Ny lov om frittstående skoler
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet
Pressemelding | Dato: 20.12.2002 | Sist oppdatert: 23.10.2006
Den nye loven om frittstående skoler passerte statsråd i dag. Lovforslaget åpner for godkjenning av skoler med et opplæringstilbud tilsvarende tilbudet i den offentlige skolen. Skolene må oppfylle bestemte krav om innhold og kvalitet. (20.12.02).
Pressemelding
Nr.: 146-02
Dato: 20.desember
Ny lov om frittstående skoler
Frittstående skoler som ønsker godkjenning, skal oppfylle bestemte krav om innhold og kvalitet. Det tidligere kravet om formål blir foreslått utvidet, og innebærer at det ikke lenger kun skal stilles krav om at skolen må utgjøre et religiøst, etisk eller faglig-pedagogisk alternativ til den offentlige grunnskolen.
Dette er den sentrale endringen i den nye loven om frittstående skoler (Ot. prp. nr. 33) som passerte statsråd i dag. Lovforslaget åpner dermed for godkjenning også av skoler med et opplæringstilbud tilsvarende tilbudet i den offentlige skolen.
Målsettingen med loven blir understreket gjennom formålsparagrafen. Her heter det: "Formålet med denne loven er å medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, blant annet skoler opprettet av religiøse og/eller etniske grunner og skoler opprettet som et faglig-pedagogisk alternativ, slik at foreldre kan velge andre skoler enn de offentlige."
I hovedtrekk medfører den nye friskoleloven følgende endringer:
- Kravet til formål i privatskolelovens § 3 blir foreslått utvidet, slik at godkjenning i fremtiden kan baseres på krav til innhold og kvalitet.
- Det innføres en rett til godkjenning for søkere som oppfyller kravene i loven
- Retten til godkjenning er betinget av at godkjenningen ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for de berørte kommunene og deres innbyggere
Stikkordet for vurderingen av kvalitet er lovforslagets krav om at opplæringen som gis må være jevngod med opplæringen tilbudt i den offentlige skolen. Etter dette kan skolene enten følge læreplanen for den offentlige skolen, eller ha egne læreplaner som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring. Utdanning ved en frittstående grunnskole må dessuten gi et like godt grunnlag for elevens valgfrihet med tanke på seinere utdanning og yrkesvalg. I tillegg vil det være helt sentralt at læreplanene gjør en eventuell overgang fra et skoleslag til et annet uproblematisk.
Loven åpner også for godkjenning av internasjonale skoler, på nærmere angitte vilkår.
Forslaget reflekterer Norges folkerettslige forpliktelser med tanke på foreldres rett til å velge utdanning for barna sine i tråd med deres moralske eller religiøse overbevisning. Det er her også lagt vekt på skolens viktige rolle i utviklingen av blant annet elevenes respekt for menneskerettigheter og toleranse overfor andre religioner og nasjoner.
Lovforslaget gir regler som er enklere å praktisere og åpner for et større mangfold. Det er et mål at økt mangfold av offentlige og frittstående skoler skal bidra til å heve kvaliteten både i frittstående og offentlige tilbud. Parallelt med friskoleloven arbeides det også med en rekke tiltak for å bedre rammevilkårene for de offentlige skolene.