Forhandlingsansvaret for folkehøgskolene

Bakgrunn:

Staten har hatt forhandlingsansvar for lønns og arbeidsvilkår for lærere og skoleledere som er ansatt i kommunene og fylkeskommunene siden 1948. Stortinget hadde hjemmel til å fastsette lærerlønningene. Dette ble endret ved at lærere i grunnskolen (kommunalt tilsatte) og undervisningspersonalet i de videregående skoler (fylkeskommunalt tilsatte) ble ført inn under tjenestetvistloven (lov av 18.07.58 nr. 2). I medhold av tjenestetvistlovens § 1, 2.ledd og Kongelige resolusjoner av 1958 og 1960 (Kgl.res av 05.09.58 og Kgl.res. av 18.03.60) fikk Kongen forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet i daværende folke-, framhalds- og folkehøgskolen og i den høyere almenskole. Begrunnelsen for dette var at siden staten var lønnsfastsettende myndighet, skulle de grupper som sto i samme stilling som de egentlige statstjenestemenn ha rett til å forhandle og slutte tariffavtaler med statsmyndighetene om sine lønninger, jf. Ot.prp.20 (1958) s. 11.

31.01.03 bestemte regjeringen at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet i kommunale og fylkeskommunale grunn- og videregående skoler skulle overføres til kommuner og fylkeskommuner Dette ble gjort ved at

" Kongelig resolusjon av 5. september 1958 om lærere i folke-, framhalds- og folkehøgskolen skal omfattes av lov om offentlige tjenestetvister, oppheves for så vidt gjelder lærere i folke- og framhaldsskolen".

I denne sammenheng ble folkehøgskolen ikke tatt med, da departementet ønsket å vurdere hva som skulle skje med forhandlingsansvaret for dette skoleslaget.

Ansvaret for å inngå tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonalet i folkehøgskolene er dermed fortsatt tillagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) etter tjenestetvistloven. Utdannings- og forskningsdepartementet har forhandlingsansvaret og er part i avledede særavtaler om arbeidstid m.v. ansvaret omfatter per 01.10.02 (STS) 767 årsverk i undervisningsstillinger, hvorav 157 årsverk i skolelederstillinger.

Høring:

Departementet sendte forslag om å overføre forhandlingsansvaret til skoleeier også for folkehøgskolen ut på høring til alle involverte parter innen folkehøgskolen. Her anbefalte departementet følgende:

"Utdannings- og forskningsdepartementet vil fremme forslag om å oppheve kgl. res. av 5. sept. 1958, også for folkehøyskolene, og overføre forhandlingsansvaret for kommunale og fylkeskommunale folkehøyskoler til henholdsvis kommuner og fylkeskommuner.

De privateide folkehøgskolene må selv velge hvorvidt de vil forhandle som selvstendige enheter eller slutte seg til en arbeidsgiverorganisasjon.

Forhandlingsanvaret anbefales overført med virkning fra 01.05.04".

Høringsfristen ble satt til 1.september 2003. Det kom inn til sammen 44 uttalelser.

Fylkeskommuner/Statens utdannigskontorer ved fylkesmannen

Det er til sammen 8 fylkeskommunale og en kommunal (Rollag kommune) folkehøgskole. Østfold fylkeskommune og fylkesmannen i Østfold, samt fylkeskommunene Akershus, Finnmark og Oppland har besvart høringen positivt. De ønsker uten forbehold å overta forhandlingsansvaret for sine skoler.

Folkehøgskolene

Folkehøgskolerådet, og Informasjonskontoret for folkehøgskolene (IKF) ønsker å beholde forhandlingsansvaret hos staten, og viser til argumentasjon fra Samnemnda som er gjengitt nedenfor.

I tillegg til de fylkeskommunale og kommunale folkehøgskolene er det 68 private folkehøgskoler. 30 av disse besvarte høringsnotatet. 29 av disse er igjen negative til at staten ikke lenger skal ha forhandlingsansvaret for pedagogisk personale ved folkehøgskolene. Skolene viser i hovedsak til Samnemndas begrunnelse gjengitt nedenfor.

