har vi gått enda et skritt videre, i fellesskap med EU-landene: Fra 1. juli i år vil vi ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra de minst utviklede landene. Vi vil også øke vår støtte til tiltak for å bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse i våre samarbeidsland slik at de blir i stand til å produsere varer som forbrukerne i Norge og andre land vil kjøpe. Dette gir nye muligheter for engasjement fra norsk næringsliv. Norske bedrifter og importører har viktig kompetanse som utviklingslandene kan dra nytte av. Bedriftene kan gi adgang til viktige markeder, overføre kompetanse og teknologi, og også inngå mer forpliktende samarbeid i form av investeringer og etableringer. Målet må være å bidra til større eksport fra utviklingslandene til det internasjonale, og det norske, markedet. Dette legger NIS-strategien opp til, og dette skal vi følge opp.

Vi har flere positive eksempler på vellykket samarbeid på handels/næringsutviklingsområdet. Blant annet har tekstilbransjen lykkes i å etablere arbeidsplasser og produksjon ute som har gitt positive ringvirkninger i utviklingslandet selv, samtidig som det har sikret bedriften økte markedsandeler i vårt eget marked.

"Internasjonalisering" av bistanden

Markedene er internasjonale. Globalisering medfører internasjonalisering, ikke bare av næringslivet, men også av viktige deler av samfunnslivet. Dette fører til omstillinger, og det har ført til endringer også på utviklingsområdet. Vi legger nå mye større vekt på internasjonale rammevilkår, på gjeld, handel og investeringer. Vi ser også det vi kan kalle en "internasjonalisering" av bistanden. Selv om bistand er en internasjonal virksomhet har den ofte vært nasjonalt orientert og fokusert på nasjonale aktører. Dette er nå i ferd med å endre seg i alle sentrale giverland. Internasjonale givere ønsker å gå sammen i store og mer slagkraftige programmer. Målet er at virksomheten skal koordineres og harmoniseres under partnerlandets lederskap. Fusjonering er et velkjent uttrykk i næringslivskretser. På mange måter er det en form for fusjoneringsprosesser som nå er på gang. Det gir stordriftsfordeler og større effektivitet. Vi får mer ut av hver krone.

Internasjonaliseringen av bistanden medfører omstillingsprosesser for oss alle, NORAD ikke minst, men også norske næringslivsaktører. Disse trendene fanget vi delvis opp i NIS-strategien, med føringer for omlegging av de tradisjonelle næringslivsordningene.

På bakgrunn av at bundet bistand er dokumentert mindre effektiv enn ubundet bistand, anbefalte også OECD i fjor sine medlemsland å avbinde bistand til de minst utviklede landene. Avbinding innebærer at bistand ikke lenger skal gis under forutsetning av at midlene skal bindes til kjøp av varer og tjenester fra giverlandet. Denne anbefalingen følger vi opp fra Norges side.

Omleggingen innebærer først og fremst en forenkling av virkemiddelapparatet, blant annet tilskuddsordningene. Den klargjør ansvars- og rollefordelingen mellom NORAD og Norfund. Alle ordninger knyttet til investeringer på kommersielt grunnlag er nå samlet i Norfund. NORAD har ansvaret for tiltak knyttet til å bedre rammebetingelsene for næringsutvikling og har hovedansvaret for tilskuddsordninger. I tillegg skal ordningen med blandede kreditter gjøres ubundet, slik Stortinget har vedtatt.

For Norges vedkommende vil avbindingsvedtaket omfatte NORADs næringsutviklingsordninger. Dette betyr blant annet at vi innfører en ny ordning for ubundne blandede kreditter. Forskjellen fra de gamle blandede kredittene er at alle prosjekter nå skal legges ut på internasjonalt anbud.

Jeg har stor forståelse for skepsisen til å innføre en slik ubundet ordning med blandede kreditter så lenge GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland ikke er operativ. Det har derfor ikke manglet på engasjement i denne saken fra min side. Dette innebærer i realiteten en konkurranseulempe for norske bedrifter. La meg derfor få understreke at dette er en viktig sak og at Regjeringen her skal finne en løsning. Det at det ikke var mulig å få det til under budsjettbehandlingen i høst rett etter regjeringsskiftet, med svært stramme tidsrammer, håper jeg det finnes forståelse for. Vi tar imidlertid sikte på å få saken i orden i løpet av våren.

