Sterkere faglig fordypning

Det skal legges sterkere vekt på spesialisering og faglig fordypning. Den valgfrie delen av lærerutdanningen blir derfor økt fra ett til to år, mens den obligatoriske delen blir redusert tilsvarende fra dagens tre år til to. Det legges spesiell vekt på fagene norsk og matematikk.

Dette er sentrale punkter i den nye stortingsmeldingen om lærerutdanning som legges fram fredag. Utdannings – og forskningsminister Kristin Clemet presenterte hovedinnholdet torsdag og tok utgangspunkt i at læreryrket er det viktigste kunnskapsyrket vi har:

• Lærerutdanningene må trekke til seg de beste og mest motiverte studentene vi har og gi dem en best mulig start på lærergjerningen. Vi må samtidig utdanne lærere som kan langt mer om de fagene de skal undervise i, sa Clemet.

Den nye stortingsmeldingen om lærerutdanning har undertittelen "mangfoldig – krevende – relevant: Mangfoldig fordi yrkesfeltet har mange ulike behov og fordi læreryrkene må tiltrekke seg et mangfold av kompetanse. Krevende fordi lærerutdanningene skal være utdanninger det står respekt av, og relevant fordi studentene skal stå godt rustet til å møte barnehagens og skolens behov i framtiden.

Strukturen i opplæringen skal også gjøres enklere, og studenter og institusjoner får større frihet.

Hovedpunkter i meldingen er disse:

• Allmennlærerutdanningen blir fortsatt fireårig. To av årene skal være obligatoriske for alle studenter.
• I de to øvrige årene kan studentene gjøre individuelle valg som kan medføre en profilering mot barnetrinn eller ungdomstrinnet.
• Norsk, matematikk og pedagogikk inngår i den obligatoriske delen, hver med 30 studiepoeng. Det legges også opp til tre mindre enheter, hver på 10 studiepoeng: "Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring", "verdi og kulturformidling" og "profesjonskunnskap".
• Departementet vil utvikle nye videreutdanningstilbud for skoleledere og stimulere utdanningsinstitusjoner til å utvikle mastergrader.
• Førskolelærerutdanningen skal fortsatt være en bred treårig utdanning som er rettet mot arbeid i barnehagen. For å arbeide i skolen kreves ett års relevant videreutdanning.
• Universitetenes lærerutdanning kan organiseres på to måter. Den ene modellen omfatter et 5-årig integrert studieløp opp til mastergrad, særlig i språk og realfag. I den andre modellen kan praktisk-pedagogisk utdanning bli tatt i etterkant av en bachelorgrad eller mastergrad, slik at samlet utdanningslengde blir henholdsvis fire eller seks år. Det er et mål at flere lærere med mastergrad arbeider i skolen.
• Den treårige yrkesfaglærerutdanningen skal evalueres og ordningen med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning videreføres. Ordningen med treårige og fireårige faglærerutdanningene opprettholdes.

Det er samtidig nødvendig å styrke samarbeidet med praksisfeltet slik at lærerutdanningen blir relevant og i samsvar med behov i barnehage og skole. Departementet ser det som viktig å kvalifisere øvingslærere og styrke lærerutdannerenes tilknytning til praksisfeltet.

Forsøk som er gjennomført med veiledning av nyutdannede lærere, viser at det første året i arbeidet har mye å si for sosialisering til yrket og utvikling av gode arbeidsvaner og læringsstrategier. Departementet vil derfor vurdere å legge til rette for en systematisk oppfølging av de nyutdannede, ved at barnehage – og skoleeiere får tilbud om samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonene. Forslaget vil bli nærmere fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.

Kompetanse innen matematikk er en nødvendig del av allmenndannelsen og er i økende grad påkrevet for samfunns- og næringsliv. I meldingen drøftes ulike tiltak for å styrke matematikkopplæringen og rekrutteringen av realfagslærere. Departementet vil blant annet vurdere et forslag om avskriving av studielån for lærere som utdanner seg i matematikk.

Stortingsmelding nr. 16 (2002 - 2002)