Utenriksminister Jan Petersen

Åpningstale Vietnamseminaret

Oslo Militære Samfund, 21. oktober 2004

Sjekkes mot fremføring

Kjære venner,

Det er en glede for meg å kunne åpne dette seminaret som arrangeres i forbindelse med det forestående - og første - norske statsbesøket til Vietnam.

La meg også si at jeg ser frem til besøket til Vietnam med stor personlig forventning. Vietnam er et land som har stått meg nært siden jeg arbeidet med landet og besøkte det gjentatte ganger som ansatt i NORAD fra midten av 1970-tallet til 1981. Besøkene til Vietnam på den tiden har etterlatt varige minner. Jeg besøkte landet igjen i 1998 – og det var ikke lett å kjenne seg igjen.

Utviklingen Vietnam har gjennomgått har gjort inntrykk. Landet har i løpet av de siste 30 årene markert seg som en fremtredende aktør i Sørøst-Asia, politisk, økonomisk og kulturelt. Og for Norge har Vietnam blitt en stadig viktigere og mer interessant samarbeidspartner.

Jeg skal gi noen innledende, overordnede kommentarer om landet – men mest om forholdet mellom Norge og Vietnam. Dette blir bare noen korte glimt, noen fakta og synspunkter, og så vil de andre innlederne i dagens program utdype dette. I det bilaterale samarbeidet er bistand ett sentralt område, og statssekretær Kjørven vil presentere utviklingssamarbeidet senere i sitt innlegg.

Etter Kina er Vietnam det landet i Asia som har størst økonomisk vekst. Fra midten av 1980-tallet er den fattige delen av befolkningen redusert fra 70 til under 30 prosent. Vietnam legger stor vekt på regional og internasjonal integrasjon. Siden 1995 har landet vært medlem av ASEAN, og Vietnam er i sluttforhandlinger for å bli medlem av Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Vietnam har også fremsatt sitt kandidatur til FNs Sikkerhetsråd.

Forbindelsene mellom Norge og Vietnam er gode. Det er et økende samarbeid og samhandel på mange plan; politisk, økonomisk og i forhold til utvikling og kultur. De ulike delene av statsbesøk-programmet vil gjenspeile alle disse dimensjonene.

Som ett av de første vestlige landene, opprettet Norge diplomatiske forbindelser med Vietnam allerede i 1971. Dette var mens Vietnamkrigen fortsatt pågikk. I de første årene ble Norges støtte til Vietnam gitt i form av humanitær bistand. Etter gjenforeningen i 1975 har Norge kunnet satse mer på langsiktige bistandsformer og prosjekter.

Jeg setter pris på at Norge har kunnet bidra til Vietnams økonomiske, sosiale og politiske utvikling. I dag tror jeg begge parter er interessert i å utvikle samarbeidet i sterkere grad i retning av kommersielt samarbeid - snarere enn bistand. Det er derfor et viktig signal til norsk og internasjonalt næringsliv at Vietnam prioriterer liberalisering og overgang til markedsøkonomi, selv om det gjenstår en del reformer før forutsigbare rammebetingelser for privat næringsliv er kommet på plass.

Samhandelen mellom Norge og Vietnam er fortsatt beskjeden. Vår import av vietnamesiske varer er åtte ganger så stor som vår eksport til Vietnam. Det er et ønske fra begge land at handelsbalansen forbedres. Vi håper at interessen som vises nå i forbindelse med statsbesøket betyr at vi kan ta skritt i retning av å bedre denne handelsbalansen.

De færreste tenker på at Vietnam og Norge faktisk har visse fellestrekk siden landene geografisk sett er så langt fra hverandre - og kulturelt sett så ulike. Ett viktig berøringspunkt er det faktum at begge land har en lang kystlinje og er avhengig av marine ressurser. En studie om næringsutvikling i Vietnam, finansiert av NORAD, identifiserer derfor fiskeri og havbruk, olje og gass, vannkraft og maritim sektor forøvrig som viktige satsningsområder for norsk næringsliv. På områder som teknisk utvikling og ressursforvaltning er Norge et foregangsland. Dette innebærer muligheter for samarbeid av nytte både for vietnamesere og nordmenn.

