Tildelingen av årets fredspris til El Baradei og Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) er gledelig. Gjennom dette valget har Nobel-komiteen satt søkelyset på viktigheten av å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen til nye stater og terroristorganisasjoner.

Trusselen om kjernefysisk terrorisme har aktualisert behovet for å styrke det globale kjernefysiske ikke-spredningsregimet. Sjansene for at masseødeleggelsesvåpen skal finne veien til terrorister er en realistisk og skremmende mulighet. Terrorister vil ikke nøle med å fremsette trusler om eller faktisk bruke masseødeleggelsesvåpen. Og vi vet med sikkerhet at de prøver å skaffe seg slike våpen.

IAEAs arbeid for å hindre spredning av kjernevåpen er viktig og El Baradei er utvilsomt den rette personen til å lede dette arbeidet. Årets fredspris er også en oppmuntring til den pådriverrollen Norge har påtatt seg for å komme frem til styrkede internasjonale forpliktelser for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dette er et arbeid Norge har drevet i mange år, men som har fått et ekstra løft gjennom forberedelsene til FNs toppmøte forrige måned.

Toppmøtet samlet mer enn 150 stats- og regjeringssjefer i New York for å drøfte de mest presserende utfordringene verden står overfor når det gjelder utvikling, menneskerettigheter og fred og sikkerhet. Toppmøtet var på mange måter vellykket, men i den 35 sider lange slutterklæringen som ble undertegnet av verdens statsledere, står det ikke ett eneste ord om behovet for ikke-spredning av atomvåpen og kjernefysisk nedrustning. Dette er skuffende.

At toppmøtet mislyktes på ikke-sprednings- og nedrustningsområdet er beklagelig. Spesielt når vi vet at faren for spredning og bruk av kjernefysiske våpen utgjør en av de alvorligste trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Toppmøteerklæringens mangler er dobbelt beklagelig siden det internasjonale arbeidet med kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning står i stampe. Den resultatløse tilsynskonferansen for avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen i mai i år var nok et uttrykk for dette.

Spredningsfaren forbundet med masseødeleggelsesvåpen var hovedgrunnen til at jeg før FN-toppmøtet lyktes å samle utenriksministrene i Australia, Chile, Indonesia, Romania, Sør-Afrika og Storbritannia om et felles ikke-sprednings- og nedrustningsinitiativ. Sammen er vi blitt enige om en rekke viktige punkter for å bringe arbeidet med kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning videre.

Mer enn 80 stater har så langt gitt sin tilslutning til initiativet. Den brede støtten for vårt initiativ viser at vi har funnet den rette balansen mellom behovet for et styrket ikke-spredningsregime, fortsatte reduksjoner i kjernevåpenarsenalene samt fredlig bruk av kjernekraft.

De viktigste punktene i vårt initiativ er:

• Alle stater må si klart fra hvorvidt de støtter arbeidet for kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning, og tilslutning til avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT).
• Vi krever at alle stater slutter seg til NPT-avtalen. Vi oppfordrer samtidig alle stater, uavhengig om de i dag har undertegnet avtalen eller ikke, til å etterleve avtalens forpliktelser når det gjelder ikke-spredning og nedrustning.
• FNs sikkerhetsråds resolusjon 1540 forplikter alle stater til å vedta og håndheve et lovverk som hindrer spredning av kjernefysisk materiale. Denne resolusjonen må etterleves. Samtidig må alle stater overholde konvensjonen om fysisk sikring av spaltbart materiale.
• Alle stater har rett til å utnytte kjernekraft til fredelige formål, men må samtidig forplikte seg til å arbeide for ikke-spredning og sikring av sitt kjernefysiske materiale. Kjernefysisk materiale må ikke bli misbrukt til våpenformål.
• IAEAs sikkerhetskontroller må bli mer effektive. Alle stater må omgående undertegne og gjennomføre de nødvendige tilleggsavtaler med IAEA for å sikre effektiv kontroll og innsyn.
• Det at alle stater står fritt til å benytte kjernekraft forutsetter at det etableres ordninger for å sikre at de oppfyller sine forpliktelser om ikke-spredning og sikkerhetskontroll.
• Alle stater har rett til å trekke seg fra NPT-avtalen, men de skal ikke kunne overse sine internasjonale forpliktelser. For å sikre fortsatt tillit til avtalen er det viktig at det internasjonale samfunn opptrer besluttsomt ved manglende overholdelse av avtalen.
• For å sikre fortsatt kjernefysisk nedrustning må prøvestansavtalen snarest mulig tre i kraft.
• Den eneste garantien vi har mot bruk av kjernefysiske våpen, er full sikring av kjernefysisk materiale og en atomvåpenfri verden. Vi må derfor fortsette arbeidet for å fremme kjernefysisk nedrustning globalt og for å redusere antallet kjernefysiske våpen.

FNs generalsekretær Kofi Annan uttrykte ved åpningen av FNs generalforsamling i høst at arbeidet med ikke-spredning og kjernefysisk nedrustning er “vår største utfordring og vårt største nederlag”. På grunn av vårt systematiske engasjement på dette området, ble Norge – som eneste land - fremhevet i Annans innlegg. Han ba om at vi fortsatte vårt engasjement. Dette forplikter.

I videreføringen av det norske toppmøteinitiativet blir El Baradei og IAEA viktige samarbeidspartnere. El Baradei er godt kjent med vårt arbeid. Også han har oppfordret oss til å videreføre innsatsen – og har invitert til et styrket samarbeid med IAEA.

Gjennom Norges initiativ og med kunngjøringen av fredsprisen forrige fredag er det lagt et solid grunnlag for det videre arbeidet med ikke-spredning og kjernefysisk nedrustning. Jeg føler meg trygg på at min etterfølger vil ta opp denne tråden.

• Nobelinstittutets nettsider