Historisk arkiv

Innledning ved åpningen av utstillingen "Palestinske barns drømmer "

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Oslo, torsdag 17. januar 2002

Innledning ved åpningen av utstillingen "Palestinske barns drømmer "

Kjære venner,

Jeg er veldig glad for å få muligheten til å delta på åpningen av denne utstillingen om "Palestinske barns drømmer". Den retter søkelyset mot en gruppe mennesker som mange lett glemmer når tv-kameraene ruller og storpolitikken står i høysetet – nemlig barna. En gruppe som vi kanske helst vil slippe å tenke på, fordi det gjør vondt inne i oss.

Norske barn – de fleste av dem, tegner helst seg selv, smilende, omgitt av familien, med fjell og skoger, sol og snø, husdyr og blomster. Det er en helt annen virkelighet vi får innblikk i gjennom denne utstillingen.

Disse barna vokser opp som vitner til en av verdens hardeste og mest seiglivete konflikter. De siste 16 månedene har situasjonen i Israel og de palestinske områdene blitt ytterligere forverret, og barna på begge sider opplever grusomheter som tilskuere på første rad. Dette er enda en ny generasjon av intifada’ens barn, som vokser opp med vold, og selv lærer at vold er en politisk ytringsform – kanskje den eneste de har – for å protestere mot håpløsheten.

Verden over ser vi at krig og konflikt i stadig større grad rammer sivile. Og barna er de som rammes hardest. Barn blir i økende grad direkte involvert i krigens grusomheter. Ikke bare gjelder dette synlige skader barn i konfliktområder blir utsatt for. De psykiske virkningene kan ikke måles, men de er ofte vanskeligere å behandle.

I bistandsarbeidet er det viktig å huske på at barna er aktører med egne rettigheter. Barn er ikke bare objekter for veldedighet. Derfor har barna også fått sine rettigheter nedfelt i en egen FN-konvensjon. Barns oppvekstvilkår og barns rettigheter, i Norge og internasjonalt, er høyt prioriterte satsingsområder for Regjeringen.

En av disse rettighetene er barnas rett til deltakelse. Barn har rett til å bli hørt. De har rett til å få gi uttrykk for sitt syn i saker som berører dem. Og de har rett til å få gi uttrykk for sine opplevelser av den situasjonen de lever under.

Fordi barna representerer fremtiden må de ha rett og mulighet til å bestemme hvordan denne fremtiden skal se ut. Derfor er barns deltakelse også et virkemiddel for demokratiopplæring. Barns synlighet og mulighet for deltakelse blir dermed et mål på utvikling.

Det er Norges Handikapforbund som arrangerer denne utstillingen. La meg få si at i vårt bistandsarbeid har samfunnets svakeste den største oppmerksomheten. Vi satser derfor spesielt på arbeid for barn med funksjonshemming og barn i konfliktområder.

De funksjonshemmete er ofte blant de fattigste av de fattige. Derfor vies de spesiell oppmerksomhet innen en utviklingspolitikk som har fattigdomsbekjempelse som hovedmål. For de funksjonshemmete er sosial integrering helt vesentlig. Det betyr rett til likestilling, rett til tilgjengelighet av offentlige tjenester og rett til medbestemmelse.

Vårt arbeid for funksjonshemmete er basert på "Plan for arbeidet med mennesker med funksjonshemming i bistanden" som jeg selv hadde gleden av å godkjenne som utviklings- og menneskerettighetsminister i 1999. I planen heter det at vi skal ta særlige hensyn til mennesker med funksjonshemming i vårt nødhjelpsarbeid. Dette er nå retningsgivende for vårt samarbeid med utviklingsland og internasjonale organisasjoner. I lys av dette synes jeg det er spesielt gledelig at årets TV-aksjon vil gå til Atlas-alliansen og deres arbeid for funksjonshemmete i mange land.

Bistand til barn utsatt for væpnet konflikt har lenge hatt høy prioritet i Norge. Norge var blant de første til å signere tilleggsprotokollen om barn i væpnet konflikt, som ble vedtatt av FNs Generalforsamling i mai 2000. Også for den nye regjeringen er barn i konfliktområder og deres kår og rettigheter et sentralt satsningsområde.

Arbeidet for barn rammet av konflikt har generelt tre dimensjoner: Konfliktforebygging, størst mulig vern av barna i konflikten, og rehabilitering når forholdene gjør det mulig eller konflikten er over.

I hele denne prosessen er skolegang og aktiviteter i lokalmiljøet viktige virkemidler. Utdanning øker individets og samfunnets kompetansenivå, og skolen bidrar til å gi barnas liv økt stabilitet. Norge legger derfor stor vekt på å bidra til utvikling av et godt og stabilt skolesystem i områder rammet av konflikt. Dette er også prioritert i vår bistand til Palestina.

Barn som vokser opp i konfliktområder bærer ofte på fryktelige opplevelser. Barna trenger arenaer for psykososial rehabilitering. Det er derfor viktig at barna har sosiale aktiviteter og møtesteder i nærmiljøet der de gjennom samhandling med andre kan bearbeide sine opplevelser. Norges Handikapforbunds lokalbaserte rehabiliteringsprogram er et godt og vellykket eksempel på denne type tiltak.

For barn er det ofte vanskelig å uttrykke sine følelser og tanker med ord. Men barn er kreative vesener. Nettopp derfor blir tilgang til en kreativ arena så viktig for barns bearbeiding av traumatiske opplevelser. Gjennom musikk og drama, eller som her gjennom tegning og maling, kan barn finne en virkningsfull uttrykksform. Barns kreative uttrykk er også et middel til deltakelse. Det er vår plikt å ta deres uttrykk på alvor og ta hensyn til deres meninger i vårt bistandsarbeid.

Vi som ønsker å hjelpe og støtte disse svakeste barna står overfor store utfordringer. Det kreves stor innsats og et godt samarbeid både her hjemme mellom de frivillige organisasjonene og det offentlige, og på den internasjonale arena.

Vi må alle gi støtte til en global satsning på de svakeste barna - barn med både fysiske og psykiske sår etter nære opplevelser av krig og konflikt. Gjennom barnas øyne kan vi i denne utstillingen få innblikk i deres tanker. La oss benytte denne sjansen til å oppleve inntrykk fra en verden fjern fra vår egen til å få inspirasjon til økt innsats.

Tegningene i denne utstillingen er tankevekkende innblikk i de palestinske barnas hoder. De viser sorg og redsel, men også positive tanker om fred, lek og håp for fremtiden. I de vanskelige tidene Midtøsten gjennomgår nå, er det nok dessverre redselen, raseriet og håpløsheten som dominerer. Det er ikke en himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser og regnbuer disse barna skildrer.

Norge har et sterkt engasjement i fredsprosessen i Midtøsten. Denne utstillingen minner oss på hva det hele egentlig handler om. Det handler om fremtiden, det handler om barna, for det er barna som er fremtiden. Vi må gjøre det vi kan for at også de palestinske barna skal få en himmel full av stjerner.

Jeg vil gjerne få takke arrangørene for invitasjonen og for å ha gjort denne utstillingen mulig. Det er med stor glede jeg erklærer utstillingen for åpnet.