Sjekkes mot fremføringen

Mine damer og herrer,

Utviklingen av Norges forhold til Russland, er en hovedprioritering i norsk utenrikspolitikk.

Derfor er det ekstra hyggelig at så mange, faktisk mange fler enn forventet, har meldt seg til dette formiddagsseminaret. Fremmøtet bekrefter den store interessen for - og ofte også praktisk engasjement i – vårt store naboland. Nettopp denne folk-til-folk kontakten viser at vi har nådd langt i målene for samarbeidet. Også for ambassadør Kvitsinsky må det varme at så mange nordmenn har et oppriktig engasjement for det landet han representerer.

Mange av dere deltok under Utenriksdepartementets "Russlandsdugnad" i september 2000, med råd og kommentarer til samarbeidet som drives. Entusiasmen var utvilsomt tilstede, men av referatene kan man også lese en god porsjon nøktern realisme etter nær 10 års erfaring, trolig også påvirket av valutakrisen i 1998.

Nå, bare to år etter, er det gledelig å kunne konstatere at utviklingen i vårt store naboland er positiv, og at økonomi og levekår hos våre russiske naboer er i merkbar bedring. Likevel, vi har fortsatt en rekke store, felles utfordringer, ikke minst innenfor helse, miljø, forvaltning, energi, transport og atomsikkerhet.

Naturlig nok er det i Nordvest-Russland vi har det største, praktiske fokus. Et land så rikt på ressurser som Russland vil alltid være en sentral aktør på den internasjonale, økonomiske arena, og i nord har Norge og Russland et stort felles ansvar for forsvarlig forvaltning av felles havressurser. Ikke minst er området rikt på olje og gass, en stor rikdom som for det første skal utvinnes på en miljømessig skånsom måte, og som deretter skal fraktes fra feltene til konsumentene i Europa og Amerika. Begge deler krever høy kompetanse, store investeringer, nitid miljøovervåking og ikke minst målrettet, politisk vilje til samarbeid.

Skipsfarten langs norskekysten vil trolig øke, noe som vil resultere i høyere risiko for ulykker og derav følgende forurensing. Dette ønsker vi å møte ved å styrke overvåkningen av kysttrafikken, særlig den mest utsatte.

Regjeringen la i mars frem Stortingsmelding nr. 12, "Rent og rikt hav", der vi trekker opp en helhetlig politikk for alle våre sine hav- og kystområder. Vi vil etablere et rammeverk som gjør det mulig å balansere kommersielle interesser – fiskeri, havbruk, skipsfart og oljeindustri – mens vi samtidig trygger miljøet. Dette inngår i våre bestrebelser på å virkeliggjøre visjonen om at også fremtidige generasjoner skal kunne øse av det vell av ressurser som havet tilbyr.

Tiltakene vil bli inkludert i den kommende integrerte forvaltningsplanen for Barentshavet, og reflekterer en hjørnesten i de prioriteringene Norge legger til grunn for forvaltningen av nordområdene: Bærekraftig utvikling.

Åpningen av Snøhvit-feltet kan bli begynnelsen på en olje-æra både i den norske og den russiske delen av Barentshavet. Spørsmålet om avgrensning av kontinentalsokkelen i Barentshavet er fortsatt uløst, selv om drøftelsene er inne i en positiv og konstruktiv fase. Når denne grenselinjen er lagt en gang for alle, vil det kunne utløse et stort samarbeidspotensiale til beste for både Norge og Russland, et samarbeid som i første rekke vil komme befolkningen i våre nordlige områder til gode.

Dette er et av en lang rekke viktige spørsmål som vil stå på dagsorden når Norge i neste uke har æren av å motta president Vladimir Putin på besøk i Norge. Fra norsk side legger vi svært stor vekt på besøket, som vi håper vil bringe det norsk-russiske forhold framover på en rekke områder. I disse dager er vi i ferd med å legge siste hånd på forberedelsene. Blant annet vil det bli undertegnet en felleserklæring som vil være et viktig grunnlagsdokument for den videre utvikling av forbindelsene. Energisamarbeid, handel og næringssamarbeid, miljø og atomsikkerhet, ressursforvaltning og fiske, militært samarbeid, kultur, helse, barn/ungdom, utdanning og forskning – dette er stikkord som illustrerer den store bredden i de saker det vil være viktig å drøfte under president Putins besøk.

