Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Utdanning av journalister

Markering av samarbeidsavtale mellom mediehøyskolen Gimlekollen og universitetet i Addis Abeba, Oslo 17. februar 2004

Kontrolleres mot framføring

La meg først gratulere mediehøyskolen "Gimlekollen" og Universitetet i Addis Abeba med samarbeidsavtalen om utdanning av journalister. Dette er et viktig eksempel på hva utviklingssamarbeid for styrking av frie medier kan innebære.

For noen år siden ga Verdensbanken ut en rapport som var kalt "Consultations with the poor", bygget på intervjuer med 60 000 mennesker i 60 forskjellige land. Der kom det fram en del overraskende svar på hva fattige mennesker savner mest av alt. Det var ikke først og fremst penger eller andre materielle goder - slik man kunne tro.

Det de ønsket seg aller mest var en stemme som kunne tale for dem, en røst som kunne formidle deres tanker, ideer og bekymringer til de som satt med makten i landet - en kommunikasjonskanal fra deres egen virkelighet, med all dens elendighet, til elitens privilegerte verden. De ønsket å uttrykke sine meninger, kjempe mot urettferdighet og ha mulighet til å velge sine egne representanter til de fora der bestemmelser tas.

En fri og uavhengig presse har makt til å gi de fattige denne stemmen, denne muligheten til å bli hørt der det teller. En fri og uredd presse kan avdekke ulikhet, avsløre korrupsjon, avbryte den taushet som ofte omgir den urettferdighet mange fattige må tåle hver eneste dag. En fri presse styrker demokrati og menneskerettigheter, og er vår allierte i kampen mot fattigdom verden over.

Derfor støtter norske myndigheter arbeidet med å utvikle en fri og faglig sterk presse i utviklingsland.

Selv om mediastøtte har vært en del av norsk bistand siden 80-tallet er det først nå vi har utviklet et skikkelig initiativ for å framheve og styrke dette arbeidet. Mens innsatsen tidligere har vært for tilfeldig – preget av ildsjeler på "rett sted til rett tid" – ønsker jeg at norsk støtte til frie medier skal styrkes og gjennomføres langt mer planmessig og strategisk.

Egenverdien av frie medier – uttrykt gjennom trykte medier så vel som etermedier og Internett – er helt avgjørende for utviklingen av godt styresett i norske samarbeidsland. Denne satsingen gjenspeiler rapportene om hva de fattige selv savner mest, og den reflekterer erfaringene vi selv gjør her hjemme. Levende folkestyre krever frie talerør, debattarenaer og fagmiljøer for kritisk og undersøkende journalistikk.

Vi har sett hva en fri presse kan gjøre, for eksempel i Peru, der en lokal TV-stasjon avslørte korrupsjon på høyt nivå. Eller i Zambia, der pressen har tvunget kvinnemishandling inn på den offisielle dagsorden. Eller for den saks skyld her i Norge - hvor avsløringer om det mange ser på som korrupsjon i næringslivet har fått publikum til å kreve handling både fra næringslivet selv og fra myndighetene. En kritisk og uavhengig presse er en nødvendighet for et velfungerende demokrati i alle deler av verden.

En fri presse er likevel ikke ensbetydende med en faglig god presse. Det er ikke tilstrekkelig å sørge for at pressen har frihet. Vi må også bistå med det faglige, og det er her samarbeidet mellom Gimlekollen og Universitetet i Addis er så spennende.

Mange journalister i utviklingsland har liten eller ingen relevant utdannelse, og mange medieorganisasjoner opererer med meget begrensede ressurser. Under slike omstendigheter får gravende journalistikk dårlige kår, og pressen kan ende opp mer som en puddel enn som den vaktbikkje den er ment å være. Ressursene mangler, og resultatene uteblir.

Derfor trengs en innsats fra internasjonale samarbeidspartnere.

Mediehøgskolen Gimlekollens samarbeid med Addis Abeba University og NORAD er et glimrende eksempel på støtte som kan gi store ringvirkninger. Etableringen av journalistutdanningen og det internasjonale nettverket som skapes vil være verdifullt, ikke bare for de studenter som vil nyte godt av undervisningen direkte, men også for pressemiljøet rundt prosjektet - både i Etiopia og her hjemme.

Gratulerer - og lykke til.