Nytt kapittel 9a i opplæringslova om skolemiljøet til elevane

Stortinget vedtok 14. november 2002 et nytt kapittel 9a om skolemiljø i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). De nye lovbestemmelsene svarer i det vesentlige til Regjeringens forslag i Ot.prp.nr.72 (2001–2002). Opplæringsloven kapittel 9a settes i kraft 1. april 2003.

De nye bestemmelsene slår fast at " alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring", jf. § 9a–1. Særlig viktig er det at lovendringen styrker brukermedvirkningen, tydeliggjør pliktene til skolen og gir elevene og foreldrene en videre rett til å klage enn de har i dag. Videre sikres elevene et bedre psykososialt miljø, det vil si vern mot mobbing, vold, diskriminering og rasisme.

Bedre brukermedvirkning

Det nye kapittel 9a vil gi elevene og foreldra bedre mulighethøve til å påvirke skolemiljøet. For det første får skolen en plikt til å holde elevrådet, foreldrerådet og andre organ der elevene og foreldrene er representerte, løpende underrettet om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Elevene og foreldrene skal også tas med i planleggingen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved skolen.

Videre § 9a–5 at alle elevene skal få være med og utforme og delta det systematiske arbeidet i skolen for å fremme et godt miljø. Elevene kjenner problemene, og vil være en viktig ressurs når det gjelder å finne gode løsninger.

Elevrådet får oppnevne egne skolemiljørepresentanter. Disse skal fungere som talspersoner for elevene i skolemiljøsaker. Skolemiljørepresentantene skal også kunne møte og tale i arbeidsmiljøutvalget når utvalget behandler saker som angår skolemiljøet til elevene.

Styrket klagerett

De nye bestemmelsene styrker klageretten til elevene og foreldrene. I dag kan en klage over for eksempel godkjenningsvedtak eller dispensasjonsvedtak, men en har ikke alltid noe vedtak å vise til. I slike situasjoner er det vanskelig for elevene og foreldrene å bli hørt. Det nye nå er at passivitet fra skolen og kommunen sin side ikke lenger skal hindre klagerett. Dersom elevene eller foreldra ber om tiltak som angår skolemiljøet, og skolen ikke tar stilling til saken innen rimelig tid, kan de likevel klage saken inn for et overordnet organ etter bestemmelsene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak.

Psykososialt miljø

De nye bestemmelsene konkretiserer også den plikten personalet har til å gripe inn dersom de blir klar over at en elev blir mobbet eller utsatt for vold, rasisme eller diskriminering. Føremålet her er å sikre at ledelsen ved skolen blir klar over slike forhold, og kan sette inn tiltak i tide.

Fysisk miljø

Når det gjeld det fysiske miljøet representerer forslaget inga endring i standardkravene til skolebygg. Imidlertid kreves det nå i § 9a–2 andre ledd at

" det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane."

Statlig tilsyn

I følge opplæringsloven § 14–1 er det staten som fører tilsyn med at loven etterleves. Dette betyr at skolemiljøet nå blir underlagt statlig tilsyn. Dette ansvaret er delegert til fylkesmannen. Kommunene vil fremdeles føre i tilsyn med skolemiljøet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Slik vil det statlige tilsynet kunne konsentrere seg om de situasjonene der det kommunale tilsynet ikke fungerer slik det skal. Det statlige tilsynet skal være som en ekstra sikring.