Sverige er berøvet en av sine aller fremste politikere ved Anna Lindhs tragiske bortgang. To barn har mistet sin mor og en ektefelle står tilbake med et tomrom og et savn som vi andre bare kan forestille oss. Denne meningsløse tragedien har også gått tungt inn på oss her i Norge. Anna Lindh hadde mange venner her i landet. Hun var kjent og respektert også utenfor det politiske miljøet. Blant annet derfor er denne tragiske hendelsen også vår sak.

Jeg lærte Anna Lindh å kjenne som et varmt og levende menneske, fyllt av medmenneskelighet, generøsitet og omtanke. Hun var utstyrt med en trygg forankring i de idealer hun trodde på og sto for. Dette gjorde at hun i møte med andre ideer og tanker, uten besvær, maktet å berike og å få respekt hos dem hun møtte, selv om de kunne ha ulike politiske ståsteder.

Hennes overbevisning sto imidlertid ikke i veien for evnen til å lytte. Hennes ubestridte integritet, den store erfaring og kunnskap hun hadde, gjorde henne til en kollega jeg verdsatte meget høyt, og alltid så frem til å møte. Tomrommet hun etterlot seg er derfor stort. Det føles ekstra sterkt at hun ble revet bort gjennom en meningsløs voldsdåd midt i livet. Hun hadde fortsatt så mye ugjort, også som politiker.

Hennes internasjonale engasjement, innsikt og likefremme holdning gjorde Anna Lindh til en verdifull og etterspurt deltager i det internasjonale samfunn. Hun hadde evnen til å kommunisere, og en innsikt som andre søkte. Det krever mot å være frittalende, men det kreves også mye sjarm og høviskhet for å lykkes. Anna Lindh hadde alt dette.

Hjemme hadde hun for lengst etablert seg som en av de fremste representantene for det politiske Sverige. Hun var en dyktig og modig utenriksminister og politiker. Hun var blitt et symbol på det moderne Sverige. Jeg tror flere enn meg observerte hvordan hun formådde å nå ut til brede lag av folket, samtidig som hun med sin væremåte skapte et kvinnelig forbilde. Vitnemålene om dette har vært mange og tydelige.

Anna Lindh var også nært knyttet til sitt eget nærmiljø, og inviterte generøst, og med ikke så lite stolthet, alle sine nordiske kollegaer til Torshälla i mars i år. Her ga hun også en liten gave, som sier mye om det mennesket Anna var. Gaven var en hvit tøytiger, modell av en hvit sibirtiger hun selv hadde vært i nærkontakt med i en av dyreparkene i området. Denne lille tigeren har det mest uttrykksfulle ansiktet jeg har sett på noe slikt lekedyr, og den har fått plass på ryggen av sofaen hjemme hos oss. De siste dagene har denne lille, vakre tøytigeren ligget der som et symbol med nesten eksplosiv kraft.

Manifestasjonen om oppslutningen for demokratiet og mot vold som ble avholdt over hele Sverige, var en hyllest til Anna Lindh. Det var en verdig markering av verdier hun sto for og arbeidet for: Et åpnere og mer menneskelig samfunn for alle. I praksis viste hun at et demokratisk samfunn må bygge på åpenhet og nærhet. Derfor er drapet på Anna Lindh også et alvorlig anslag mot våre demokratier og svekker muligheten for det åpne samfunnet vi ønsker å ha her i Norden.

På vegne av det norske folk og den norske regjering og ønsker jeg å hedre Annas Lindhs minne. Våre tanker går til hennes etterlatte. De skal vite at det norske folket står sammen med dem.

Jeg lyser fred over Anna Lindhs minne.