Tale til IKT-konferanse for skoleverket i Tromsø, 29.11.2001

Av statssekretær Bjørn Haugstad

Handlingsplaner og vyer for IKT i utdanninge

Kjære konferansedeltagere!

Takk for at jeg har fått anledning til å åpne årets IKT konferanse for skoleverket i Troms. Jeg har blitt behørig instruert fra min påpasser fra embetsverket, som er nordfra, om at jeg som " søring" bør føle meg beæret som har fått dette oppdraget. Det er kanskje en av grunnene til at utdanningsministeren selv burde åpnet konferansen; hun har i hvert fall trådt sine barnesko i landsdelen. Hun er imidlertid opptatt med strategikonferanse for regjeringen, nå som vi fortsatt har jobb.

Først vil jeg berømme Statens utdanningskontor i Troms for å ha skapt denne møteplassen for lærere, skoleledere og andre som jobber med IKT i skolene i Troms. Siden konferansen ble arrangert første gang har antall deltagere stadig økt inntil det nå ser ut til å ha nådd et tak på i overkant av 400 deltagere. Med de store avstandene det er i denne landsdelen er det spesielt viktig at det skapes slike møteplasser i de nordlige fylkene. Når det er sagt vil jeg også bemerke at det er ganske naturlig at dere samles til IKT-konferanse her i Tromsø.

Byen huser et av landets fremste fjernundervisningsmiljøer i form av SOFF (Sentralorganet for fjernundervisning på universitets og høyskolenivå), og byen huser et av verdens fremste miljøer inne avansert telemedisin. Begge deler eksempler på at man har snudd det som i utgangspunktet kan ses som komparative ulemper, nemlig lange avstander, til et komparativt fortrinn fordi man tvinges til å tenke nytt og smartere enn andre.

Vi har satt som mål at denne regjeringen skal huskes for økt kvalitet i alle ledd, innen grunnutdanningen, høyere utdanning, og innen forskning. Vi kan gjøre mye fra sentralt hold i form av å legge til rette, men det er dere som utgjør det man i forsvaret kaller den spisse enden, og som derfor må gjøre selve jobben. Derfor er det viktig at dere møtes for å diskutere faglige problemstillinger - og få faglig innsprøytning og inspirasjon.

Gleden over å få åpne denne konferansen er spesielt stor, siden jeg selv har bakgrunn som forsker innen feltet. Internasjonale undersøkelser viser at god bruk av IKT som pedagogisk virkemiddel øker motivasjonen og konsentrasjonen til den som skal lære - og at den øker prestasjonene. Jeg er overbevist om at riktig bruk av IKT i utdanningen gir bedre kvalitet på undervisningen.

Årsakene til dette er flere. En viktig faktor er at eleven står i sentrum. Alle planer og tiltak vedrørende utdanning må legge til grunn at eleven er subjektet og ikke et objekt. Mens mye av den undervisning og opplæring som gis tradisjonelt faktisk har vært lærersentrert kan IKT gi en læringsprosess hvor den som lærer er i fokus. Dette at eleven i stedet for å få en fastspikret pensumliste selv skal innhente bakgrunnsstoff, analysere og bearbeide informasjon slik at de bygger opp sin egen kompetanse.

Bruk av IKT kan realisere det som til nå stort sett bare er en mantra, på tvers av politiske skillelinjer, om undervisning tilpasset den enkelte. Alle skjønner, og ikke minst dere, at det er begrenset hvor mye oppmerksomhet en lærer kan gi hver enkelt i en klasse på 25 elever, eller 20 for den saks skyld. IKT kan legge til rette for læreren mer som en veileder for elevenes egen utforsking, og for utfordringer tilpasset den enkelte.

På denne måten skaper IKT-basert undervisning et bedre læringsmiljø for eleven.

En annen viktig faktor er at IKT basert læring muliggjør en rikeresamhandling mellom elev og lærer og mellom elever. Eksempelvis kan elevene, ved hjelp av Internett, e-post, Chat, og diskusjonsgrupper selv søke informasjon, legge frem spørsmål, få svar fra læreren og andre elever - inkludert elever fra andre skoler og andre land.

