Utenriksminister Jan Petersen
Åpningsinnlegg på konferansen "EUs fremtid og Norge"
Bristol Hotel, Oslo
30. oktober 2003

Norge og fremtidens Europa

Excellencies, ladies and gentlemen,
mine damer og herrer, kjære forsamling,

Velkommen til denne konferansen om "EUs fremtid og Norge," som Utenriksdepartementet arrangerer i samarbeid med forskningsprogrammet Arena! Det gleder meg at så mange har funnet veien hit. I would like to extend a special welcome to our foreign speakers.

For regjeringen er det viktig å legge til rette for debatt og refleksjon om Norges stilling i Europa og norsk europapolitikk i bred forstand. Vårt forhold til Europa er et høyaktuelt tema, ikke bare på grunn av EUs forberedelse av en ny grunnlovstraktat og den forestående EU-utvidelsen.

I øyeblikket arbeider vi aktivt for å sikre at den utvidede EØS-avtalen kan tre i kraft samtidig med EU-utvidelsen 1. mai 2004, i nær kontakt med våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein og overfor EU-kommisjonen. Jeg er overbevist om at dette vil gå i orden slik at dagens EØS-samarbeid kan videreføres også med det utvidete EU. EØS-avtalen har vært en god avtale for Norge, gitt de forutsetninger den bygger på. Men utviklingen i EU skaper nye utfordringer, og det er disse vi skal sette fokus på her i dag.

I dag ligger forholdene bedre til rette enn noen gang for å virkeliggjøre visjonen om et fredelig og samarbeidende Europa som ikke lenger er delt. EUs overordnede mål har fra starten av vært å umuliggjøre krig ved å skape et politisk og økonomisk interessefellesskap på tvers av gamle skillelinjer.

Virkemidlene har hovedsakelig vært økonomisk integrasjon gjennom oppbygging av et felles indre marked. Men de siste årene har EU også utviklet et nærmere samarbeid på andre områder enn de rent økonomiske, i utenriks- og sikkerhetspolitikken og i justispolitikken. EU har gjennom stadige utvidelser og fordypninger i samarbeidet, blitt det sentrale tyngdepunkt og drivkraften bak mange av endringene i Europa de siste tiårene. Som strategi for å fremme politisk stabilitet og økonomisk velferd har dette vært meget vellykket.

EU står i dag på terskelen til å ta et nytt, historisk skritt videre i integrasjonsprosessen. Ti nye land og 75 millioner europeere går 1. mai 2004 inn i Unionen; den mest omfattende utvidelsen av EU noensinne. Mesteparten av Vest- og Sentral-Europa vil da være med i EU og de siste rester av det gamle øst/vest skillet i Europa vil forsvinne.

Hver utvidelse av EU har vært ledsaget av ny debatt om samarbeidets mål og midler. Men tidligere har slike debatter i stor grad foregått bak lukkede dører. Denne gangen har det vært annerledes. For første gang er et forslag til en revisjon av EUs traktatgrunnlag blitt utarbeidet i en bredt sammensatt forsamling, konventet om Europas fremtid.

Konventet bestod av 105 representanter, ikke bare fra medlems- og søkerlandenes regjeringer, men også fra nasjonale parlamenter, Europaparlamentet og Europakommisjonen. Og etter mindre enn ett års forhandlinger lyktes man faktisk å bli enig om det som kalles "et utkast til traktat for innføring av en forfatning for Europa." Konventets forslag drøftes nå meget intenst i EUs regjeringskonferanse, med sikte på å nå enighet på møtet i Det europeiske råd 12.-13. desember og undertegning av den nye traktaten i mai 2004, kort etter utvidelsen.

Det er mye nytt og spennende i konventets forslag:

• Det legges til rette for at EU kan bli en viktigere internasjonal aktør, spesielt når det gjelder utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
• Det åpnes for utvidet bruk av flertallsavgjørelser; noe som vil bidra til økt beslutningsdyktighet,
• Økt demokratisering skal sikres gjennom større åpenhet, styrking av Europaparlamentet og ved å gi nasjonale parlamenter en traktatfestet rolle i overvåkningen av nærhetsprinsippet,
• Borgernes grunnleggende rettigheter søkes ivaretatt ved å innarbeide det såkalte charteret om fundamentale rettigheter i det nye traktatutkastet.
• Traktatutkastet fremhever også at Unionen bygger på det grunnleggende faktum at EUs myndighet utgår fra medlemsstatene. Dette understrekes ytterligere ved at det tas inn en ny utmeldingsparagraf i traktaten.