Det skal ikke legges skjul på at vi også kan ha ulike syn og vektlegginger i enkelte spørsmål. Dette er naturlig også mellom gode naboer, og ulike syn er ikke til hinder for et godt samarbeid i praksis. Et eksempel kan være Vernesonen rundt Svalbard hvor vi har ulike rettslige syn, men baserer det praktiske samarbeidet på en gjensidig forståelse. Det er også ulike syn på hvilke virkninger miljøloven for Svalbard vil ha for fremtidig næringsvirksomhet på øygruppen. La meg benytte denne anledning til å slå fast at Norge hilser velkommen russisk nærvær og næringsvirksomhet på Svalbard. Vi ser også gjerne at Russland og andre traktatpartnere utnytter de muligheter Svalbard kan by som et internasjonalt forskningssenter.

I de snart tre år Vladimir Putin har vært Russlands øverste leder, er det gjennomført mange og vidtrekkende reformer, både på det administrative, økonomiske og rettslige området. Et av de viktigste tiltakene er en omlegging av både person- og bedriftsbeskatningen. Forenkling, redusert skattebyrde og økte inntekter for staten er målet. En annen viktig reform er Landloven, som blant annet gir utenlandske borgere eller selskaper rettigheter til å kjøpe land til nærings- og boligformål. Flere andre reformer, som reform av bank- og finansvesenet, er ventet i årene fremover. De målbevisste økonomiske reformer Russland nå gjennomfører, er vesentlige for å stimulere til vekst og nyetableringer, og overvinne de hindringer som fortsatt finnes for utenlandske investeringer.

Et viktig element i så måte er også Russlands uttalte målsetning om en stadig sterkere integrasjon i verdensøkonomien, hvor et medlemskap i WTO er en vesentlig byggestein. Fra norsk side hilser vi velkommen et russisk WTO-medlemskap så snart som mulig, og ser på dette som en stor mulighet for å få fart på vårt kommersielle samarbeid med Russland. Det er grunn til å være imponert over det arbeid som utføres i Russland for å innføre ny WTO-konform lovgivning. Dette stiller selvsagt også store krav til implementeringen. Som leder for arbeidsgruppen for Russlands tiltredelsesforhandlinger, følger Norge særlig aktivt med i forhandlingsprosessen.

Skiftende norske regjeringer har møtt krav om større og lettere tilgjengelig offentlig støtte til etablering av norsk næringsliv i den russiske delen av Barentsregionen.

Etter min mening har dette vært forståelige krav, men det er også behov for et mer utvidet perspektiv. Det er riktignok slik at nordnorsk næringsliv er relativt kapitalfattig, og det er også slik at staten skal kunne trå til i visse tilfelle. Men hovedårsaken til manglende investeringer har vært å finne i Russland selv, gjennom fravær av tilfredsstillende rammevilkår. Vi ønsker utvikling, men den skal være sunn, basert på alminnelige, næringsmessige vurderinger, ikke på statlige subsidier. De fondene vi har, skal forvaltes kommersielt. Prosjekter i Russland som ikke er gode nok for privat kapital, er i utgangspunktet heller ikke gode nok for statlig.

Jeg mener at den voksende, private investeringsviljen vi nå ser, underbygger dette synet. Det faktum at investeringsfondet for Nordvest-Russland nå står overfor utbetalinger på totalt 32,5 millioner kroner, mot bare totalt 2,5 millioner fra 1996 til 2001, og det uten at kriteriene er endret, sier mye om den positive utviklingen i vårt naboland.

