Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson
Oslo
13. august 2003

Tale ved lanseringen av Norsk Senter for Demokratistøtte

Kofi Annan har sagt at godt styresett kanskje er den viktigste faktoren i arbeidet med å bekjempe fattigdom og å fremme utvikling. Jeg er enig med ham i at godt styresett og demokrati er avgjørende i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Stadig flere beslutningstagere - i de internasjonale utviklingsorganisasjonene, i giverlandene og ikke minst i utviklingslandene selv deler denne oppfatningen. Den enstemmige erklæringen verdens ledere vedtok ved årtusenskiftet, Tusenårserklæringen, er ett av de tydeligste uttrykk for tilslutningen til demokrati og ansvarlig styre. Alle land forpliktet seg til å fremme godt styresett og demokrati i eget land. Samtidig har det internasjonale samfunn påtatt seg å bidra til kapasitetsbygging og kompetansebygging i land som trenger det.

En av de ledende utviklingsteoretikere vi har i verden i dag, FN-rådgiver og nobelprisvinner Amartya Sen, har arbeidet mye med forholdet mellom demokrati og utvikling. Forståelsen av demokrati som retten til å kreve sin rett, retten til å få fjernet hindringer som binder den fattige og underprivilegerte til avmakt og hjelpeløshet, gjør demokrati til de fattiges redskap. Sens tese er at ingen omfattende sultkatastrofe har inntruffet i et demokratisk samfunn. Hvorfor? Fordi en regjering som må forholde seg til fungerende opposisjonspartier, som må svare på påtrengende spørsmål i parlamentet, som må se seg fordømt i en fri presse, en av demokratiets vakthunder, en regjering som må utsette seg for reelt frie valg; En slik regjering har ikke råd til å la være å forhindre at sultkatastrofer utvikler seg. Sulten kommer ikke over natten - sulten er nesten alltid historien om en varslet katastrofe. Sult er i dette syn ikke mangel på mat, men mangel på tilgang på mat, mangel på fordeling av mat, mangel på retten til mat. Utviklingsarbeid er politikk. Og først og fremst det.

Gjennom årene har vi lært at demokratier fungerer dårlig uten gode "vaktbikkjer." De mange organisasjoner i et sivilt samfunn er viktige. Media er viktig. Og sterke partier og en oppegående opposisjon er viktige korreksjoner og vaktbikkjer overfor enhver regjering. Uten disse gjør myndighetene i alle land en dårligere jobb. Det gjelder for oss, og det gjelder også for utviklingslandene. Her har langt fra alle innbyggere samme mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen. Selv om bildet er blitt lysere i løpet av de siste årene, gjenstår fortsatt mye før vi kan si at de er blitt virkelige og levende demokratier. Fremdeles ser vi barnesykdommer i mange land - til tross for frie valg og frie medier. La oss likevel holde fram det positive: Det avholdes nå flerpartivalg i 140 av verdens nesten 200 land. Dette er det høyeste tall noen gang i historien. Våre samarbeidsland hører til dem.

120 land, med 2/3 av verden befolkning, er engasjert i arbeidet med å utvikle demokratiske samfunn. Mange har gjort fremskritt. Men, igjen, det er ingen grunn til å stikke under en stol at tilbakeslag skjer og at det er store behov - tungt arbeid skal gjøres. Korrupsjon, svake administrasjoner og mangelfulle rettsapparater legger mange steder vanskeligheter i veien. Å bygge demokrati og rettsstat tar tid og beslutningsvilje - historien vår viser det - nåtiden viser det. Men, det er nødvendig.

FN arbeider nå bredt med støtte til godt styresett og demokratiutvikling. Dette er nå en integrert del av utviklingsarbeidet. Norge må gjøre sin del. Partienes direkte engasjement står her som en del av et stort internasjonalt engasjement.

For regjeringen har iverksatt en rekke tiltak. Tiltak for å styrke demokrati og godt styresett i våre samarbeidsland i sør. For å forbedre politikk og forvaltning og for å styrke kontrollfunksjonene i samfunnet. Vi har satt fokus på reformer innen offentlig sektor, arbeidet for god og forbedret økonomistyring, tiltak mot korrupsjon og arbeidet for styrking av rettsstaten. Vi har rettet oppmerksomheten mot statlige kontrollorganer, som riksrevisjon, statlige politiske institusjoner og ulike ikke-statlige aktører som politiske partier, de frie medier, organisasjoner i det sivile samfunn og i lokalsamfunnet. Det dreier seg om "vaktbikkjer" - både de som gjør sin innsats som en del av en fungerende offentlighet, og de som tilhører det sivile samfunn. Alle har viktige funksjoner i arbeidet for å styrke styresettet i utviklingslandene. På alle felter kan det være store behov for støtte.

Regjeringen tok derfor i fjor initiativ til opprettelsen av Norsk Senter for Demokratistøtte. Her kan de norske politiske partienes kompetanse komme til nytte i demokratiarbeidet. Målsetningen med senteret er å styrke de politiske partienes organisasjon og funksjon i våre samarbeidsland i sør med direkte deltakelse og samarbeid med de norske politiske partiene. Et velfungerende partisystem krever at partiene har aktive medlemmer, indre demokrati og at partiene er i stand til å ta opp i seg de behov og krav som befolkningen har. Et velfungerende partisystem er også avhengig av at de politiske partier er i stand til å samarbeide med hverandre. Gjennom å dele sin kunnskap og erfaring med partiene i sør kan de norske partiene spille en viktig rolle i arbeidet for godt styresett i våre samarbeidsland.

