Historisk arkiv

Sikrere sex og tryggere svangerskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Det er ti år siden den internasjonale befolkningskonferansen i Kairo. Siden den gang er det gjort framskritt på en rekke områder. Men når det gjelder mødredødelighet, er tallene fremdeles svært dystre, ifølge FNs befolkningsfonds rapport State of World Population 2004 som nettopp er lagt fram. Politisk rådgiver David Hansen (bildet) har skrevet om rapporten i en kronikk. (15.09)

Politisk rådgiver David Hansen

Sikrere sex og tryggere svangerskap

Kronikk i Bergens Tidende 15. september 2004

Det er svært gledelig at Bergens Tidende 24. august i år skriver om det sterkt mangelfulle helsetilbudet for gravide og fødende kvinner i Afrika. Hittil i 2004 har dette kostet over 350.000 kvinner livet. Det er sju ganger flere enn ofrene i sudanske Darfur. Sikkert er det også at før årets slutt vil ytterligere 150.000 kvinner miste livet som følge av svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Regjeringen vil derfor gjøre mer for å bidra til sikrere seksualliv og tryggere svangerskap blant fattige.

I dag, 15. september, offentliggjør FNs befolkningsfond, sin årlige rapport ”State of the World Population”. Tema for årets rapport er at det nå er ti år siden den internasjonale befolkningskonferansen (ICPD) i Kairo. Der ble 179 land enige om en handlingsplan for å gi ”reproduktiv helse og rettigheter for alle” før 2015. Siden den gang er det gjort framskritt på en rekke områder. Men når det gjelder mødredødelighet, er tallene fremdeles svært dystre: Hvert eneste år dør det mer enn en halv million kvinner av svangerskapsrelaterte komplikasjoner og 99 % av dødsfallene skjer i utviklingsland.

Regjeringen mener at hvis de ambisiøse målsetningene fra Kairo skal nås, krever dette økt innsats fra både det internasjonale giversamfunn og myndighetene i utviklingslandene. Vi vil derfor gjøre mer fra vår side ved å øke innsatsen på dette området i bistandsbudsjettet for 2005. Regjeringen er også i ferd med å utarbeide en ny Barne- og ungdomsstrategi for utviklingssamarbeidet. Her vil fokus rettes på sårbare grupper blant barn og unge, og særlig to utsatte perioder under oppveksten, nemlig tida rett etter fødsel og ungdomstida. Mors tilgang på helsetjenester er avgjørende for barnets sjanse til å overleve. Fokus på rett til seksuelle og reproduktive helsetjenester til tenåringer er avgjørende for å forebygge seksuelt overførbare sykdommer og uønskede svangerskap. Dermed er dette også avgjørende for å forebygge aborter og hiv-smitte.

Sterk reduksjon av barne- og mødredødelighet inngår begge blant FNs såkalte tusenårsmål. Innsatsen for å nå disse målene må skje koordinert med resten av verdenssamfunnet. Derfor er den viktigste kanalen for den norske innsatsen gjennom FN-organisasjoner som UNFPA, UNICEF og WHO. For alle disse inngår Norge som en av de absolutt største bidragsyterne. Men også innenfor vårt bilaterale utviklingssamarbeid er seksuell og reproduktiv helse viktig. Vi arbeider for å styrke det offentlige helsetilbudet, samt å sikre barn og unge rett til skolegang og skikkelig seksualundervisning. Norge støtter også en rekke frivillige organisasjoner som jobber med dette.

Det skal ikke herske noen tvil om at KrF sitt prinsipielle syn på spørsmål om livsvern og menneskeverd. Her hjemme er imidlertid KrFs syn på selvbestemt abort i mindretall. Internasjonalt er forholdene noe annerledes: Et klart flertall av utviklingslandene, særlig i Afrika, har sterke restriksjoner på adgangen til aborter. Likevel vet vi at omfanget av aborter er betydelig, også i disse landene. Millioner av gravide utsettes for uhygieniske abortinngrep, som fører til at minst 70.000 gravide dør hvert år. Dette er uholdbart! Selv om lovverket kan hende er i tråd med gode livsvernprinsipper, løser ikke dette alene problemene.

Det er derfor vårt håp og ønske at man kan få til en kraftfull allianse som kan enes om å forebygge aborter, snarere enn å krangle over dem. Framfor å vektlegge de legale sidene ved abortinngrep, bør man kunne enes om at aborter kan og bør forebygges. Og vi vet mye om hvordan uønskede svangerskap, og dermed også aborter, kan unngås. Lykkes vi ikke her er det mer et resultat av brudd på idealer de aller fleste burde kunne dele, snarere enn paragrafer som splitter. Handlingsplanen fra Kairo-toppmøtet gjør det også klart at abort aldri skal fremmes som en form for familieplanlegging. Kunne vi lykkes med å forene de kreftene som tross alt ønsker å forebygge aborter, ja, da har vi kunnet bevege oss et betydelig skritt for både kvinner og barns levekår. Målet for den norske innsatsen står klart. Vi vil gjøre mer for sikrere seksualliv og tryggere svangerskap blant fattige.