Historisk arkiv

Tildeling av hedersbetegnelsen Internasjonal kommune til Elverum

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsminister Hilde F. Johnsons tale ved tildeling av hederbetegnelsen Internasjonal kommune til Elverum 9. juni. (10.06)

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Tildeling av hedersbetegnelsen Internasjonal kommune til Elverum

Elverum, 9. Juni 2004

Kontrolleres mot framføring

Tilstedeværelse fra vennskapsbyen Tsuneb i Namibia.

Kjære venner fra Elverum og Tsuneb– dear friends from Tsuneb and Elverum,

It is a pleasure for me to be here in Elverum with you today, observing first-hand the close connections between Elverum and Tsuneb. I congratulate you on this celebration of international friendship and understanding, and bid you a warm welcome to Norway. I hope you will forgive me for continuing in Norwegian.

Det er en glede for meg å være her I kveld, for å feire Elverum og for å feire de mange og sterke internasjonale bånd denne kommunen har opprettet og pleiet.

Det er inspirerende å komme ut og oppleve et slikt engasjement. Aktivitetene som har pågått her i Elverum siden helgen vitner om mange ideer og stor innsats. Også Fredskorpset og Kommunenes Sentralforbund fortjener ros for sin medvirkning. Felles innsats nytter – det ser vi både her i Norge og i andre deler av verden!

Elverum er en unik by. Noen utdrag fra norsk litteratur tegner et bilde av et sted som markerer seg, som trekker folk. Marie Hamsun skriver i sin bok ”Regnbuen” om Elverum at

”..hit måtte alle folk, enten de nå skulle til prest eller lensmann eller bare i butikken. Her var alt som nevnes kan på en liten flekk...Folk yret på veiene, og når en neide pent, kunne en godt bli venner med dem.”

Christian Krohg skrev om Elverum:

”(Byen) har 2000 Indbyggere, og kunde godt være By, hvis den vilde….Den ligger liksom Paris paa begge sider af en stor Elv….Byens Udseende er imponerende.”

Og Hulda Garborg stemmer i:

”Da de nærmet seg Elverum, var alle veier svarte av folk og hester. Det var som en stor folkevandring mot et magnetisk sentrum.”

Et ”magnetisk sentrum”. Et aktivt, engasjert og engasjerende sted, da som nå. Og det er derfor vi er her i kveld – for å hedre en kommune som har utmerket seg med sin utadvendte virksomhet og sitt internasjonale engasjement.

Jeg er kommet hit for tildele Elverum hedersbetegnelsen Internasjonal kommune – for den innsats som kommunen og dens innbyggere har gjort i arbeidet med nord-sør spørsmål . Tidligere i år har tre andre kommuner fått denne utmerkelsen, og jeg vet at flere står for tur. I følge Vennskap Nord/Sør er mer enn to hundre lokalsamfunnsgrupper og kommuner engasjert i en eller annen form for vennskapssamarbeid. Det er en viktig del av Norges internasjonale arbeid.

Denne type engasjement trenger vi mer enn noen gang, for våre globale utfordringer er enorme.

Hvert fjerde menneske i verden lever for under en tier om dagen – de fleste afrikanere for under fem. Hver eneste time dør 685 barn av feilernæring eller underernæring.

Hvert sjuende menneske sulter, hvert femte mangler tilgang til rent vann.

Dette kan vi som verdenssamfunn ikke være bekjent av. For lite er gjort – mye mer må gjøres. Den gode nyheten er at dette har verdens ledere nå innsett og forsøkt å gjøre noe med. For snart fire år siden – på FNs Tusenårsforsamling høsten 2000 – satte verdens statsledere seg 8 mål, som alle skal nås innen 2015. Disse er det vi kaller Tusenårsmålene.

Disse målene handler om å halvere ekstrem fattigdom og sult innen 2015. Det handler om utdanning for absolutt alle, om å sikre jenter samme rettigheter som gutter, om å sørge for at flere barn gjennom helsetjenester får sjansen til å overleve 5-årsdagen sin og at flere mødre overlever fødselen. Og det handler om å snu HIV/AIDS-epidemien.