Karmøy folkehøgskole er positive til forslaget og skriver i sitt svar bl. a flg:

"Som folkehøgskole er vi mer ulike enn grunnskoler og videregående skoler. Som de fleste andre folkehøgskoler er også Karmøy folkehøgskole privat, og vi finner det naturlig å styre mer av lønns og arbeidsvilkår selv.

Overføres forhandlingsansvaret til folkehøgskolene vil vi stå bedre rustet til selv å styre utviklingen og ivareta vår egenart".

Arbeidstakerorganisasjonene

Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) uttaler seg positivt til at staten overfører forhandlingsansvaret til de reelle skoleeierne.

Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Norsk folkehøgskolelag (NF) og Samnemnda for NKF og NF har alle uttalt seg negativt til at staten ikke lenger skal ha forhandlings-ansvaret for pedagogisk personale i folkehøgskolene.

Uttalelsene fra arbeidstakerorganisasjonene kan sammenfattes ved å gjengi uttalelsen fra Samnemnda for Norsk Folkehøgskolelag og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag:

"Folkehøgskolen er ikkje privatskolar, men eit offentleg erkjent og lovregulert ansvarsområde, der det offentlege gjennom overføringar m.a. dekker 100% av lærarlønnene og set krav til kompetanse for lærarane. Den nye folkehøgskolelova gir også staten ansvaret for alle overføringar til skoleslaget, tidlegare vart 1/6 av tilskottet gitt av fylkeskommunane.

Staten har forhandlingsansvaret for heile høgskole- og universitetssystemet. Desse er ikkje ein del av skoleverket, men er eit ansvarsområde for UFD. Folkehøgskolen ligg i mellomsjiktet mellom vidaregåande og høgare utdanning. I lånekassesamanheng er t.d. folkehøgskolen plassert under regelverket for høgare utdanning.

Som nemnt i notatet, er det stadig statlege grunn- og vidaregåande skolar.

Når forhandlingsansvaret for grunn- og vidaregåande skole er bestemt overført til kommunar/fylkeskommunar, er det for det første offentlege organ som tar over. For det andre har desse organa KS og Oslo kommune som felles overbygningar som kan ivareta generelle tariffmessige forhold. For fleirtalet av folkehøgskolane vil forhandlingsansvaret i det store og heile ikkje kunne overførast til nokon felles instans.

Det blir eit tariffmessig kaos. Dei fylkeskommunale skolane og skolane som er medlem av HSH vil ha kvart sitt sett av avtalar å halde seg til. Dei andre skolane må kvar for seg inngå sine avtalar med organisasjonane. Til saman vil det bli 41 ulike avtaleforhold i folkehøgskolen. Å forhandle 41 hovudtariffavtalar og hovudavtalar lar seg ikkje praktisk gjennomføre for organisasjonane. Det vil heller ikkje finnast forhandlingskompetanse på mange av skolane til det. Resultatet vil bli at forhandlingssystemet i store delar av folkehøgskolen vil bryte saman, og lønns- og arbeidsforhold for lærarane vil bli prega av tilfeldige forhold. Risikoen for at lærarar ved somme skolar blir ståande utan tariffavtale er absolutt til stades.

Systemet med O&U-midlar og ressurs til tillitsvalte vil smuldre opp i ein situasjonen der kompetanse i tillitsvaltkorpset vil trengst meir enn før.

Forholdet til pensjonsordningar vil også bli svært problematisk. Det er ikkje utgreidd i notatet. I dag har undervisningspersonalet og vaktmeister pliktig medlemsskap i Statens pensjonskasse. Dersom det pliktige medlemsskapet høyrer opp, kan desse risikere å miste dette. Det vil vera eit alvorleg tilbakeslag og heilt uakseptabelt dersom ein legg opp til at ei heil yrkesgruppe skal kunne bli fråtatt eit vesentleg velferdsgode.

I grunn- og vidaregåande skole har det i lang tid vore eit sterkt uttalt ønske frå skoleeigarane om å ta over forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet. I folkehøgskolen har det aldri vore uttalt eit slikt ønske. Tvert om har skolane vore godt tilfreds med at staten har vore lønsfastsetjande. Tilmed dei lokale forhandlingane har det vore ønske også i fortsetjinga skal førast i departementet.