Jeg vil nevne et eksempel: KUF har i flere omganger gitt økonomisk støtte til Kidlink som har bygd opp et verdensomspennende nettverk av barn og unge i skolealder som kommuniserer med hverandre via nettet. Det skal være en sesjon om Kidlink senere i dag. Kidlink fungerer slik at barn, ungdom eller klasser besvarer fire grunnleggende spørsmål og sender dem inn. Når de er registrert kan de fritt delta i Kidlinks aktiviteter - det være seg diskusjoner, utdanningsprogrammer eller andre ting. Kidlinks åpne epostlister er det viktigste kommunikasjonsmediet. Når en person sender en melding til epostlisten blir en kopi sendt til hvert medlem på denne listen.

IKT-basert læring gir også en mer mangfoldigkunnskapsformidling. Gjennom å kombinere tekst med lyd, bilder og video kan man gi en langt rikere representasjon av kunnskap enn gjennom bare et virkemiddel alene. Dette er ikke minst viktig med tanke på at utviklingen går i retning av mye mer krevende og heterogene elev- og studentmiljø – som vil kreve en individualisert og tilpasset opplæring.

Videre kan IKT basert læring foregå i de situasjoner hvor man trenger det. Man kan altså flytte undervisningen fra separate kurs og opplæringstiltak til det tidspunkt og det sted hvor man trenger å benytte seg av kunnskapen. Ved å bruke nettet som informasjonskilde og medium for kommunikasjon åpner man for muligheten til å koble seg opp mot et mangfold av læringsressurser og utdanningstilbud, der den enkelte bruker har mulighet til å lære det han eller hun har behov for der og da. For dere som er lærere betyr det at dere kan legge opp undervisning som er tilpasset lokale behov og den enkelte elevs behov.

En annen side av dette er at eleven eller studenten ved hjelp av Internett kan følge undervisning i sann tid fra andre steder i verden, eller til andre tider av døgnet enn når undervisningen faktisk skjer. Resultatet av dette er at hvis det utdanningstilbudet eleven ønsker ikke finnes her kan han eller hun sitte i Tromsø og studere i England. Ved enkelte amerikanske prestisjeuniversiteter kan man nå avlegge full eksamen, bare basert på fjernundervisning og IKT, og man får det samme vitnemålet som studenter som har studert på campus.

1 Jeg har nå skissert noen av de sider ved IKT basert utdanning som bidrar til god læring. En annen svært vesentlig faktor er at vi er i en verden i forandring!! Vi er på full fart inn i den digitale verden. En viktig drivkraft i denne verden er "E-generasjonen" eller "Play station generasjonen" som den også kalles. I årene fremover vil denne generasjonen dominere skolen.

Et av de viktigste karaktertrekkene ved E-generasjonen er deres ganske avanserte mediebruk. De kommuniserer og sender sms meldinger via mobiltelefon. De spiller spill på PCen og surfer på nettet, og utvikler nærmest et eget språk.

Man kan observere en tenåring mens han lytter til favorittmusikken sin, surfer på nettet, snakker med en kamerat i telefonen, samtidig som han gjør lekser - Og han klarer faktisk å gjøre alt rimelig bra.

Gjennom dette har denne generasjonen utviklet en ny måte å ta til seg informasjon. Tradisjonelt har man tilegnet seg informasjon og kunnskap gjennom linære prosesser hvor man leser en bok eller et hefte fra perm til perm. Ungdomsgenerasjonen i dag tar til seg kunnskap gjennom en ikke-linær prosess hvor ulike typer informasjon integreres – dette være seg tekst, lyd, bilde, filmsnutter. Samtidig tar de til seg bruddstykker av informasjon fra ulike kanaler, det være seg Internettsider eller TV-kanaler og danner seg et helhetsbilde på bakgrunn av dette. Der vi ser fragmentering, ser de helhet og sammenheng.

Så kan man være skeptisk og bekymret – og se på dette som en negativ utvikling. Noen vil si at de er rastløse, støyende og at de ikke har respekt for læreren. Det kan imidlertid hende at det også er noe positivt ved denne utviklingen. Denne generasjonen har utviklet en evne til å søke etter informasjon i en voldsomt omfangsrik og ustrukturert informasjonsstrøm og konstruere kunnskap som gir dem et helhetsbilde.