Tusenårsmålene er ikke bare FN sine mål. Nei, alle ”de store” og viktige står nå bak: Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken og Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Og nå er det enighet, ikke bare om målene, Tusenårsmålene, men også hvordan de kan nås. Vi må slette gjeld og få mer rettferdig handel, vi må gi økt bistand og sørge for en bedre nasjonal politikk. Vi har kartet - nå gjelder det bare å følge opp - følge kartet og handle etter det.

Vi har gitt oss selv tiden fram til 2015 – 11 år til – på å gjøre jobben. Mye er oppnådd – men svært mye gjenstår. De nyeste anslag viser at Tusenårsmål nr. 1 – om bekjempelse av ekstrem fattigdom og sult – ligger an til å kunne nås på verdensbasis. Dette er svært gledelig. Men det er dessverre slik at statistikken skjuler store regionale og nasjonale forskjeller. Særlig må det tas et krafttak for å bedre situasjonen i Afrika sør for Sahara.

Det gledelige er at med Tusenårsmålene har verden for første gang fått et omforent ”veikart” for å bekjempe fattigdom. Vi har etablert felles mål som både de rike land og utviklingslandene har forpliktet seg til å arbeide for. Vi skal gjøre denne jobben sammen – i et ”globalt partnerskap for utvikling”.

Dette partnerskapet omfatter ikke bare stater og store organisasjoner, det omfatter oss alle. Derfor er lokalsamfunnsengasjement, arbeidet gjennom frivillige organisasjoner og kommunesamarbeide særlig viktig. Her har Elverum vist vei – la oss håpe at mange følger etter.

Frivillige krefter, interessegrupper, og organisasjoner er nødvendige pådrivere, veivisere, korrektiver og partnere i utviklingsprosesser i ethvert land. Det samme gjelder lokale myndigheter og lokalsamfunn. Organisasjoner og nettverk i det sivile samfunn kan gi fattige kvinner og menn en stemme og styrke deres evne og mulighet til å påvirke samfunnsmessige rammebetingelser og praktisk politikk.

Samarbeid mellom partnere i nord og sør kan bidra til å styrke disse aktørene i utviklingsland, og slik også bidra til oppbyggingen av et levende sivilt samfunn i sør.

Styrking av lokal kapasitet og lokalt eierskap er sentrale målsettinger i norsk utviklingspolitikk. Innsats for å utvikle fungerende demokratier og forvaltningssystemer både på nasjonalt og lokalt nivå er en viktig forutsetning for ethvert lands utvikling og stabilitet.

Norge har som nasjon en historisk lang og sterk kommunal tradisjon og en omfattende erfaring med desentralisert forvaltning, hvor samspillet mellom forvaltning, sivilt samfunn og privat sektor har vært helt sentral.

Mye av denne erfaringen går som nevnt rett inn i kjernen av utviklings-problematikken, hvor samarbeidslandene strever med å reformere topptunge, ineffektive og svært svake forvaltningssystemer – og hvor hovedutfordringen er å bringe de politiske prosessene og politikerne nærmere folket.

De politiske reformene som har vært gjennomført i mange utviklingsland i løpet av de ti siste årene har åpnet opp for muligheter som tidligere ikke eksisterte. Det vil være avgjørende for en demokratisk samfunnsutvikling at disse mulighetene gripes i utviklingssamarbeidet. Det må fokuseres på åpenhet, godt styresett, folkelig medvirkning og, ikke minst, lokale løsninger.

Samarbeidet Elverum kommune har med Tsumeb i Namibia er et glimrende eksempel på hvordan noen av disse utfordringene kan takles. Vennskap og støtte over landegrensene har en avgjørende betydning – på det politiske så vel som på det personlige plan.

Samtidig viser samarbeidet som har utspring i Elverum en imponerende bredde.

Som juryen påpeker i sin begrunnelse, har kommunen et mangfold av institusjoner og organisasjoner med et internasjonalt perspektiv på arbeidet sitt.

