Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Tale ved utdeling av Rachel Carson-prisen

Folkemøtet under internasjonal uke i Stavanger 4. juni 2003

Mine damer og herrer,

På vegne av Styret for Rachel Carson Prisen og Priskomitéen 2003 er det en stor glede for meg å dele ut årets pris..

Men jeg vil gjerne begynne med å si noen ord om Rachel Carson selv og om prisen som bærer hennes navn.

Hvem var Rachel Carson? Hun var amerikaner, zoolog og en glødende naturelsker. Et av hennes kjente utsagn er: "Man is a part of nature, and his war against nature is inevitably a war against himself" (Menneskene er en del av naturen, og vår krig mot naturen vil uvegerlig være en krig mot oss selv).

Hennes mest berømte bok, Silent Spring, (Den tause våren) var en både vitenskapelig og lidenskapelig avsløring av konsekvensene av ukritisk bruk av kjemikalier i plantevernmidler. Den utløste et ramaskrik. Selv før utgivelsen ble Carson truet med rettssak og latterliggjort. Hun ble angrepet både som vitenskapsmann og som idealist og beskyldt for å være "et hysterisk kvinnemenneske" som ikke var kvalifisert til å skrive en slik bok. Boken vakte oppsikt i alle samfunnslag – president Kennedy oppnevnte en vitenskapelig undersøkelseskommisjon for å vurdere innholdet i boken, og Senatet arrangerte høringer.

"Hvert eneste menneske", advarte Carson, "er nå i kontakt med farlige kjemikalier fra unnfangelse til død". Boken ble en galopperende best-seller, og den er fremdeles – nesten 40 år etter – regnet som grunnlaget for vår tids moderne miljøbevegelse. Boken ble nylig rangert som nummer 2 på listen over de 100 beste journalistiske verk i det 20. århundre i USA.

Carson var av vesen ingen barrikadestormer, men en intelligent, samvittighetsfull og heltemodig kvinne. Det er blitt sagt om henne at hun hadde med seg to sterke våpen i felten – pinlig nøyaktighet og respekt for sannheten og en anselig mengde personlig mot."

Den internasjonale erkjennelsen av den nære koblingen mellom mennesket og natur kom for alvor med Brundlandkommisjonenes rapport "Vår felles framtid". Kommisjonen introduserte begrepet bærekraftig utvikling som nettopp understreker behovet for at miljø, økonomisk- og sosial utvikling må sees i sammenheng. Den globale handlingsplanen for en bærekraftig utvikling, Agenda 21, og de internasjonale miljøavtalene som alle er basert på prinsippene i Brundtland-kommisjonens rapport, utgjør i dag det sentrale rammeverk for innsats på dette området.

For mange av oss som lever i den vestlige verden, er ikke nødvendigvis sammenhengene mellom miljøtilstand og velferd så innlysede som for mange av verdens fattige som er direkte avhengig av naturressursene for å overleve. Forurensning av drikkevann får for dem direkte konsekvenser for helsetilstanden, det samme gjør jordens evne til å produsere matvarer. Tørke og flom kan for mange av verdens fattige bety at hele livsgrunnlaget forsvinner.

Miljøvern er derfor en prioritert oppgave i norsk bistand. Tiltak som bidrar til en langsiktig og økologisk forsvarlig forvaltning av naturressurser og miljø er en viktig del av arbeidet for å redusere fattigdommen og forbedre levekårene for de fattigste delene av befolkningen.

Selv om vi har kommet godt i gang med det internasjonale og nasjonale arbeidet for en mer bærekraftig utvikling, vil det i årene fremover være behov for betydelig innsats. FNs toppmøtet om miljø og bærekraftig utvikling som vil ble avholdt i Johannesburg i 2002, ble ikke det gjennombrudd som vi hadde håpet. Noen viktige målsetninger ble fastsatt og vi unngikk tilbakeslag. Men møtet viste at vi fortsatt trenger ildsjeler og drivkrefter som kan føre arbeidet fremover. Vi trenger personer med engasjement og visjoner som også kan inspirere andre til innsats.

Rachel Carson Prisen ble opprettet her i Stavanger i 1989 som et privat initiativ og den deles ut hvert annet år. Navnet har den fått for å sette standarden høyt og for å signalisere at den tildeles for nyvinning på miljøområdet. Målet er å øke kvinners deltakelse i bærekraftig miljøforvaltning. Dette målet er i pakt med de tre Rio-konvensjonene og FN’s handlingsprogram Agenda 21.

Den er en ærespris som gis til kvinner som har utmerket seg ved arbeid på miljøområdet og som har bidratt til økt miljøbevissthet og holdningsendring.