Det faktum at de bilaterale relasjonene mellom Norge og Vietnam er gode, betyr naturligvis ikke at vi er enige om alt. Vietnam står overfor store utfordringer på enkelte områder, blant annet når det gjelder forholdene for menneskerettighetene i landet.

Det er derfor opprettet en dialog mellom Norge og Vietnam på dette området. - For å utdype litt om bakgrunnen for dette: Fra vietnamesisk side er det i dag større åpenhet om menneskerettigheter. En rekke tiltak for å bedre situasjonen er satt i verk. Myndighetene har det siste året vedtatt flere nye lover, og det er utarbeidet en handlingsplan for juridiske reformer. Vietnam har undertegnet fem av de seks mest sentrale menneskerettighetskonvensjonene.

Dette er en gledelig utvikling. Vietnam står likevel overfor viktige utfordringer på områder som ytringsfrihet, forsamlingsrett og forholdet til trossamfunn og etniske minoriteter.

Fra norsk side kan vi ikke lukke øynene for dette, og vi arbeider derfor aktivt med disse alvorlige problemstillingene i dialog med vietnamesiske myndigheter. Godt styresett og respekt for menneskerettighetene er avgjørende for Vietnams omdømme internasjonalt, og dette er forutsetninger for et godt investeringsklima.

Vi setter derfor pris på den åpenheten vi har opparbeidet gjennom menneskerettighetsdialogen som vi har hatt med Vietnam siden 2001. Gjennom årlige møter med deltakelse av eksperter fra embetsverk, rettsvesen, akademia og frivillige organisasjoner, vil vi bidra til økt bevissthet og respekt for menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Vi er godt fornøyd med det samarbeidet som er kommet istand, og vi ser fram til å utvikle det i tiden fremover.

I arbeidet med menneskerettighetsdialogen – og i alle andre deler av det norsk-vietnamesiske samarbeidet - verdsetter vi høyt kontakten med det norske vietnamesiske miljøet. I Norge bor det ca. 16,000 vietnamesere eller nordmenn med vietnamesisk bakgrunn. Mange kom til Norge da forholdene var spesielt vanskelige i hjemlandet. Det vietnamesiske miljøet i Norge har unike erfaringer og kunnskaper å tilføre den norske samfunnet. – Og impulser å tilføre norsk kultur.

Et aktivt kultursamarbeid er derfor etablert mellom Norge og Vietnam. 30-årsjubileet for diplomatiske forbindelser ble markert med en norsk-vietnamesisk kunstutstilling. Den norske kunstneren Øyvind Storbekken arbeider nå i Vietnam. Under statsbesøket vil kultursamarbeidet på feltene film, foto, billedkunst, musikk og Ibsens dramatikk prege Hanoi og vise bredden i vårt samarbeid. Og norske ”backpackers” er blitt stadig vanligere å se på tur til Vietnams mange severdigheter. Deres inntrykk bidrar også til å forsterke båndene mellom våre to land.

Jeg vil avslutte dette raske overblikket over norsk-vietnamesiske relasjoner ved å oppsummere i et par punkter hva som er formålet med statsbesøket som starter om 10 dager;

• I bunnen ligger de siste årenes dialog mellom Norge og Vietnam, og et tettere samarbeid både på

- det utenrikspolitiske og
- det utviklingspolitiske området
- og potensialet for økt næringslivssamarbeid og kulturelt samarbeid.

• Et gjennomgående tema er at vi ønsker å bidra til større demokratisering og respekt for menneskerettighetene i landet. Fokus på temaer som minoriteters rettigheter og frivillige organisasjoners og privat sektors rolle i samfunnsutviklingen, kan bidra til å fremme disse målene.

• I det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Vietnam ønsker vi å bidra til større åpenhet og deltakelse. Dette skaper økt forutsigbarhet i lovverket og dermed bedre rammebetingelser for investeringsklima og økt næringslivssamarbeid.

Takk for oppmerksomheten.