I en særstilling står Namibiaforeningen som i 25 år har drevet solidaritets- og bistandsarbeide knyttet opp mot det sørlige Afrika, og som på denne måten har vært inspirator og tilrettelegger for svært mye av det øvrige samarbeidet.

Namibiabutikken er Namibiaforeningens ansikt utad i byen. Her har frivillig arbeidsinnsats gjennom mer en 20 år bidratt til informasjon om land i sør. Samtidig har dette gitt Elverums befolkning mulighet til å handle spennende varer fra sør.

Videre må nevnes Elverum folkehøgskole, med elever fra 15 forskjellige land, stort internasjonalt engasjement og samarbeid med en søsterskole i Namibia.

Høgskolen i Hedmark som har avtaler med mer enn 30 utdanningsinstitusjoner utenfor Norge , og studenter fra bl.a. Zambia, Namibia og Madagaskar. Høyskolen deltar også aktivt i forbindelse med Namibiaforeningens utdanningsprosjekt rettet inn mot owaHimba- og owaZemba folket i det nordlige Namibia.

Glomdalsmuseet er med sin vektlegging av minoritetskulturer og sin satsing på Internasjonalt Senter en viktig del av den internasjonale profilen til Elverum. Museet er også involvert i Tsumeb Cultural Village, et friluftsmuseum i Namibia.

SOS barnebyer, Elverum har vært i virksomhet i mange år. De har hatt samarbeid med Namibia og også med flere land i det tidligere Øst-Europa.

Elverum Videregående skole (ELVIS), har gjennom sin deltakelse i Operasjon Dagsverk og også i de siste årene Solidaritetsdagen, bygget et sterkt internasjonalt engasjement både hos elever og lærere. De har også gjennom flere år knyttet vennskapsbånd med Otjikoto videregående skole i Tsumeb, Namibia.

Solkroken og Bakkebygrenda barnehager har gjennom rollen som nord-partner i Fredskorpset deltatt i internasjonalt arbeid. De har også vennskapskontakter i Namibia.

Så mange er de internasjonale kontaktene at juryen har funnet det umulig å lage en fullstendig liste.

Imidlertid er jeg svært glad for at juryen i sin opplisting også tar med det engasjementet kommunen har vist når det gjelder mottak av flyktninger og asylsøkere. Det er i vårt nærmiljø vi tross alt har størst forutsetninger for å virke og vise vår solidaritet i praksis.

Når vi samtidig får muligheten til å engasjere oss utover våre egne grenser, må vi først og fremst se på det som et privilegium. Det handler nemlig om mer enn solidaritet. Erfaringsutveksling og dialog gir ny innsikt, nye ideer og skaper holdninger og engasjement. Det gir oss økt kunnskap om oss selv, både i den lille og den store sammenhengen.

Opinionsmålinger viser en nesten samstemmig oppslutning i Norge om utviklingssamarbeidet. Erfaringer fra andre land indikerer imidlertid at selv om oppslutningen i opinionsundersøkelser er stor, er ikke dette nødvendigvis forankret i kunnskap. Samarbeid som dette gjør noe med det. Vi må gjennom kreative tiltak nå ut til nye grupper og ha som mål at alle skal bry seg – slik som dere! Særlig på det lokale nivå ligger det store utfordringer. Også her er Elverum med sine innbyggere en foregangskommune.

Den verste synd overfor våre medskapninger er ikke å hate dem, men å være likegyldige overfor dem, det er umenneskelighetens essens.

sa George Bernard Shaw.

Dere her i Elverum har vist at dere ikke er likegyldige - dere viser gang på gang at dere bryr dere og engasjerer dere, lokalt og globalt. Fra Glommas bredder strømmer det ideer og initiativer som kan inspirere andre, og som viser at det finnes uendelig mange muligheter til å engasjere seg internasjonalt.

Det er derfor en stor glede for meg å overrekke denne prisen til Elverum kommune. Vi gratulerer og ønsker lykke til med nye og spennende prosjekter i årene som kommer.

VEDLEGG