Traktatutkastet bekrefter at EU-samarbeidet fortsatt skal være et mellomstatlig samarbeid med overstatlige elementer på en del områder. Samtidig er det klart at overføringen av myndighet fra medlemsstatene til EU er blitt større ved hver traktatrevisjon. Jeg tror ikke at den nye forfatningstraktaten blir siste etappe i denne prosessen. Ikke minst de seks grunnleggerne - spesielt Tyskland og Frankrike - vil sammen utgjøre en dynamisk drivkraft for videre integrasjon. EU og verden er også i stadig utvikling hvor nye felles utfordringer vil kreve felles løsninger. Flere traktatendringer og utvidelser vil derfor komme. Jeg tror ikke at EU finner en "endelig" form. EU-samarbeidet vil bli tilpasset nye utfordringer og endrete forutsetninger gjennom pragmatiske og praktiske løsninger basert på 50 års erfaring.

EU-utvidelsen og forfatningstraktaten vil få konsekvenser også for Norges forhold til EU de nærmeste årene. EØS/EFTA-landene ble i vår enige med EU om utvidelse av EØS-avtalen samtidig med EU-utvidelsen.

Forhandlingsresultatet vil medføre en årlig støtte til utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller i det utvidete EU på ca. 1,9 milliarder kroner, en tidobling i forhold til i år. Støtten vil hovedsakelig gå til de nye medlemslandene i EU/EØS. På denne måten vil også vi bidra til stabilitet og velferd i vår del av verden. Samtidig bidrar vi til at de nye medlemslandene så raskt som mulig integreres i det utvidete indre marked, som også vi er en del av.

EU vil nå rette mye av sin oppmerksomhet mot utfordringer som følger av utvidelsen, ikke minst mot nye naboland som Russland, Ukraina, Hviterussland og Moldova. Det er meget positivt at EU på denne måten bidrar til ytterligere å styrke stabiliteten og fremme økonomisk utvikling i hele Europa, slik at ikke nye skillelinjer oppstår. Vi vil gjerne bidra til dette arbeidet og har også lang erfaring med grenseregionalt samarbeid som EU kan trekke på.

Samtidig stiller EUs økte fokus mot øst og sør Norge overfor nye utfordringer. Vi ser klare tegn til at EU-siden viser tilbakeholdenhet i forhold til EØS/EFTA-landenes ønsker om medvirkning og deltakelse på nye samarbeidsområder som er viktige for oss og av betydning for EØS-samarbeidet.

Slik det ser ut i dag, vil det meste av konventets traktatutkast bli godtatt av regjeringskonferansen. Dette vil også bety viktige endringer i det rettslige grunnlaget som Norges samarbeidsordninger med EU tar utgangspunkt i; et utgangspunkt basert på et skille mellom samarbeidet i de ulike "søylene" i EU. Dette skillet vil nå bli opphevet.

EU vil i fremtiden legge større vekt på sektorovergripende prosesser og initiativ. Vi vil få en utfordring når det gjelder videreføringen av vårt EØS- og Schengen-samarbeid, som jo nettopp er tuftet på sektor-avtaler. I fremtiden vil det være mer uklart hva som er EØS- og Schengen-relevant. På lenger sikt kan dette bidra til å gjøre EØS- og Schengen-avtalene til en mindre tjenlig ramme for norsk samarbeid med EU. Kort sagt: Det vil bli mer krevende å ivareta norske interesser.

Det vil i tiden fremover derfor bli en særlig utfordring å videreutvikle kontaktene med de av EUs institusjoner som kan få økt myndighet og betydning, som Rådet og Europaparlamentet, og hvor EØS-avtalen gir oss helt utilstrekkelige rettigheter.

Hva kan Norge gjøre med disse utfordringene? Det er uaktuelt å reforhandle EØS-avtalen, eller å søke den erstattet med bilaterale avtaler med EU etter en såkalt "sveitsisk modell". Begge deler vil være å sette fordelene ved avtalen, ikke minst for næringslivet, på spill. Samtidig vil det invitere EU-siden til motkrav av ukjent omfang, særlig på det institusjonelle området, der EØS-avtalen er dimensjonert etter en atskillig større og økonomisk tyngre EFTA-pillar enn dagens.

Regjeringen vil derfor søke løpende, aktivt og pragmatisk å ivareta norske interesser i forhold til EU gjennom de etablerte ordninger, bilaterale kontakter og tradisjonelt diplomatisk arbeid.

Norge er i høyeste grad en del av Europa. Regjeringen ønsker et bredt samarbeid med EU. Vi er positive til EU som en dynamisk drivkraft for fred, stabilitet og velferd i Europa. Norge har støttet en utvidelse av EU ut over det gamle øst-vest-skillet siden Berlin-muren falt for nokså nøyaktig 14 år siden. Det er i norsk interesse med et utvidet EU som har bred demokratisk legitimitet, som er beslutningsdyktig, og som er åpent mot verden. Regjeringen fører en aktiv europapolitikk, men ikke bare for å fremme norske nasjonale interesser. Vi ønsker også å være en konstruktiv medspiller i Europa for fremme av våre felles verdier, som i følge konventets grunnlovsforslag er respekt for menneskeverdet, frihet, demokrati, likhet, rettsstatsprinsippet og menneskerettighetene. Dette er universelle verdier som vi fullt ut deler.

Lykke til med konferansen!