Rød/grønn kurs. I de siste ukene har noen av oss prøvd å finne ut hva en rød/grønn regjering vil stå for i utenrikspolitikken. Siden Ap, SV og Sp har bestemt seg for å regjere sammen, er det vel ikke urimelig å spørre hva slags kurs de vil føre. Det er det imidlertid umulig å få vite, og Marit Nybakk (a) forsøker i Aftenposten 25.08 å vri seg unna ved å hevde at vi ved å stille spørsmålet er ute etter å "skremme velgerne".

Rimelig spørsmål. Men spørsmålet er ikke urimelig. De tre partiene er uenige om mye. I juli ble det lagt frem 155 punkter de var enige om. Ikke et eneste ett dreide seg om utenrikspolitikken. Åslaug Haga har sagt at det må merkes om Norges klareste nei-parti blir medlem av regjeringen. Ingen sier hvordan. I Verdens Handelsorganisasjon WTO går Sp og SV til angrep på den linje Arbeiderpartiet har fulgt i mange år. Hvem vinner? Vinner SV og Sp, er det dårlig nytt for arbeidsplassene. Vinner Arbeiderpartiet, må Åslaug Haga være ærlig nok til å fortelle velgerne sine at hun gir seg etter valget.

I nordområdepolitikken følger nå SV Regjeringen til punkt og prikke – med unntak av det spørsmålet som mer enn noe annet skapte optimisme i nord: Utnyttelse av olje- og gassressursene. Her er til gjengjeld Arbeiderpartiet på riktig kurs. Kanskje velgerne ville være interessert i å vite hva stemmene deres skulle føre til?

Fare for verdensfreden. SV har programfestet – intet mindre – at vår nærmeste allierte er den største fare for verdensfreden. Et slikt standpunkt vil være en møllesten rundt halsen på en hver rød/grønn utenriksminister. Men hvordan vil en regjering håndtere dette? Det er ikke nok at Kristin Halvorsen nå åpenbart er så flau over både partiprogram og egen innsats på Stortinget at hun prøver å glemme begge deler.

Marit Nybakks innlegg synes å bygge på den oppfatning at Arbeiderpartiet skal styre utenrikspolitkkken uten noen påvirkning fra de to andre. Det vil jo være velkomment om de tre partiene kunne bekrefte det. Men er det tenkelig at de ville være så glade for å komme i regjeringskontorene at det blir tilfellet? Og hvis ikke:

Ville det ikke være på sin plass å fortelle velgerne hva som kommer?