Rachel Carson prisen består av en pengesum – 25 000 kroner – og bronsestatuetten "Skarven" av Irma Bruun Hodne. En av Carsons grunnsetninger er at havet er livets opphav. Dersom vi forurenser havet, og følgelig naturen, vil dette gradvis utrydde plante-,

fiske- og dyrelivet og følgelig også mennesket selv. Skarven ble valgt som statuett for Rachel Carson-prisen fordi den symboliserer Carson's advarsel i "Den tause våren" (på norsk i 1963): Den var en utrydningstruet sjøfugl som var høyt oppe i næringskjeden. Ved å "rydde opp" i vandrende fiskebestander og velge ut små og svekkede fiskeyngel fikk skarven ofte i seg høye konsentrasjoner av miljøgifter. Dette førte til deformeringer og svekket overlevelsesevne.

I 1981 ble Skarven fredet i hele Europa, og nå har bestanden tatt seg så godt opp at den ikke lenger regnes som truet. I motsetning til mennesker høster Skarven som regel kun rentene i naturen. Den rører ikke kapitalen.

Årets prisvinner av Rachel Carson -prisen for 2003, er det for påskjønnelse sin langvarige innsats for natur og miljø i vid forstand. Hun har arbeidet både lokal, regionalt, nasjoanlt og internasjonalt. Hennes viktigste innsats har vært knyttet til konkrete og praktiske ideer i natur og kulturvern, der barn og unge har fått stå i fokus.

Årets prisvinner er Åshild Dale.

Åshild Dales gård og setergrend har vært vertskap for barn og unge fra inn- og utland. Gjennom å delta i det daglige arbeid og gjennom undervisnng har de fått innsyn i sammenhengen i naturen, i det biologiske kretsløp og det biologiske mangfold.

Vi er et folk som ferdes mye i naturen. Men - vi ferdes ikke i naturen som før. Vi raser av gårde - med hjelm og milteller. Sammenhengene kan fort bli borte. Nettopp i vår tid er det så uendelig viktig å ta vare på kunnskapen om det levende rundt oss. At det finnes en sammenheng mellom det vi gjør i det nære og det som skjer langt borte. At det finnes en sammenheng mellom det vi legger fra oss et sted og det som gror opp et annet.

Åshild Dale har skrevet en rekke bøker - Grønn Omsorg, Vassdragsvern, Kulturlandskap og biologisk mangfold. Dale har tatt initiativ til en rekke prosjekter som er blitt til den landsomfattende organisasjonen Norsk seterkultur. Norsk seterkultur er et viktig bidrag til forståelse av og vern om en viktig del av kulturlandskapet. Også takket være Norsk seterkultur har denne form for landskapsvern oppnådd fornyet interesse. Vi som er glade i fjellet vet hva seterkulturen betyr - og hvilket tap det er når den blir borte. Vårt fjellandskap er mer en grå stein - fjellet er samspillet mellom menneske og natur - og en av de steder der vi opplever på kroppen at samspillet må skje på naturens premisser. Seterkulturen er en viktig del av dette. Å ta vare på landskapet og kunnskapen om det - å overlevere landskap og kunnskap til neste generasjon - det skylder vi oss selv og de som kommer etter oss.

Rachel Carson-prisen er ikke den første prisen Åshild Dale mottar for sin miljøinnsats. Dale mottok I 2000 den internasjonale prisen "For women’s Creativity in Rural Life" og I 2002 "Seterprisen" fra Det kgl Selskap for Norges Vel.

Åshild Dale er en såkvinne. Hun sår korn og høster kunnskap. Hun høster kunnskap om mennesket og historien, om mennesket i naturen. Slik fornyer hun vår viten om oss selv og om vår plass i naturen. En flik av det levende som er glemt kommer frem igjen. Det er en sammenheng i tilværelsen. Vi er en del av det som er større enn oss - både det som er over oss og det som er under oss. I Hamsuns Markens Grøde er det beskrevet slik:

"Isak gikk barhodet og i Jesu navn og sådde, han var som en kubbe med hender på, men innvendig var han som et barn. Han hadde omhu for hvert av sine kast, han var vennlig og resigneret. Se, nu spirer nok disse kornøinene og blir til aks og mere korn, og slik er det over hele jorden at korn såes. I Jødeland i Amerika, I Gudbrandsdalen - å hvor verden den er vid, og den ørlille ruten Isak gikk og sådde på den var i midten av alt."

Det er en sammenheng i tilværelsen - Åshild Dale er med på å gjøre den kjent for oss. Åshild Dale, på vegne av styret for Rachel Carson prisen har jeg den glede å overrekke deg Rachel Carson prisen for 2003. Gratulerer - og lykke til med ditt viktige virke i årene som kommer.