Historisk arkiv

Database for eksportører i sør

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsministerens innlegg ved åpningen av database for eksportører i sør ved Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon 8. juni 2004 (14.06)

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Database for eksportører i sør

Innlegg ved åpningen av database for eksportører i sør ved Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon 8. juni 2004

I am very pleased to be here today at the opening of the HSH database on information for exporters in developing countries, and importers in Norway. This data vehicle is a result of constructive cooperation between NORAD, HSH and CBI (Centre for the Promotion of Imports from developing countries) - our Dutch friends and close partners in development cooperation. I would like to congratulate HSH and their partners on this major step, and express my hope that this tool can contribute to a substantial increase in imports to Norway from developing countries, and in particular from LDCs.

Indeed, we need a boost in our imports from these countries.

Today this import is minimal compared to for instance such imports to the Netherlands. I hope that this CBI-European link that we now establish can rectify this ”imbalance” in Norwegian imports.

Hvorfor er det så viktig å øke importen fra de fattigste landene til Norge og andre vestlige markeder? Hvorfor er handel og markedsadgang så viktig? Svaret gir seg selv: For å gi fattige utviklingsland økte eksportinntekter som kan bidra til økt økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse i disse landene. Målet må derfor være å øke eksporten fra fattige utviklingsland til Norge, og det internasjonale marked forøvrig.

Handel er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å generere inntekter som kan benyttes til utvikling av næringsliv, infrastruktur, skoler mv. For alle land, og ikke minst for fattige utviklingsland, er derfor økt handel viktig. Salg av varer til utenlandske markeder kan gi helt avgjørende inntekter for verdiskapning og vekst i utviklingsland. Det kan bety høyere levestandard og et mer verdig liv for millioner av mennesker. Handel er minst like viktig som bistand, og må på sikt bli en viktigere inntektskilde for disse landene enn vår utviklingshjelp. Dette kan illusterers ved det faktum at én prosents økning i Afrikas andel av verdens eksport er beregnet til å kunne gi en gevinst på rundt fem ganger det beløp som gis i bistand og gjeldslette til regionen i dag (beregninger foretatt av den britiske NGOen Oxfam).

Fattigdom er vår tids største utfordring. Over en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom i verden i dag. Det sentrale målet for utviklingspolitikken å bekjempe fattigdommen i tråd med de mål FNs medlemsland har satt seg, de såkalte Tusenårsmålene. Det første målet er å halvere den delen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom innen 2015. Dette er en meget ambisiøs målsetting som vil kreve innsats på en rekke forskjellige områder samtidig. Vi har alle forpliktet oss til å bidra. Det åttende av disse målene forplikter oss til å skape et globalt partnerskap for utvikling – og her er dere alle viktige bidragsytere!

I dette bildet står altså handel og markedsadgang sentralt.

La meg sitere Ugandas president Museveni som sier at ”enten kan Afrika få reell markedsadgang til de rike landenes markeder for sine produkter, spesielt landbruksprodukter, der Afrika har et komparativt fortrinn, eller så kan de rike landene erkjenne at de foretrekker å videreføre Afrikas avhengighet av de rike landenes veldedighet”

Slike utsagn tar vi på alvor.

Derfor innførte vi toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL) fra 1. juli 2002. Og derfor vil vi nå gå gjennom vår GSP-ordning for å vurdere forbedringer og forenklinger i ordningen også for andre utviklingsland.

Vi vet imidlertid at tollettelser langt fra er nok for å sikre u-landsvarer adgang til det norske markedet. I de fleste tilfeller vil landene trenge bistand og faglige råd for å utvikle produkter som er av en slik kvalitet at forbrukerne i Norge og andre vestlige land ønsker å kjøpe dem.

Derfor følger vi opp med bistand for å utvikle næringsliv og handel i våre samarbeidsland. Innen bistandssamarbeidet satses det nå aktivt på å bedre rammebetingelsene for produksjon og eksport av varer som tilfredsstiller nødvendige kvalitetskrav.

Forbrukerne i vestlige land stiller strenge krav til produktene hva angår kvalitet, merking, helse og miljø- og de fleste fattige land trenger faglig støtte for å kunne tilfredstille disse kravene. Særlig er kravene til helse og matsikkerhet strenge når det gjelder landbruksvarer. Derfor har vi fra norsk side spesielt grepet fatt i det sanitære og plantesanitære området innenfor den faglige bistanden.