Kanskje deres måte å ta til seg informasjon kan brukes til å skape en bedre læringsprosess. Særlig dersom den kommer som et supplement, og ikke som erstatning for, de mer velprøvde metodene. Det skal ikke stikkes under en stol at vi har til dels alarmerende forskningsresultater om særlig gutters leseferdigheter.

Informasjonsflyten er imidlertid voldsom og elevene blir stadig stilt overfor vanskelige valg med hensyn til å skille vesentlig fra uvesentlig, hva som er relevant, hva som er verdifullt og hva som er etisk riktig. Her har skolen og læreren en viktig oppgave i å veilede elevene slik at de på bakgrunn av den informasjonen de innhenter kan skape meningsfylte sammenhenger.

Denne utviklingen vil uansett påvirke skolen på flere måter – både undervisningsform, lærerollen, forholdet elev/lærer/hjem og skolens fysiske organisering.

Det sies og skrives mye bastant om IKT i den ene eller andre retning, fra dommedagsprofetier til rosenrøde fremtidsvisjoner. Jeg tror imidlertid det som først og fremst preger den nye teknologien er en grunnleggende ambivalens.

IKT gir mulighet for voldsom produktivitetsøkning. For tyve år seidne var det utbredt frykt blant arbeidstagerorganisasjonene for masseoppsigelser. Vi fikk særskilte avtaler for innføring av IKT. Samtidig har vi aldri vært fjernere fra det papirløse kontor. Omfattende forskning har ganske entydig påvist det såkalte produktivitetsparadokset; det er generelt ikke mulig å påvise noen økt produktivitet som resultat av IKT. Samtidig er det nærmest utenkelig å tenke seg at en moderne bedrift skulle klare seg uten.

IKT kan brukes til nye arbeidsformer som desentraliserer beslutninger, gir rikere jobbinnhold for den enkelte, legger til rette for at hver enkelt skal kunne utnytte sine evner og anlegg også videre – eller det kan utnyttes til å designe jobber uten annet innhold enn de ansatte som automater, og som et kontrollmiddel som savner sidestykke. Det finnes eksempler på begge deler.

På den ene siden er det mange som hevder at faktakunnskap er blitt avleggs, fordi all kunnskap finnes på internett, og at alt man trenger er å bli god til å søke på Yahoo. Dessuten er jo halveringstakten for kunnskap økende slik at den fortere blir foreldet. Derfor er det ingen grunn til å kaste bort tiden med å lære byer i Belgia, hevder disse.

På den andre siden finnes det ikke bare god informasjon på internett, det finnes også dårlig informasjon og desinformasjon – og den kommer ufiltrert. Derfor blir basiskunnskapene og evne til kritisk refleksjon enda viktigere enn tidligere. Når jeg leser et anerkjent fagtidsskrift vet jeg at det som står har vært igjennom en nitidig kvalitetssikring. På internett må jeg stort sett kvalitetssikre selv.

Som jeg skal komme tilbake til, så muliggjør IKT og internett nye undervisningsformer som er mer elevsentert enn de som stort sett anvendes i dag, ikke minst i form av mulighet for innebygget og automatisk nivåtilpasning, for eksempel innen matematikk med såkalt computer adaptive design – og uten at det virker stigmatiserende.

Samtidig er svært mange av læremidlene som er produsert enten en tannløs overføring av læreboka til internett, eller CD-rom, eller det er en teknologifiksert greie tilnærmet fri for pedagogisk innsikt. Det siste gjelder særlig mange amerikanske lærepakker. De fleste som har forsøkt å lese lange dokumenter på nett kan skrive under på at det simpelthen er en dårligere løsning enn å bla i en bok.

Vi skal senere få demonstrert gode eksempler på norskutviklede læremidler som engasjerer.

Mye av det jeg hittil har sagt kan oppsummeres som det er gjort i denne engelske fagartikkelen:

Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further than ever before.

A world wide communications network whose cables spanned continents and oceans, it revolutionised business practice and gave rise to new forms of crime.

Romances blossomed. Secret codes were devised by some and cracked by others.

The benefits of the network were relentlessly hyped by its advocates and dismissed by the sceptics.