Det er nå registrert 110 norske bedrifter i det russiske markedet. Blant de største finner vi Telenor, Elopak, Hydro, Statoil, Kværner og Orkla. I Nordvest-Russland pågår en spennende utvikling innenfor fiskeoppdrett- og foredling, skipsbygging, elektronikk og annen industri. På fiskeriområdet har det i den senere tid skjedd en klar økning i næringslivssamarbeidet mellom norske og russiske bedrifter. Dette omfatter såvel landing av fisk fra norske fiskebåter i russisk havn som norske investeringer i fiskeribedrifter i Nordvest-Russland, bl.a. lakseoppdrett.

Norsk eksport til Russland er nå tilbake på samme nivå som før den økonomiske krisen i Russland for 4 år siden. Men det er fremdeles en betydelig ubalanse i samhandelen. Mens Norge importerte varer og produkter fra Russland for 6,2 mrd NOK i fjor, utgjorde eksporten til Russland bare 2,4 milliarder kroner.

Mange andre områder må være et statlig ansvar, som miljø, atomsikkerhet og helse. Samarbeidet med Russland om undersøkelser av radioaktiv forurensing, har vist at dette problemet pr. idag er svært lite. Men den store mengden radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel, særlig innenfor Nordflåten og Atomisbryterflåten, er en stor, potensiell fare. Vi er nå nær ved å sluttføre forhandlingene om en avtale om et bredt, internasjonalt rammeverk for opprydningen i atomavfallet, den såkalte MNEPR-avtalen. De siste signalene som er mottatt fra russisk side gir grunn til ny optimisme, og bør inspirere forhandlerne til fornyet innsats.

Når denne avtalen er undertegnet, vil det utløse nye, store midler fra bl.a. EU. Med et slikt internasjonalt engasjement på plass, vil vi være kommet et godt skritt videre for å bedre atomsikkerheten til beste for befolkningen i hele Barentsregionen.

Etter mange års samarbeid, bilateralt og innenfor Barentssamarbeidet, har vi for lengst innsett at Nordvest-Russland må bli bedre økonomisk integrert over landegrensene, skal regionen kunne utvikle seg og oppnå tilnærmet samme levevilkår som i nabolandene.

INTERREG er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon gjennom regionalt samarbeid. Norge er likeverdig partner og kan derfor initiere og lede prosjekter. INTERREG er svært viktig, ikke minst for at større prosjekter skal kunne virkeliggjøres. Jeg har en liste med foreslåtte prosjekter for infrastruktur og transport - og igjen: Det er den forventede utviklingen innenfor olje- og gassutvinningen som utgjør den største endringsfaktoren, og er selve drivkraften i prosjektene. Dette kan gi betydelige ringvirkninger både på norsk og russisk territorium, i form av økt sysselsetting, sikring av bosetting, omstilling og ny produksjon av varer og tjenester. Produktive arbeidsplasser vil lede til økt velstand og styrket skatteinngang i begge land. Og det beste med et slikt samarbeid, er at begge parter tjener på det, regnestykket går i pluss for både Norge og Russland.

I et større geografisk perspektiv legger Norge –som partnerland – stor vekt på EUs Nordlige dimensjon. Vi har allerede avsatt om lag 80 millioner kroner over de neste fem årene til det såkalte "Nuclear Safety Window of the Environmental Partnership Fund". Vi noterer med glede at det danske EU-formannskapet har satt fokus på "Det arktiske vindu" innen Den nordlige dimensjon.

Opprettelsen av NATO-Russlandrådet på toppmøtet i Roma den 28.mai var en milepæl som avspeiler den raske fremvoksten av et likeverdig samarbeid mellom Russland og de 19 NATO-landene. Vi håper selvsagt at det positive samarbeidet mellom NATO og Russland også vil bidra til en videreutvikling av vårt eget tosidige forhold til Russland.

Norge var blant de allierte som tidligst og sterkest gikk inn for dette. Rådet har fått en god start. Men det er viktig at det politiske momentum opprettholdes, både på alliert og russisk side.

Kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen vil bli helt sentrale arbeidsoppgaver for det nye samarbeidssforumet. Her er det betydelige felles interesser mellom Russland og allierte land.

