Utdanningskvalitetsprisen 2004

Årets komité bestod av:

Førsteam. Ingeborg Tveter Thoresen, Høgskolen i Vestfold

Førsteam. Anton Havnes, Høgskolen i Oslo

Professor Lisbeth Mikaelsson, Universitetet i Bergen

Student Mads Andreassen, Norges Idrettshøgskole

Administrator hos NOKUT: Rådgiver Berit Kristin Haugdal

Priskomiteens begrunnelse

Med årets utdeling er det fjerde gang Utdanningskvalitetsprisen deles ut. Prisen har til hensikt å stimulere institusjoner innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger og motivere fagmiljøene ved universiteter og høyskoler til å bli mer opptatt av arbeid med utdannings- og studiekvalitet. Det var i år totalt 21 søknader fra 15 ulike utdanningsinstitusjoner. Utdanningskvalitetsprisen kan deles ut enten som en prosjektstøtte til et igangsatt arbeid, eller som en pris til et iverksatt prosjekt. I sistnevnte tilfelle legges det vekt på evalueringer, resultater og gevinst ved det iverksatte prosjektet.

Årets utdanningspris for 2004 går i sin helhet til én kandidat. Det skyldes ikke at det har vært mangel på andre gode kandidater, men denne ene kandidaten har gjennomført en omstilling som er dyptgripende i forhold til sin tidligere utdanningspraksis. Institusjonen har løst sine utfordringer på en eksemplarisk måte og innført et studieopplegg som er i tråd med anerkjent teori om læring, undervisning og vurdering.

Omstillingen bygger på et særdeles grundig forarbeid. Institusjonen har utviklet en helhetlig struktur der undervisning, læring, veiledning og vurdering er godt integrert. Det er utviklet et studieopplegg som bygger både på de faglige utfordringene i studiet og på kunnskap om læring og undervisning. Studiet, slik det nå framstår, realiserer på en særlig god måte de pedagogiske intensjonene i Kvalitetsreformen:

• Bedre veiledning for alle studenter
• Mer studentaktive undervisningsformer
• Jevnlige tilbakemeldinger gjennom studieåret
• Nye og varierte evalueringsformer
• Mindre bruk av store eksamener

Årets utdanningskvalitetspris – på én million kroner – går i sin helhet til Universitetet i Bergen, Juridisk fakultet, for prosjektet Ny studieplan for det juridiske studium: Fra lesing til læring. Tittelen på en evalueringsrapport fra studiet illustrerer poenget: Fra pugg til problemløsning med IKT som mediator.

Utgangspunktet for utviklingsprosjektet ved juridisk fakultet var en erkjennelse av at det gamle systemet oppmuntret – eller forledet – studentene til å sette søkelyset ensidig på å gjøre det godt til eksamen. Eksamen ble målet. Det var vanskelig å mobilisere interesse for undervisning og lesestoff som ikke ble ansett som klart ”eksamensrelevant”.

I den nye studieplanen er målet for studiet formulert slik: ”…studentene skal lære å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettsspørsmål på grunnlag av anerkjent juridisk metode. Studentene skal tilegne seg kunnskap i sentrale deler av faget og lære å skaffe seg ny juridisk kunnskap. Gjennom studiet skal studentene utvikle evnen til samhandling med andre, til rettspolitisk tenkning og til formidling av faglig innsikt”.

Det er ikke for de ideelle målformuleringer juridisk fakultet ved UiB får prisen. De får den for, etter en kritisk og konstruktiv analyse av egen undervisnings- og vurderingspraksis, å ha utviklet et studieopplegg som er nyskapende, ikke bare i det juridiske studiet, men i høgre utdanning generelt. Ved dette har fakultetet fulgt opp intensjonene med kvalitetsreformen

Hensikten har vært å legge bedre til rette for studentenes læring gjennom økt studentaktivitet.

Hva kjennetegner så modellen? Studiet er lagt om fra det som kan benevnes som en eksamensmodell til det som kan kalles en kursmodell. De store eksamenene er erstattet med vurdering knyttet til kurs. Hvert kurs forutsetter at studentene har tatt de tidligere kursene. Kunnskapstilfang fra fag som tidligere er avlagt, kan inngå som elementer både i undervisningen og som en del av det studentene blir prøvd i seinere, underveis i kurset, når slik vurdering inngår, og ved en avsluttende prøve. Dermed har de satt inn tiltak for å motvirke tendensen til modulisering som oppsplitter studiet i småbiter uten indre sammenheng. Ved å redusere de store eksamenene og utnytte hele studieåret til undervisning effektiviseres studieopplegget uten at det går på bekostning av kvaliteten. Det er grunn til å merke seg at vurderingen i de ulike kursene ikke faller sammen i intensive eksamensperioder som før. Man har fått til et system der undervisingen går fortløpende uten at studentene trenger å vente på sensur for å kunne gå videre i studiet.