Governments and regulators tried and failed to control the new medium and attitudes to everything from news gathering to diplomacy had to be completely rethought.

********

Vi kan ikke stikke hodet i sanden og late som om ingen ting skjer. Vi må ta konsekvensen av utviklingen og vi skal gjøre det på en måte som bidrar til å gjøre norsk skole til verdens beste. For å nå denne målsettingen er det tre hovedmål vi skal fokusere på:

• Vi skal høyne kvaliteten, slik at elevene lærer mer.
• Vi skal ha mer mangfold i skolen – dvs at skolen skal få større frihet til å velge undervisningsformer.
• I tillegg er det viktig å få et bedre læringsmiljø på skolen.

IKT vil være et sentralt virkemiddel for å nå disse målene og jeg vil understreke at det i regjeringen er bred enighet om å fortsette satsingen på IKT i grunnskolen og videregående opplæring.

Temaet jeg har blitt bedt om å snakke om i dag er handlingsplaner og vyer for IKT i utdanningen. Vyer har jeg vært litt innom, men vyer må omsettes i handling, det vil si planer for handling. De mest sentrale plandokumentene for IKT i utdanningen er fireårsplanen for "IKT i norsk utdanning" og årsplanene.

Jeg skal i det videre konsentrere meg om fire områder:

1. Innhold og nye læringsformer
2. Utvikling av lærernes kompetanse
3. FoU-arbeid
4. Infrastruktur

Alle disse områdene henger nøye sammen. For å lykkes med å skape en god IKT-basert utdanning må vi derfor fokusere på å styrke alle områdene. Samtidig må vi samordne satsingene på de ulike områdene.

For det første skal vi ha et bedre innhold og bedre læringsformer. IKT-baserte læremidler er her svært viktig. Det er derfor utviklet – og stadig flere under utvikling - en rekke læringsnett for enkeltdeler av undervisningssektoren. Målet nå er imidlertid å lage et samlet nasjonalt læringsnett. Det skal organiseres som en felles inngangsportal for utdanningssektoren i Norge. Målet er at det skal bidra til å samordne ulike nettbaserte læremidler og virke som en katalysator for å ta i bruk ny teknologi og nye læringsformer.

Her er det viktig at dere i undervisningssektoren ser mulighetene. Dere vil gjennom Nasjonalt læringsnett få stadig flere, bedre og mer samordnede tilbud. Det er imidlertid dere som må ta det i bruk i undervisningen, og å melde tilbake om hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Allerede i dag finnes det et læringsnett for skolesektoren med en rekke gode tilbud. I september i år ble det lagt ut nye digitale læremidler på det såkalte skolenettet som skal brukes i samfunnslære i VK 1. Selv om disse er beregnet på videregående skole, og mange av dere arbeider i grunnskolen, er de et godt eksempel på hva som finnes av læremidler og hva som vil komme i fremtiden.

Samfun.net, som er utviklet av Aschehoug er et omfattende læremiddel som skal kunne erstatte læreboka fullstendig. Den legger opp til at eleven selv kan styre læringen. Man kan gå inn i stoffet enten ved hjelp av søkefunksjonen, ved hjelp av tematiske overskrifter eller via temaene identitet, lykke, makt og rettferdighet. Elever og lærere kan også bruke Samfun.net til å administrere arbeidet sitt. Elevene kan lagre arbeidet sitt og planlegge arbeidet i faget og lærerne kan planlegge undervisningen, følge elevens aktiviteter, veilede underveis og evaluere arbeidet til slutt.

SamfunnslærePå Nett, som er laget av Cappelen er ment som et supplement til andre læremidler, eksempelvis boka. Det er svært enkelt å bruke. Den inneholder tekst som elevene kan lese, oppgaver tilknyttet teksten og den gir tilgang til en reklamefri utgave av Caplex.

Det siste læremidlet S-vev er utviklet av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Her kan elevene gå fra innledende tekster med problemstillinger og oppgaver og foreta egne analyser basert på statistikk fra NSD.

[Samfun.net]

Vi skal nå se noen eksempler på hvordan man kan bruke læremidlene. Først skal vi se på et par triggere [S-vev]

(Her ser vi de ulike temaene i Samfunnslære. Vi skal se litt nærmere på temaet Det politiske systemet.