Fra norsk side arbeider vi for at rådet også tar tak i atomsikkerhet, som er et viktig element i ikke-spredningsarbeidet med klar forbindelse til kampen mot terrorisme. F.eks. kan atomavfall brukes til å fremstille "skitne bomber".

Gisseldramaet i Moskva nylig gjorde et sterkt inntrykk, og viste igjen hvordan terror ubarmhjertig rammer uskyldige borgere. Det finnes ikke noe politisk mål som kan berettige denne type aksjoner. Terrorisme må ikke lønne seg.

Vi ønsker oss en fri verden hvor borgerne kan bevege seg trygt. Drømmen om en fri og trygg verden lar seg ikke gjerde inn, og ingen nasjon er sterk nok til å bekjempe terrorisme alene. Vi trenger felles innsats innenfor et bredt spekter av virkemidler.

I kampen mot terrorisme må vi velge en strategi som er i samsvar med internasjonale normer for menneskerettigheter og humanitær folkerett. Det gjør vi ved en global innsats for å fremme verdier som internasjonale terrorister slåss mot: Demokrati, åpenhet, toleranse og menneskerettigheter.

Når det gjelder Tsjetsjenia vil jeg gjenta det som er norsk holdning, nemlig at konflikten bare kan løses politisk.

Vi legger stor vekt på å engasjere oss internasjonalt sammen med et så stort og betydningsfullt land som Russland. I Johannesburg nylig så vi at regjeringene i Russland og Norge ser likt på de globale miljøutfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, klimaendringer og Kyoto-protokollen. Likeledes er vi glade for nå å kunne samarbeide med Russland om å løse internasjonale konflikter og sikkerhetstrusler, både i FNs Sikkerhetsråd, og innenfor rammen av det NATO-Russlandrådet.

I bunnen for vårt syn ligger en overbevisning om at samhandling er den beste veien til sikkerhet for oss alle. Dette gjelder også i nordområdene. Endringene i NATOs øvelsesmønster i Norge de senere år er blant annet et utslag av denne tankegangen. Øvelsene er i dag primært rettet mot krisehåndtering og det er åpnet for øvelser under PfP programmet, for å gi partnerne, herunder Russland, mulighet for å delta. Vi håper også slikt samarbeid skal bli virkelighet i nær framtid.

I januar 2003 markerer Barentssamarbeidet sitt 10-års jubileum med et planlagt toppmøte i Kirkenes. Jubileet er vel verd å feire. Kongstanken "fadderne i Kirkenes" hadde, var et reelt, regionalt samarbeid. Dit har vi ennå et stykke igjen, men vi må ikke oppgi den regionale drømmen. Trolig er tidspunktet nå inne for å se på om vi i selve organiseringen av Barentssamarbeidet og forvaltningen av prosjekter og midler kan styrke det flernasjonale aspektet, noe jeg vet at også våre samarbeidspartnere er opptatt av.

Jeg er imidlertid overbevist om at nettopp de mange små prosjekter, de som involverer enkeltmennesker og som gir synlige resultater for individer, utgjør et helt nødvendig fundament for den tilliten som er oppnådd. Jeg tenker her på studentutveksling, språkopplæring, kulturutveksling fra opera til fotballturneringer, sosiale prosjekter, pressereiser og støtte til utviklingen av et sivilt samfunn – og alle de andre initiativene som enten greier seg selv eller får støtte gjennom Barentssekretariatet. Denne vektleggingen av folk-til-folk samarbeidet skal fortsatt ha god plass i vår strategi.

Ærede forsamling.

Russland er Europas absolutt største og mest folkerike land. Russland har hatt en helt avgjørende rolle i utviklingen i vår verdensdel, og langt utover denne, i mer enn 200 år. Det er, som jeg innledet med, en hovedprioritering i norsk utenrikspolitikk å forfølge de muligheter som ligger i samkvemmet og naboskapet med Russland, politisk økonomisk og menneskelig. Derfor er det av så stor interesse for oss å følge den reformprosessen som Russland nå gjennomfører. Fra vår side kan vi tilby støtte der det er behov, og samarbeid til felles beste.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med dagens seminar.