Historisk arkiv

Viktigste mål og oppgaver

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oppdatert juni 2006

WTOs viktigste mål og oppgaver

I innledningen til avtalen om opprettelsen av WTO anerkjenner de som er parter i avtalen at deres forbindelser innen handel og økonomi bør ha som mål å:

  • Heve levestandarden
  • Sikre full sysselsetting
  • Sikre høy og jevnt stigende realinntekt og effektiv etterspørsel
  • Muliggjøre optimal ressursutnyttelse basert på bærekraftig utvikling

Med dette utgangspunkt skal medlemslandene gjennom WTO ivareta følgende hovedoppgaver:

1. Overvåkning/gjennomføring av regelverket

WTO-avtalen inneholder et sett av "kjøreregler" for internasjonal handel, der landene har påtatt seg visse forpliktelser og fått visse rettigheter. Gjennom det løpende arbeidet i WTOs ulike råd, styrer og arbeidsgrupper samt tvisteløsningssystemet påses det at medlemmene følger opp sine forpliktelser.

2. Forum for forhandlinger

WTO forutsetter en gradvis friere handel basert på regler alle medlemmene er enige om. Hensikten med forhandlingene er å fortsette å redusere handelsbarrierer og å styrke og videreutvikle de regler som erfaring har vist ikke fungerer tilfredsstillende. Sist men ikke minst er det viktig å tilpasse og utvide reglene til også å omfatte områder der det ikke eksisterer multilaterale regler.

3. Organ for løsning av handelskonflikter

WTOs tvisteløsningsprosedyrer legger stor vekt på konsultasjon mellom partene. I en rekke saker finner partene minnelige løsninger innenfor rammen av WTOs regelverk. Dersom et medlem ikke respekterer reglene, kan andre medlemmer bringe den konkrete saken inn for WTOs tvisteløsningsorgan. Tvisteløsningssystemet i WTO dekker alle de tre hovedsøylene varer, tjenester og handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter (TRIPS). Prosessen kan foregå i flere stadier, fra uformelle konsultasjoner til avgjørelse i et "panel" eller eventuelt til et særskilt ankeorgan. Både panel og ankeorgan består av uavhengige sakkyndige personer. Mens det i det tidligere GATT var krav om enstemmighet for å vedta en rapport fra paneler/ankeorgan, blir rapporten nå automatisk vedtatt av tvisteløsningsorganet dersom det ikke er enighet om det motsatte. Det er fastsatt klare tidsfrister for nasjonal oppfølging av slike rapporter, for eksempel i form av oppheving av tiltak som er funnet å være i strid med regelverket. Et medlemsland som eventuelt ikke etterlever konklusjonene fra en slik behandling eller unnlater å gi kompensasjon, vil lovlig kunne rammes av straffetiltak. Alle medlemmer, store og små handelsnasjoner, industriland og utviklingsland, benytter seg av tvisteløsningssystemet. Tvisteløsningssystemet er i seg selv gjenstand for forandringer i takt med organisasjonens øvrige utvikling.