Ubundne blandede kreditter vil derfor i første omgang kun bli gitt til land som kan garanteres over GIEKs alminnelige ordning, siden særordningen ikke er operativ. Jeg forutsetter selvsagt at disse prosjektene blir lagt ut på internasjonalt anbud. De land som er aktuelle mottakere av blandede kreditter og som kan garanteres over den alminnelige ordningen er blant andre Kina, Indonesia, Vietnam, Sør-Afrika, India, Botswana, Sri Lanka og Namibia.

Avbinding vil for mange lands vedkommende ha langt større omfang enn for Norge, fordi de pr. i dag har langt høyere andel bundet bistand. Anbefalingen omfatter blant annet budsjettstøtte, gjeldsettergivelse, sektor- og multisektorprogrammer, investeringsprosjekter, importstøtte, kommersielle servicekontrakter og investeringsrelatert faglig bistand. Med andre ord, debatten foregår i alle land. Dette er ikke så dramatisk som det kan høres for oss. Så mye som 95 pst av norsk bistand er for lengst avbundet.

Med den omleggingen som nå skjer i internasjonal utviklingspolitikk og internasjonaliseringen av bistanden, var det nødvendig å tilpasse virkemidlene til en ny virkelighet, også i forhold til næringslivet. Jeg er fullt klar over den bekymring norsk næringsliv har uttrykt over den nye virkeligheten som dette medfører. Norsk næringsliv ønsker stabile rammebetingelser for å engasjere seg i utviklingsarbeidet, og er lite begeistret for dramatiske endringer. Det har jeg forståelse for. Nå er imidlertid endringen her. Og nå gjelder det å skape et klima som gjør det attraktivt å delta i dette viktige arbeidet, å bekjempe fattigdom og bidra til økonomisk vekst, nettopp fordi norsk næringslivs kompetanse og investeringskapasitet er en stor ressurs.

Dersom våre næringslivsaktører mestrer omstillingene raskere, vil vi også være mer konkurransedyktige når det internasjonale bistandsmarkedet nå åpnes.

Så langt jeg har klart å bringe på det rene akter OECD-landene med svært få unntak å følge opp anbefalingen. I tillegg skal OECD overvåke oppfølgingen fra medlemslandenes side, både gjennom rapporteringsordninger og landeksaminasjoner. Når det gjelder status i OECD, iverksatte Storbritannia sitt vedtak om å avbinde all bistand til alle utviklingsland allerede 1. april 2001. Også Irland, Belgia, Luxembourg, og mest sannsynlig Sverige akter å gå lenger enn anbefalingen og, i likhet med Norge, avbinde til alle utviklingsland. For Nederlands vedkommende er all bistand med unntak av ett program avbundet. Sveits har allerede i flere år praktisert ubundet bistand til de minst utviklede landene. Vi har fått opplyst at avbinding av bistand til MUL er under planlegging eller iverksettelse også i Tyskland, Canada, USA, Italia, Australia, Hellas, Portugal, Østerrike, Frankrike, Spania og langt på vei også Finland.

Kjære venner, jeg tror oppriktig at det her vil ligge store muligheter for norsk næringsliv. Selvfølgelig blir det ikke lett. Konkurransen blir tøff. Men vi har bedrifter som er gode nok til å nå opp i åpen internasjonal konkurranse.

OECD-landenes avbinding vil åpne nye markeder for dere, for norsk næringsliv. Det er ikke slik at norske bedrifter kun vil få tilgang til leveranser finansiert med andre lands eksportkredittordninger, men til alle bistandsfinansierte prosjekter til de fattigste landene. Det betyr at de nye markeder som åpner seg vil by på muligheter også for andre bedrifter enn de som tradisjonelt har vært involvert i blandede kreditter.

Alle bistandsfinansierte prosjekter av en viss størrelse til de minst utviklede landene skal fra 1. januar 2002 notifiseres til OECD. Det vil si at på en egen side på Internettet, den såkalte "bulletin board", vil det ligge en oversikt over alle prosjekter som legges ut på anbud fra OECD-land. Det er likevel ingen grunn til å være naiv. Skal norske bedrifter kunne konkurrere, må konkurransen skje på like vilkår. Dette ønsker vi å bidra til også fra norske myndigheters side. Vi ønsker å bidra gjennom ulike tiltak:

Punkt 1. Vi vil ta initiativ internasjonalt når det gjelder utforming av anbud. Dette vil gjelde med multilaterale givere, andre bilaterale givere og våre egne samarbeidsland. Fra norsk side ønsker vi at anbudsdokumentene skal stille krav til miljøstandarder, sosiale forhold og arbeidernes rettigheter. Såkalt ’dumping’ på disse områdene bør ikke komme som et resultat av avbindingsvedtaket. Dette kommer jeg til å engasjere meg sterkt i.