Vi klikker her og får frem en tekst. På høyre side kan vi velge ulike arbeidsopplegg og vi skal gå inn på det som heter Valg og velger.

Her får vi mer tekst men vi skal gå videre til side 2. Vi klikker oss ned på siden og kommer til en tabell som viser folks tillit til politikerne.)

Dette er basert på statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og vi klikker på NSDstat for Web for å gå inn å lage vår egen analyse. Vi klikker oss ned på siden og ser at avhengig variabel er tillit til politikerne. Vi klikker på knappen Legg til variabel.

Igjen må vi klikke oss ned på siden og i feltet for uavhengig variabel velger vi Alder gruppert.

Så klikker vi på Resultat og får en tabell som viser "Tillit til politikere" gruppert etter alder. Forsamlingen trenger ikke henge seg opp i de faktiske tallene…

Det som dere nå har sett ligger klart på nettet. Sist mandag gikk søknadsfristen ut for søknad om midler til å utvikle læremidler i bl.a. engelsk og matematikk - og det vil etter hvert komme enda flere. Dette er læremidler som dere kan bruke på den måten som er best tilpasset de behov deres skole og deres elever har.

Et annet viktig satsingsfelt er kompetanseutvikling. For at vi skal lykkes i å integrere IKT i opplæringen, må lærernes kompetanse på området utvikles og oppdateres.

I handlingsplanen for IKT i norsk utdanning er det derfor nedfelt som mål at alle lærerstudenter skal gjennomføre studieaktiviteter som gir ferdigheter og erfaring med utvikling og bruk av IKT i undervisning og læring.

Etter- og videreutdanningstilbud er også viktig her. Vi skal derfor utvikle og samordne nettbaserte etter- og videreutdanningstilbud for lærere. For å nå dette målet har det blitt satt i gang tiltak rettet mot nye lærere i grunnutdanningen og mot etterutdanning av lærere i grunnskolen, videregående skole, og i lærerutdanningen. Et eksempel på hva som er satt i gang på dette området er etterutdanningsprosjektet LærerIKT.

I april i år fikk Høgskolen i Agder i oppdrag å utvikle et nasjonalt tilbud om etterutdanning innen pedagogisk bruk av IKT. Opplegget er modulbasert og skal lede frem til en sertifisering. Målgruppen er alle lærere - både de som har erfaring med bruk av IKT - og de som er nybegynnere. For at opplegget skal bli bra må det imidlertid prøves ut - og det har derfor blitt satt i gang piloter i 6 fylker. Vi ønsker å skalere opp dette tilbudet - for å nå flest mulig lærere i grunnskolen og videregående opplæring.

For at vi skal nå vårt mål om en bedre IKT-basert utdanning er det behov for en systematisk og omfattende forskning på hvordan IKT kan utnyttes i utviklingen av fremtidens skole. Og det er med dette utgangspunkt departementet har satt i gang prosjektet PILOT. Siden skoler i Troms er med i dette prosjektet kjenner sikkert en del av dere til det. For de av dere som ikke kjenner til det er det et prosjekt hvor grunnskoler og videregående skoler i ni fylker er i gang med utviklingsarbeid knyttet til pedagogiske og organisatoriske muligheter som IKT åpner opp for.

Dette arbeidet må styrkes gjennom koordinering med andre prosjekter, nye initiativ og tiltak som for eksempel utvikling av IKT bruken ved skoler som har sosiale og kulturelle utfordringer, arbeid med utvikling av en ny lærerrolle og klargjøring av hvilken betydning IKT har for fagene og for innholdet i opplæringen. Vi vil også videreføre midlene til lokalt utviklingsarbeid, slik at regionale og lokale innovasjonsprosjekt kan få noe støtte.

Til slutt litt om infrastruktur og utstyr. Tilgang til PC og Internett er en forutsetning for å kunne tilby elevene IKT basert undervisning. Det er derfor en glede å lese undersøkelser som viser at Norge ligger ganske godt an i internasjonal sammenheng når det gjelder utstyr. I skolesektoren er det ca. 9 elever pr PC i grunnskolen og 4 elever pr PC i videregående. En undersøkelse gjennomført av OECD i 1999 viste at bare Singapore, New Zealand og Canada hadde en høyere PC-tetthet i ungdomstrinnet enn Norge.

