Regjeringen har i dag fremmet odelstingsproposisjon nr. 40(2001-2002) om endringer i lov om universiteter og høgskoler og lov om helsepersonell. Lovendringene er et ledd i gjennomføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning som skal sikre økt kvalitet og bedre gjennomstrømning. Endringene skal samtidig sikre institusjonene større frihet, men også mer ansvar for strategisk styring og bedre ressursutnyttelse.

Sentrale forslag i proposisjonen er disse:

• Det foreslås opprettet et uavhengig organ for akkreditering og evaluering som skal følge opp og kontrollere kvaliteten ved institusjonene.
• Alle studenter skal ha krav på en studieplan, og det skal skapes tettere kontakt mellom institusjon og student.
• Styret skal gis myndighet til selv å fastsette den interne organiseringen ved institusjonen.
• Det foreslås å lovfeste en styresammensetning med økt ekstern representasjon. Styrene skal ha 11 medlemmer, der 4 er vitenskapelig tilsatte, en fra de teknisk/administrativt ansatte, 2 studenter og 4 eksterne.
• Institusjonene skal få større faglige fullmakter.
• Departementet kan fastsette at bestemte studieforberedende emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en lavere grad.
• Det foreslås å innføre en felles internasjonal karakterskala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

Det nye og uavhengige akkrediteringsorganet skal ha som oppgave å akkreditere studier og utdanningsinstitusjoner, og skal dessuten kunne revidere og eventuelt trekke tilbake akkrediteringer hvis kvaliteten ikke er tilfredsstillende.

Utdanningsinstitusjonene har selv hovedansvaret for å utvikle kvaliteten i sine tilbud, og en av organets sentrale oppgaver skal være evaluering av institusjonens interne systemer for kvalitetssikring. Alle universiteter og høgskoler må etablere slike interne systemer, og studentevalueringer av utdanningene skal inngå som en del av disse systemene. Hvis akkrediteringsorganet ikke finner institusjonenes systemer for kvalitetssikring tilfredsstillende, skal departementet trekke tilbake faglige fullmakter.

Det er også et viktig mål for lovendringene å sikre mer jevnlige tilbakemeldinger og vurderinger av den enkelte student. Dette vil skape et tettere forhold mellom institusjon og student, og sikre raskere gjennomstrømning. For å legge til rette for dette foreslås det mer varierte former for å vurdere studentenes prestasjoner.

For å fremme internasjonalisering og mobilitet foreslås det å innføre en felles nasjonal karakterskala: A til E for bestått, og F for ikke bestått, og at beregningen av studieomfang skal være i tråd med ECTS (European Credit Transfer System) med 60 studiepoeng for et fullt studieår på heltid. Dagens system med vekttall opphører.

Loven inneholder forslag til bestemmelser som skal sikre studentene et godt helhetlig læringsmiljø og tilfredsstillende arbeidsforhold. Det foreslås at det stilles en rekke konkrete krav til utformingen av det fysiske arbeidsmiljø og lokalene skal være utformet slik at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen

For å styrke ledelse og styring ved institusjonene foreslås det at styret gis myndighet til selv å fastsette den interne organiseringen ved institusjonen. Styret skal selv kunne velge om leder for avdeling eller grunnenhet skal velges eller tilsettes på åremål. Det foreslås også at styret gis større frihet til å bestemme oppgaver og kompetansefordeling mellom ulike nivå. Departementet forutsetter at institusjonene "nullstiller" sin organisasjon og foretar en fullstendig gjennomgang med tanke på nødvendige endringer basert på de nye muligheter som nå gis.

Det foreslås å lovfeste en styresammensetning med større ekstern representasjon og at styret skal ha 11 styremedlemmer(4 vitenskapelige tilsatte, 1 fra de teknisk/administrativt tilsatte, 2 studenter og 4 eksterne). Styreperioden foreslås utvidet til 4 år.

Regjeringen mener det er svært viktig at de nye gradene inneholder emner som gir innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål. For å sikre dette foreslås det at departementet kan fastsette at bestemte studieforberedende emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en lavere grad.