Punkt 2. Norske bedrifter trenger i en del tilfeller drahjelp i en slik internasjonal konkurranse. Dette ønsker vi å bidra til. Det vil bli etablert en egen norsk database som skal inneholde informasjon om alle norskstøttede prosjekter som skal legges ut på anbud samt lenker til relevante internasjonale nettsteder og til OECDs "bulletin board". Denne databasen blir å finne på NORADs hjemmesider. På dette grunnlaget kan norske bedrifter finne attraktive prosjekter, og her finner vi også en ny rolle for Norges Eksportråd.

Punkt 3. Vi vil mer systematisk bygge på de erfaringene man har gjort seg i de tre pilotlandene i Strategien for næringsutvikling i Sør. Det er blitt gjennomført landspesifikke analyser for å identifisere potensiale og hindringer for næringsutvikling. Det er blitt utarbeidet egne handlingsplaner for arbeidet med næringsutvikling i disse landene. NORAD har nylig levert en evaluering av arbeidet i pilotlandene. Dette bør gi nyttig innsikt i hvordan vi best kan utvide og utvikle arbeidet med næringsutvikling til andre samarbeidsland.

Punkt 4. Jeg ønsker å sette i gang en systematisk gjennomgang av alle våre hovedsamarbeidsland i forhold til næringsutvikling. Jeg ønsker å identifisere flaskehalser og muligheter for næringsutvikling i form av en bransjevis gjennomgang. Her skal vi identifisere områder hvor Norge og norske aktører kan bidra og har komparative fortrinn. Jeg vil at vi spesielt skal se på mulighetene for å nyttiggjøre kompetanse og ressurser i norsk næringsliv. Og jeg inviterer næringslivet med i arbeidet med å få identifisert de virkelige mulighetene, og de virkelige flaskehalsene. I neste omgang kan det så bli aktuelt å ta for seg andre samarbeidsland.

Samarbeidet mellom offentlig og privat sektor

Det er en felles utfordring for næringslivet og oss på offentlig side å involvere norsk næringsliv i norsk og internasjonalt utviklingssamarbeid på en mest mulig konstruktiv og produktiv måte. Grunnlaget må være et godt løpende samarbeid både her hjemme og i felten.

Godt samarbeid kan ikke vedtas – det må skapes. Vi må finne de rammer og former for dette samarbeidet som gjør at vi kan møte utfordringene som vi til enhver tid står overfor. La meg være konkret i seks punkter:

For det første - Som politisk premissleverandør for utviklingspolitikken ute og hjemme, vil naturligvis Utenriksdepartementet ha en viktig rolle i forhold til norsk næringsliv. For å styrke departementets utviklingspolitiske samarbeid med næringslivet har jeg opprettet en ny enhet for handel og næringsutvikling i sør, NIS-enheten, i Utviklingspolitisk avdeling i departementet. Enheten består i første omgang av to spesialrådgivere og en konsulent og vil være den døren dere kan banke på når dere trenger hjelp og samarbeid. Den skal blant annet ivareta samarbeidet og kommunikasjonen med næringslivets organisasjoner og med bedrifter om alt som gjelder næringslivets deltakelse i norsk og internasjonalt utviklingssamarbeid. Altså: én dør. De blir også våre representanter i de ulike samarbeidsordninger og fora. Deres dører vil være åpne, og jeg utfordrer næringslivet til en nær og løpende dialog med departementet, som jeg også selv vil følge nøye med i.

For det andre – Jeg vil invitere norske bedrifter til dialog om virkemidler i en ny virkelighet. Hva skal til for at norsk næringsliv vil finne det attraktivt å investere og engasjere seg i våre samarbeidsland? Hvilke typer virkemidler ville gjøre det mer attraktivt å investere i disse landene, fremfor i andre land? Omstillinger kan også åpne muligheter, nye muligheter for å tenke kreativt. Det ønsker jeg å invitere dere til.