Senteret ble etablert i oktober 2002 med aktiv deltakelse av de politiske partiene.

I tiden etterpå er det iverksatt prosjekter i flere land i regi av Senteret og de politiske partiene med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet. Svake politiske partier, eller politiske partier som tjener alle andre enn velgerne, er en del av det demokratiske problemet i mange land.

I de vedtatte retningslinjene heter det bl.a. at Norsk Senter for Demokratistøtte er et partipolitisk nøytralt og ideelt organ som er opprettet med det mål for øye å gi støtte til nye demokratier i vekst og utvikling. Senteret vil samarbeide med demokratiske institusjoner for å styrke fremveksten av representative flerpartidemokratier og frie valg i sør. Det heter videre at Senteret ønsker å gi de politiske partiene som er representert på Stortinget, og deres sideorganisasjoner, mulighet til å bistå i utviklingen av velfungerende og pluralistiske systemer i utviklingsland. Støtten skal først og fremst legge til rette for samarbeid om langsiktig, demokratisk organisasjonsbygging og kommunikasjon gjennom kunnskapsoverføring, rådgivning og internasjonal utveksling. For eksempel kan vi gi råd om hvordan drive en mer effektiv valgkamp. Samarbeidspartnerne skal være politiske partier eller tilknyttede organisasjoner som arbeider for demokratisk styre og like muligheter for kvinner og menn og respekt for menneskerettighetene. Vi ønsker å støtte partier og organisasjoner som arbeider for toleranse overfor minoriteter og som søker å overbygge religiøse og etniske motsetninger.

Vi har valgt å gi prioritet til Norges hovedsamarbeidsland, men også med mulighet for støtte til prosjekter i andre av Norges samarbeidsland. De tiltak som Senteret hittil har støttet, har vært prosjekter i bl.a. Tanzania, Uganda, det palestinske området og Guatemala/El Salvador. Også når det gjelder enkeltprosjekter søker en å fremme et bredest mulig samarbeid mellom de politiske partiene, særlig hvis to eller flere partier har prosjekter i samme land. Det er et viktig poeng at støtten ikke skal gis til opprettelse av "datterpartier" i sør, men brukes til styrking av kapasitet og kompetanse. Norsk senter for demokratistøtte skal ikke være en arena for det vi kan kalle "partimisjonering".

Vi ønsker å legge spesiell vekt på tiltak som fremmer kvinners deltakelse i den politiske prosessen. Det samme gjelder tiltak som er særskilt rettet inn mot ungdom. Tiltakene bør utformes slik at en styrker kontakten med grasrotnivået, kontakten med lokalbefolkningen og resten av det sivile samfunn, ikke minst de frivillige organisasjoner.

Norsk Senter for Demokratistøttes råd består av representanter for de politiske partiene som er representert på Stortinget og tre uavhengige medlemmer. Jeg er glad for at Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Christian Michelsens Institutt og Senter for Menneskerettigheter har bidratt så aktivt i forbindelse med opprettelsen og arbeidet i Senteret. Deres bidrag og den ekspertise og erfaring de kan legge til grunn, er særlig verdifull.

Sekretariatet for Senteret er samlokalisert med Fredskorpset som har påtatt seg administrative og praktiske funksjoner i forbindelse med driften. Jeg vil takke Fredskorpset for at de har tatt vel imot Senteret og gitt praktisk hjelp og støtte til Senterets sekretariatet.

Ordningen er etablert som et treårig prøveprosjekt. Vi tar sikte på å evaluere virksomheten etter tre år før Senteret eventuelt etableres som en permanent institusjon.

Det er et nytt element i vår utviklingspolitikk at de politiske partiene samarbeider på denne måten, og vi ønsker å stimulere til ytterligere innsats på dette feltet gjennom Norsk Senter for Demokratistøtte.

Utenriksdepartement står på sin side til disposisjon med råd og veiledning basert på den ekspertise som finnes i Departementet og ved våre utenriksstasjoner. Det er her tale om et samspill og et samarbeid som har som mål å gjøre dette arbeidet mest mulig effektivt og godt. Vi ønsker at de politiske partiene skal få et "eierskap" til det arbeidet som nå er iverksatt og at vi får en god bredde i denne nye og utfordrende delen av vår utviklingspolitikk.

Livskraftige flerpartidemokratier må til for å gi fattige innflytelse. En forutsetning er at de politiske partiene har en struktur og kultur som stiller seg åpne for alles behov. Dessverre er det i mange av de nye demokratiene stor avstand mellom de styrende og de styrte. Som partilederne selv sier i en felles kronikk i Dagbladet i dag: Norske politiske partier kan bidra med kunnskap om hvordan denne avstanden kan reduseres. Vi kan bidra til å styrke partienes rolle nettopp her.

Gjennom felles innsats fra de politiske partienes side og fra vår side kan vi sammen bidra til levende demokratier. Det dreier seg om å bidra til å gi de fattige en stemme, en stemme som kan bli en del av veien ut av fattigdommen.

Jeg ønsker Norsk Senter for Demokratistøtte lykke til i det videre arbeidet.