Det er videre igangsatt arbeid på flere fronter overfor importører og bedrifter for å få flere u-landsvarer ut i hyllene og ut til den norske forbruker. I dette arbeidet inngår ikke minst den samarbeidsavtalen bistandsmyndinghetene har inngått avtale med Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Vi gir også støtte til Forum for utviklingshandel, Max Havelaar og Initiativet for etisk handel for å støtte deres arbeid med å øke importen fra u-land. Ofte vil det være nødvendig å gå inn med støtte i det første produksjonsledd, og vi støtter flere norske bedrifter/importører som er interessert i å utvikle produksjon for eksport bl.a til det norske marked. Norad har som kjent flere støtteordninger som kan benyttes fro å fremme handel og eksport fra sør. Jeg vil oppfordre dere til å benytte de muligheter som finnes for å få i stand økt og langsiktig import fra utviklingsland.

Vi mener det er et potensiale for økt import til Norge fra utviklingsland . I dag kommer kun 10 % av vår totale import kommer fra utviklingsland, og bare 0,4 % fra MUL ! Dette monner lite. Studier som er gjort, bl.a. av Chr. Michelsens Institutt, viser imidlertid at det er muligheter for å øke importen på litt lengre sikt.

I Norge har interessen for varer fra hele verden vært økende. Tekstiler og klær fra utviklingsland har lenge vært her. Det samme gjelder møbler og pyntegjenstander. Innvandrerbutikker med etnisk mat bidrar sterkt til mangfoldet. Nå er også norske, mer tradisjonelle matvarekjeder i ferd med å tilby flere matvarer fra land i sør i sine hyller.

Vi kan ikke snakke om å handle med utviklingsland for å ”være snille”, men fordi vi ønsker å kjøpe akkurat de produktene de kan tilby. Med god kvalitet, til riktig pris, og levert i tide. En forbrukerundersøkelse om matvarer som ble gjennomført på oppdrag av NORAD i fjor, viste at norske forbrukere ikke var så veldig opptatt av hvilket land varene kommer fra. Forbrukerne er mest opptatt av pris, kvalitet, mattrygghet og tilgjengelighet. Mattrygghet er et absolutt krav. Og ja, vi skal kreve høy standard og god kvalitet uansett hvilket land varene kommer fra. Her vil databasen kunne bli et viktig redskap for å finne frem til seriøse eksportører med produkter av god kvalitet.

Samarbeid mellom det offentlige og næringslivet kan gi gode resultater. Det er satsingen på import til Norge her hos HSH et godt eksempel på. HSH representerer unik kunnskap fra egne bransjer som kan benyttes når det skal etableres nye importlinjer. Jeg håper at dere som sitter i salen her kan bringe egen kompetanse inn i arbeidet for å utvide importen fra sør, og virkelig ta i bruk det dataverktøyet som HSH nå skal drive.

Databasen representerer et viktig verktøy i arbeidet med å få inn flere varer fra utviklingsland til Norge. Her har aktører i ulike bransjer fått en helt ny – og praktisk - mulighet til å finne frem til nye samarbeidspartnere i sør. I steden for langvarig korrespondanse og feltbesøk kan dere nå ved et tastetrykk få kontakt med relevante partnere i sør, kvalitetssikret av den velrenommerte nederlandske importorganisasjonen CBI.

Dette er et positivt tiltak som på alle måter passer godt inn i regjeringens satsing på næringsutvikling og handel i fattige utviklingsland.

Det er mitt håp at ny informasjon og nye kontakter vil gi gode, spennende og eksotiske varer i norske butikkhyller. Jeg har store forventninger til HSHs database, og det arbeidet HSH står for på importsiden. Det gleder meg at vi allerede etter kort tid har konkrete kontrakter å vise til. Jeg er blitt fortalt at en container med stenprodukter i disse dager er på vei fra Uganda til Norge. Jeg håper at mange containere med ulike vareslag fra sør vil følge etter !

I hereby declare the database for open - and I look forward to the presentation of this interesting tool by Managing director Ton Lansink and Marketing director Hugo Verhoeven from CBI.

Takk for oppmerksomheten/ thank you for your attention