Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Åpning av Kongsberg Jazzfestival 2. juli 2003

Kjære jazzelskere,

innbyggere av Kongsberg by og alle tilreisende,

Ett av Odd Børresens daglige gullkorn i Jazzradio´n lyder som følger:

"Er du lei av jazz, er du lei av livet."

La meg med dette presise sitatet få uttrykke glede over at jeg ble invitert til å åpne Kongsberg Jazzfestival 2003, den 39. i en ubrutt rekke. Det er vel bare jazzfestivalen i Molde som kan vise til en like lang og begivenhetsrik historie som Kongsberg-festivalen. Listen over internasjonale jazz-utøvere som har opptrådt her likner en utgave av jazzens hvem-er-hvem. Dere har for lengst plassert Kongsberg på den øvre delen av det internasjonale jazzfestival-kartet, et faktum dere har grunn til å være mektig stolte av. Dette viser at når samspillet mellom en profesjonell ledelse og betydelig entusiastisk frivillig innsats fungerer som her på Kongsberg, kan store ting utrettes. Dette er en festival som alle byens innbyggere har et eierskap til. På denne måten kan det umulige gjøres mulig.

Årets festival har en tilleggsdimensjon som jeg synes er spesielt gledelig. Dere har innledet et samarbeid med Amnesty under slagordet "mennesker og musikk er best levende". Ved å rette fokus mot menneskeretigheter gis festivalen et perspektiv langt utover det rent musikalske. Samtidig minner det oss om at jazzhistorien også er historien om svært dårlige kår for menneskerettigheter, først og fremst på grunn av det faktum at jazzens tidligste røtter og viktigste utøvere var fargede. Skjevhetene fikk vi nylig klart dokumentert gjennom Ken Burns store serie "jazzens historie" 1en Burns store serie om jazzens historie tar for seg utviklingen fra blues og ragtime og opp til dagens moderne uttrykk. Den nesten 19-timer lange TV-serien fikk mye oppmerksomhet i USA, og ble etterfulgt av bokutgave og CD-samling. Serien ble vist på svensk TV vår/sommer 2001 i 12 episoder..

Beretningene er mange og triste om hvordan musikere som Charlie Parker, Count Basie, Duke Ellington og mange flere av jazzens stjerner ble diskriminert på grunn av sin hudfarge. Historien om Charlie Parker som på turné på Vestkysten av USA måtte presentere sin rødhårete trompeter Red Rodney som albino neger for i det hele tatt å få ham opp på samme scene synes uvirkelig for oss i dag. Biografiene om Louis Armstrong, Billie Holiday og Miles Davis er også fulle av beretninger om diskriminering og undertrykkelse.

Det er godt å konstatere at dette er et tilnærmet tilbakelagt stadium i jazzsammenheng. Kampen for fargedes rettigheter har vært lang og hard, og er heldigvis kronet med en slags seier. Det er imidlertid viktig aldri å miste fokus på de grunnleggende menneskerettigheter. Fortsatt lider mennesker verden over på grunn av sin tro, hudfarge eller politisk oppfatning. Jeg tror at arbeidet som Amnesty gjør ikke kan overvurderes. Det er viktig at organisasjonen mottar bredest mulig støtte. Jazzens innerste vesen symboliserer frihet, utvikling og toleranse. Derfor blir Kongsbergfestivalens samarbeid med Amnesty logisk og riktig.

Odd Børresen innleder Jazzradio´n 2Jazzradio´n er en uavhengig kanal som sender jazzmusikk hver dag fra kl. 16.00 til kl. 20.00 på FM 106,8. Peter Malling er konsesjonshaver, mens Cato Paulsen er musikkredaktør. Kanalen har ikke rekkevidde utover Oslo og omegn. hver dag med følgende utsagn:

"Jazzen henvender seg ikke den delen av oss som skal forstå, jazzen henvender seg til den delen av oss som ler og gråter, og hater og elsker.

Don´t explain.

Jazz er en av menneskehistoriens vakre, mystiske ubegripeligheter.

Don´t explain. "

Jeg synes dette gir en veldig god tilnærming til begrepet jazz, som ingen har greid å gi en presis definisjon på. Det er vel heller ikke mulig. Don´t explain, sang Billie Holliday.

Jazzen dreier seg først og fremst om følelser. Deretter om frihet gjennom improvisasjon. Jeg er selv oppvokst på et kontinent - Afrika - som fødte de første viktige bidragene til jazzens vugge. Utviklingen av jazzen gjennom blues, den New Orleans-baserte jazzen og frem til i dag inneholder en dynamikk og bredde som kan ta pusten fra en. Et jazzens stamtre likner en uforstålig gordisk knute. Det inneholder et utall av stilretninger, hovedspor, sidespor, sammensmeltninger og igjen nye retninger. Hele jazzhistorien fremstår som en kontinuerlig prosess som aldri tar slutt. Dette er det som gjør jazz så fasinerende.

Interessen for jazz har gått i bølger. Det er gledelig å se at jazzen i senere år har fått fornyet fokus. Ikke minst gledelig er det at norske utøvere befinner seg i fremste rekke i denne utviklingen. Norsk jazz ble for få år siden omtalt på førstesiden i New York Times sitt kulturbilag som det mest innovative og spennende på den internasjonale jazzscenen. I 2003 står norske artister i kø for å spille i utlandet , i Europa så vel som i India og Kina. Musikere som Jan Garbarek, Karin Krogh, Terje Rypdal, Bugge Wesseltoft, Nils Petter Molvær, Come Shine, Mari Boine, Jaga Jazzist, Sidsel Endresen, Kristin Asbjørnsen, Bodil Niska, Solveig Slettahjell, Urban Connection, Silje Nergård, Brazz Bros, Håkon Kornstad er alle kjente navn som har hatt suksess i utlandet og som samtidig dokumenterer bredden i norsk jazz.

Mye av denne utviklingen skyldes et stadig høyere kompetansenivå på norske universiteter og høyskoler. Jazzlinjer som er opprettet har knyttet til seg mange av våre fremste utøvere som pedagoger og gjennom dét lagt grunnlaget for suksess.

Men jeg tror festivalene også har spilt en sentral rolle i norsk jazzliv, som arena for presentasjon av nyere norsk jazz. Festival-profilen har i økende grad fokusert på norsk jazz og fremme av denne. Kongsberg-festivalen har i mange år vært eksponent for denne utviklingen, gjennom å la unge utøvere og musikalsk nytenkning få slippe til. Flere av dagens etablerte navn tok sine første famlende skritt nettopp i denne byen. Her i Kongsberg er det nok skapt mer jazzhistorie enn dere aner.

Kongsberg jazzfestival – mellom folkefest og avantgarde. Med denne programerklæringen viser dere at det den takhøyden som tas er faktisk uten tak. Her vil tradisjonell jazz gå hånd i hånd med de mest ultramoderne uttrykk. Jeg gleder meg til å delta på dette, og vil ønske lykke til med årets festival.

Duke Ellington uttalte ved en anledning følgende:

We write and play from our perspective, and the audience listens from its perspective. If and when we agree, I am lucky."

La oss tro at det vil være stor grad av samstemthet mellom sal og scene de neste fem dagene her på Kongsberg.

Med dette erklærer jeg herved den 39. jazzfestival på Kongsberg for åpnet.

Takk for oppmerksomheten.