I den nye studieplanen legges det opp til ”å forbedre læringsmiljøet og læringsprosessene ved å få studentene til å fokusere mer på den løpende læreprosessen, og mindre på selve det å avlegge eksamen”. Den nye studieplanen har problembasert læring (PBL) som en ”overordnet paraply”, og legger til grunn et sosialkonstruktivistisk syn på læring. Det innebærer at studenten, individuelt og i fellesskap, opparbeider seg kunnskap, meninger og faglige forestillingsbilder, ikke bare for sitt eget beste, men de anvender kunnskapen også i løsningen av oppgaver gjennom samhandling med andre. Studiet organiserer selvstyrte grupper for løsning av problemoppgaver. Det legges vekt på samsvar mellom problem og lærestoff, fastere struktur for læringen, pliktig skriving, bruk av IKT og jevnlige tilbakemeldinger på skriftlige presentasjoner. Det er lagt stor vekt på å utvikle oppgaveformuleringer som ivaretar intensjonen med problemorientert læring. Sentralt står altså større studentaktivitet.

Opplegget som juridisk fakultet har etablert, er verdt særlig oppmerksomhet. Studentene følger en detaljert plan for arbeidet. Opplegget er basert på obligatorisk deltakelse og tydelige prosedyrer for hvordan gruppene skal arbeide. Arbeidsgruppene er på 8-10 personer. Tre grupper utgjør en storgruppe. Når gruppene skal levere fellesbesvarelser, oppnevnes det en redaktør for gruppen som har ansvaret for å lede gruppens arbeid, få inn bidrag fra de enkelte studentene og sammenfatte besvarelsen. Viderekommende studenter engasjeres som arbeidsgruppeledere. De følger gruppen gjennom et helt studieår. Gruppelederne regnes som en del av fakultetets lærerstab. De gis en pedagogisk opplæring, bl.a. i hvordan de skal kommentere studentenes arbeider og bidrag i gruppen – ut fra et juridisk-faglig så vel som et pedagogisk grunnlag. Gruppelederne skal stille kritiske spørsmål, sørge for framdrift, kvalitetssikre diskusjonen og få flest mulig i tale. Gruppelederne får 15 studiepoeng for deltakelsen. Storgruppene ledes av faglærer og det er lagt opp til tett kommunikasjon mellom gruppeledere og faglærere.

Studiet har tatt i bruk IKT som støttestruktur for læring, innlevering av arbeider og veiledning på en måte som bidrar til å koordinere studentenes læring og bringe studentarbeidene ut i et felles rom. Gjennom det elektroniske klasserommet får studentene tilgang til hverandres arbeider og har som oppgave å kommentere hverandre. Slik har studiet tatt i bruk medstudentvurdering på en kraftfull måte. Både plan og struktur synes å bidra til å sikre fagstudier gjennom et forpliktende fellesskap og gjensidighet mellom studenter, faglærere og fakultetets støtteapparat.

Juridisk fakultet tildeles årets utdanningskvalitetspris for et nyskapende utviklingsarbeid, med et læringsfremmende studieopplegg for et helt fakultet og et helt masteropplegg.

Det er et kvalitetsarbeid som det står respekt av, og som i år fortjener den anerkjennelse som ligger i udelt oppmerksomhet ved at departementet utdeler en udelt pris

Juryen håper at prisen vil stimulere prisvinneren til et fortsatt og kontinuerlig kvalitetsarbeid, som også i følge evalueringen vil bidra til å forbedre og styrke fakultetets opplegg

Juryen håper videre at kvalitetsarbeidet ved Juridisk fakultet, ved at det i dag løftes fram ved å bli tildelt utdanningskvalitetsprisen på en million kroner, kan inspirere andre utdanningsmiljøer i universitets- og høgskolesektoren og vise en farbar vei til videreutvikling i de utfordrende oppgavene som kreves i høgre utdanning, nå fokusert gjennom arbeidet med kvalitetsreformen.