For det tredje – samarbeidet med Norges Eksportråd. Eksportrådet har i mange år arbeidet aktivt i utviklingssammenheng. Det er viktig at vi i fellesskap utnytter den kompetansen og det apparatet Eksportrådet har. Med det nye bistandsmarkedet som ser ut til å åpne seg, trengs også et aktivt Eksportråd som kan bistå norske bedrifter i konkurransen om kontraktene. Næringslivet vil ha en viktig rolle når det gjelder utformingen av Eksportrådets arbeid også på dette feltet. Utenriksdepartementets apparat både ute og hjemme er innstilt på å samarbeide nært med såvel Eksportrådet som bedriftene om dette.

For det fjerde- Norfund er opprettet for å bidra med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Høy risiko er et hinder – det vet dere best av alle – for å få bedrifter til å engasjere seg i næringsvirksomhet i sør. Derfor spiller Norfund en viktig rolle for flere norske bedrifter – ikke for å eliminere bedriftenes risiko, men for å bidra i risikovurderingen og dele både risiko og eventuell gevinst med dere.

Etterhvert som både fondets kompetanse og forvaltningsportefølje utvikles kan det være grunnlag for å se på nye tiltak og arbeidsformer. Bedriftene, som fondets brukere, vil være de beste til å gi oss tilbakemeldinger om fondets virksomhet i forhold til sine interesser.

For det femte - Næringslivet og næringslivets organisasjoner er en kompetansebase for norsk utviklingssamarbeid om næringsutvikling i sør. NHO har i mange år deltatt aktivt i samarbeid om utvikling, både på egen hånd og sammen med NORAD og departementet. Vi er nå inne i en prosess med NHO for å finne en ordning som legger et bedre permanent grunnlag for dette samarbeidet. Det skal opprettes et sekretariat for utviklingssaker i NHO, og dette initiativet synes jeg er svært positivt. Den konkrete utformingen og funksjonen av dette vil bli avklart i nær framtid. Jeg stoler på at norsk næringsliv vil være med og bidra til at et slikt sekretariat blir brukt og blir en suksess.

For det sjette - Som ledd i oppfølgingen av Strategien for næringsutvikling i sør ble det sommeren 1999 opprettet et Forum for næringsutvikling i sør. Det har hatt fire møter så langt – på tre år. Det er mitt inntrykk at forumet ikke helt har funnet sin form og funksjon. Dette bør være et sentralt tiltak, fordi vi trenger et bredt forum for meningsutveksling mellom alle interesserte parter. Jeg håper at forumet i fremtiden i langt større grad vil være en arena for dialog. Jeg ser frem til et forum med skarpere fokus og håper at dere som sitter her i dag ønsker å bidra aktivt med deres kompetanse innenfor næringsutvikling. Jeg ser også for meg at resultatene av de landgjennomgangene vi nå skal foreta av våre samarbeidsland og dialogen om nye virkemidler kan være aktuelle temaer for møter i forumet.

Den operative delen av utviklingsarbeidet foregår i felten i utviklingslandene, og samarbeidet om næringsutvikling skal til syvende og sist iverksettes der. Derfor er det viktig at våre representanter i felten - det gjelder både UD, NORAD, Eksportrådet og næringslivet - samarbeider godt. Dette ønsker vi å bidra til.

Utenriksdepartementet og NORAD har det største uteapparatet på offentlig side, men næringslivet har egentlig et enda større uteapparat. Bare Det Norske Veritas alene har flere kontorer i flere land med flere ansatte enn hele den norske utenrikstjenesten, som ett eksempel. Derfor er det å kunne utnytte det totale norske uteapparatet en stor utfordring. Samarbeidet mellom ambassadene, Eksportrådet og næringslivet ute fungerer etter det jeg vet bra, men her er det åpenbart mer å hente både med hensyn til konkret samarbeid og informasjonsutveksling.

Jeg er sikker på at vi alle kan bli bedre til å "tenke integrert". I en ny virkelighet som innebærer at OECD-landene avbinder sin bistand blir dette viktigere enn noensinne. Her vil institusjonssamarbeid, utviklingssamarbeid og næringsutvikling kunne løpe sammen. Vi må også legge mye større vekt på å se muligheter også for norsk næringsliv innenfor andre lands bistandsprosjekter. Dette vil utenrikstjenestens og NORADs folk få pålegg om. Næringslivet har et større apparat ute enn oss. Derfor vil informasjonsutveksling mellom bedrifter også være avgjørende.