Skolane har ønska eit gjennomgåande tariffsystem for å sørgje for at lærarane har nokolunde like lønns- og arbeidsvilkår og slik kunne rekruttere lærarar på like vilkår. Folkehøgskolane har i dag ulike økonomiske fundament, men har same utgangspunkt i konkurransen om å skaffe gode lærarkrefter. Dersom dette systemet blir brote opp, vil ein risikere ei skeivutvikling i lærarrekrutteringa. Dette vil igjen kunne få alvorlege konsekvensar for elevrekrutteringa til enkelte skolar".

Samnemndas konklusjon

"Samnemnda for NF og NKF er sterkt usamd i konklusjonen i høyringsnotatet. Av omsyn til folkehøgskolen sjølv og av omsyn til undervisningspersonalet i skoleslaget er det vesentleg viktig at den kgl. res. av 5. sept. 1958 blir halden oppe for folkehøgskolane".

UFDs vurdering:

Både kommunale, fylkeskommunale og private folkehøgskoler er regulert i lov av 6.desember 2002. Endring av forhandlingsansvaret endrer ikke lovverket eller ressurstilgangen til skoleslaget.

I høringsnotatet blir det vist til at staten har forhandlingsansvaret for universiteter og høgskoler.

Staten har ikke, og har aldri hatt, forhandlingsansvaret for private høgskoler, heller ikke for private grunn- og videregående skoler.

Øvrige privatskoler følger Friskoleloven med forskrifter når det gjelder kompetansekrav til pedagogisk personale.

Videre vil departementet peke på at av 77 folkehøgskoler er det kun 30 skoler som har besvart høringsnotatet.

Av hensyn til folkehøgskolenes mulighet til å etablere et forhandlingssystem foreslås overføringen av forhandlingsansvaret iverksatt med virkning fra 01.05.06, eventuelt ved utløp av den hovedtariffperioden som påbegynnes 01.05.04.

Medlemsskap i Statens Pensjonskasse for undervisningspersonalet i folkehøgskolen vedrørende pensjon og samme lånevilkår som for andre medlemmer, opprettholdes inntil videre på samme måte som for kommunalt og fylkeskommunalt skoleverk.

Når det gjelder overgangsbestemmelsene mht. til OU-midler, tillitsvalgtordning og rettigheter i forhold til §§ 33 og 35 i Hovedavtalen i staten vurderes på nytt i lys av den tariffmessige situasjonen i 2006.

UFDs konklusjon:

UFD kan se at enkelte av folkehøgskolene mener det er praktisk at staten beholder forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet i folkehøgskolene. Dette er imidlertid en vesentlig del av det ordinære arbeidsgiveransvaret.

Avtaleverket for folkehøgskolene er i realiteten avledet av avtaleverket for kommunale og fylkeskommunale grunn- og videregående skoler.

Det synes ikke naturlig at staten fortsetter som forhandligspart for de private folkehøgskolene, når forhandlingsansvaret er overført til skoleeierne i det kommunale og fylkeskommunale skoleverket i grunn- og videregående skole.

Undervisningspersonalet bør få anledning til å få beholde sitt medlemsskap i Statens Pensjonskasse på linje med lærerne i grunn- og videregående skole.

Når det gjelder overgangsbestemmelsene mht. til OU-midler, tillitsvalgtordning og rettigheter i forhold til §§ 33 og 35 i Hovedavtalen i staten vurderes på nytt i lys av den tariffmessige situasjonen i 2006.

Disse problemstillingene har vært forelagt Arbeids- og administrasjonsutvalget (AAD).

Vi anbefaler at kgl. res av 5.september 1958 oppheves også hva angår folkehøgskolene med virkning fra 01.05.06 eventuelt ved utløp av den hovedtariffperiode som påbegynnes 01.05.04.

Utdannings- og forskningsdepartementet

t i l r å r

Forskrift om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet i folkehøgskolen til skoleeierne, samt opphevelse av kongelig resolusjon av 5. september 1958 som fører disse arbeidstakere inn under tjenestetvistloven, fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.