For barnetrinnet lå Norge på 4. plass mens vi lå på 2. plass for Videregående skole. Vi vet likevel at det fremdeles er store forskjeller mellom skoler og kommuner med hensyn til PC-utstyr. Forordet i L97 åpner opp for at IKT- målene kan gjennomføres gradvis ut fra det som anses økonomisk mulig for kommunene. For å sikre alle elever i grunnskolen et likeverdig tilbud skal imidlertid dette forbeholdet fjernes i løpet av 2002, slik at vi sikrer en reell prioritering.

For at Internett skal kunne brukes på en tilfredsstillende måte i undervisningen må skolene ha Internett-tilgang med høy hastighet. Det er derfor et mål å sikre alle skoler gode markedstilbud om bredbånd. Dette målet gjelder for hele landet. Et tiltak som er satt i gang for å nå dette målet er Fiberskoleprosjektet, som gjennomføres av UNINETT. Prosjektet omfatter tre kommuner med tilhørende høgskoler. I disse tre kommunene legges det et fiberoptisk nett med svært høy båndbredde. I tillegg inneholder Fiberskoleprosjektet flere delprosjekter blant annet rettet inn mot drift og erfaringsspredning. Prosjektet skal etter planen avsluttes i mars 2002.

Til slutt vil jeg understreke at teknologien ikke er et mål i seg selv. Den har en muliggjørende rolle, men er alene ikke tilstrekkelig. Undersøkelsene som viser at Norge ligger godt an på utstyrssiden viser at vi ikke er så gode på å utnytte teknologiens potensiale. Sagt litt enkelt har vi hatt for mye fokus på teknologi og for lite fokus på sosiologi. Det har kanskje vært for mye fokus på tilgang til internett og ny teknologi, og for lite fokus på at den faktisk skal tas i bruk.

Et eksempel på at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom tilgang og bruk erfarte britiske forskere i et stor prosjekt kalt Virtual Society, da de skulle kartlegge bruk av e-mail og internett i noen afrikanske land. I mange landsbyer var det selvsagt ikke snurten av en PC, men like fullt var mange tilgjengelig via e-mail. Det sosialse systemet sikret at noen kjente noen som kjente noen, som skulle inn til byen og kunne sende og motta e-mail. Det er heller ikke slik at man må være den mest velutstyrte skolen med hensyn til infrastruktur og utstyr for å gi god IKT-basert undervisning.

[ Godøy skole i Møre og Romsdal er for eksempel ikke en av mest velutstyrte skolene i Norge. Elever og lærere ved denne skolen har imidlertid utviklet en Web side for KRL-faget som har fått nasjonal, så vel som internasjonal anerkjennelse. Dette er et eksempel på en skole som har fått til noe veldig bra med hensyn til IKT uten å vente på at de skal være på topp teknologisk. Det er også et eksempel på at internett og IKT utløser lokalt engasjement og frivillig innsats.

IKT-utviklingen i skolen forutsetter både lokale og sentrale initiativ. Lokale initiativ og tiltak, lokalt engasjement og vilje til å satse er en nødvendig forutsetning for videre utvikling på området. Vi skal legge til rette for det, men det er dere som må gjøre jobben.

Jeg har nå skissert de fire hovedområdene for vår satsing på IKT i utdanningen: Innhold og kompetanseutvikling, FoU og infrastruktur. Jeg har skissert hvordan vi legger opp til å nå våre mål om en kvalitativt bedre skole med et godt og mangfoldig læringsmiljø - som gir elevene bedre læring.

I tillegg til å satse sterkere på basisfagene norsk, matematikk og fremmedspråk, tror jeg bestemt av vi må innse at bruk av IKT er et fjerde basisfag. Disse fire er grunnlaget for at elevene skal lære og lære, og selv kunne skaffe seg ny kunnskap.

Helt til slutt; hvilken teknologi var det som ble omtalt på engelsk?

(Telegrafen, 1840)

Takk for meg og lykke til med konferansen!