Konklusjoner

Spørsmålet var: Kan norsk næringsliv bidra til økonomisk vekst i utviklingslandene? Svaret er selvsagt ja. Mange norske bedrifter har allerede gitt viktige bidrag i mange land, og fortsetter å gjøre det. Men jeg vil gå lengre og si at norsk næringsliv kan bidra mer dersom vi styrker samspillet oss imellom, og dersom vi våger å tenke nytt og større omkring våre muligheter i et internasjonalt marked.

Dessuten har norske bedrifter et viktig konkurransefortrinn. Dere er ofte mer villige til å ivareta sosial ansvarlighet, arbeidsstandarder, miljøhensyn og menneskerettigheter enn bedrifter i de fleste andre land. Dette er ikke bare et konkurransefortrinn, men noe som i seg selv kan bidra til større utviklingseffekt for landene i sør. Så må vi sørge for at det blir et konkurransefortrinn også i praksis.

Norske bedrifter har mye å tilføre også på forvaltningssiden, noe som har stor betydning for arbeidet med å utvikle lokal næringsvirksomhet. Dårlige rammebetingelser hindrer næringsutvikling i mange utviklingsland. Dette skal NORAD fokusere på og de skal informere om sitt engasjement, om fremskritt som blir gjort og problemer som blir løst i konkrete land.

Rammebetingelsene for næringsvirksomhet kan påvirkes av bedriftene selv og deres organisasjoner. En organisasjon som NHO kan derfor bidra positivt blant annet ved å bygge opp tilsvarende organisasjoner i samarbeidsland, organisasjoner som i sin tur kan forbedre mulighetene for næringsutvikling. Dette er en av grunnene til at vi har ønsket det nye sekretariatet. Her har selvsagt også arbeidstakerorganisasjonene en viktig rolle.

Investeringer er viktig for å skape utvikling. Jeg oppfordrer til et enda sterkere samarbeid mellom norske bedrifter og Norfund. Bruk de mulighetene som ligger i Norfund, både rent finansielt og som et kompetansesenter og en nettverksbygger. For eksempel burde de investeringsfondene som Norfund bidrar til å bygge opp både regionalt og nasjonalt gi muligheter for et bredt spekter av norske bedrifter.

Avbindingsvedtaket i OECD gir muligheter i nye bistandsmarkeder. Vi har tro på at dere snart vil kunne delta aktivt i et internasjonalisert marked for utvikling og fattigdomsbekjempelse, et marked som langt vil overgå det som tidligere var å hente innen norske støtteordninger på bistandsfeltet. På myndighetssiden vil vi følge opp gjennom fortløpende informasjon og innsats i blant annet OECD for å sikre bred og rettferdig iverksettelse av fjorårets avbindingsvedtak.

Jeg vil konkret styrke samarbeidet med næringslivet og ønsker alle berørte aktører velkommen til Utenriksdepartementets egen NIS-enhet, til NORADs avdeling for sivilt samfunn og næringsutvikling, til Næringslivets nye sekretariat for utviklingsspørsmål, til å bruke Norges Eksportråd og til å delta i et revitalisert Forum for næringsutvikling i sør.

Kjære alle dere i næringslivet som interesserer dere for utvikling og bistand. Jeg betrakter dere som viktige allierte i kampen mot fattigdommen. Jeg håper dette har kommet klart fram i dag. Jeg vet at vi har forskjellige perspektiv, resultatkrav og virkemidler, men jeg håper dere også kan se meg og hele Regjeringen som en alliert og en samarbeidspartner.

Min visjon er en verden uten fattigdom. Jeg vet at det er mange blant dere som deler denne overordnede visjonen, og det er jeg glad for. Men jeg er altså ikke noen prinsipiell motstander av profittmotivet, heller, om noen skulle tro det. Ønsket om å tjene penger og ønsket om å skape forbedringer i samfunnet går hånd i hånd i de beste bedriftene. Da er det bare logisk at vi får til et godt samarbeid mellom næringsliv og myndigheter, et samarbeid som innretter seg dynamisk til den nye internasjonale virkeligheten og de nye, betydelige mulighetene den bringer.

Får vi til dette, er jeg sikker på at det beste fortsatt ligger foran oss! Vi har 50 års innsats bak oss for utvikling. Dette skal vi markere skikkelig i jubileet i år. Og så tar vi fatt på de neste 50 årene, i samarbeid med næringslivet, og arbeidet for å nå tusenårsmålene.

Takk for oppmerksomheten.