Kronikk i Verdens Gang 6.desember 2001

Økt kvalitet i norsk skole

Av Kristin Clemet, utdannings- og forskningsminister

Denne uken nedsetter Regjeringen et bredt sammensatt utvalg, som skal komme med forslag til hvordan vi kan heve kvaliteten i norsk skole. Fordi ca. 95 prosent av elevene går videre fra grunnskolen til videregående opplæring, skal utvalget ta for seg begge skoleslag og se dem i sammenheng. Utvalget nedsettes etter at vi på 90-tallet har gjennomført to store strukturreformer; Reform 94 og Reform 97. Nå er det på tide å sørge for at innholdet i og kvaliteten på opplæringen blir bedre.

I Norge er vi allerede i fremste rekke når det gjelder å gå lenge på skolen og bruke mye penger på skolen. Kvantitativt er vi best. Nå ønsker Regjeringen at vi også kvalitativt skal bli bedre, dvs. at innholdet i skolen og utbyttet vi får av å gå på skolen, skal bli bedre. Derfor vil vi, etter at Kvalitetsutvalget har avgitt sin innstilling våren 2003, fremme en sak for Stortinget om bedret kvalitet i grunnopplæringen. Håpet mitt er at vi også skal få en offentlig debatt om hvordan kvaliteten kan heves, for på dette området trengs alle gode krefter!

En skole som er kvalitativt god, skal løse mange oppgaver. Den skal bl.a.

• lære elevene å skrive, lese og regne,
• lære elevene fremmedspråk og bruk av IKT,
• stimulere til kreativitet og nysgjerrighet,
• sørge for at opplæringsløpet er forståelig og effektivt for elever og foreldre – dvs. uten blindveier, omveier og overlapping,
• være tilpasset et livslangt læringsperspektiv, bl.a. ved å gi delkompetanse til dem som velger å ta en pause fra videregående opplæring,
• tilby elevene et trygt læringsmiljø, og
• sikre samfunnet kvalifisert arbeidskraft.

Skal skolen greie alt dette, må den også ha godt kvalifiserte lærere og tilby arbeidsplasser som er attraktive også for de aller beste.

Regjeringen ønsker ikke å legge sterke føringer på utvalgets arbeid for å finne frem til tiltak som kan heve kvaliteten i norsk skole. Men ett av de spørsmål utvalget må stille seg, er bl.a. hvordan vi kan bedre forholdet mellom ressursinnsats og resultater i norsk skole. Hvordan kan det ha seg at vi er blant dem som satser mest på skole, men likevel bare oppnår gjennomsnittlige resultater på flere områder?

Norske elever presterer dårligere enn elever i andre land, og de er mindre motiverte. En vanlig forklaring på at vi ikke ligger faglig i têt, har vært at vi har satset mye på enhetsskolen, dvs. en skole for alle, også de svakeste. Men Norge gjør det, relativt sett, dårlig også på dette området. Vi er dårligere til å ta vare på svake elever og minoritetspråklige elever enn land som oppnår bedre resultater enn oss. Også kjønnsforskjellene i skolen er til dels større i Norge.

Kvalitetsutvalget har også fått i oppdrag å vurdere lengden og omfanget på grunnopplæringen, dvs. om den samlede grunnopplæringen fortsatt bør være 13 år, eller om den kan reduseres til 12 år, slik det vanlige er i de fleste andre land. Sagt med andre ord: Har det 13-årige utdanningsløpet bidratt til å øke eller redusere kvaliteten, og kan vi oppnå økt kvalitet ved å forkorte opplæringen til 12 år?

Det er dessverre signaler som tyder på at det 13-årige utdanningsløpet ikke har gitt oss bedre resultater: Barna synes å ha blitt dårligere til å lese og skrive, og det kan se ut som om holdningene til realfag er blitt mer negative. Både barn og foreldre blir skuffet over at skolen i starten ikke er "skikkelig skole", men for mye barnehage. Mange blir skoletrette før de er ferdige med det tiende året. Samtidig binder det ekstra året opp store ressurser, som vi kanskje kan bruke til andre ting. Regjeringen har derfor bedt utvalget om å redegjøre for hvordan frigjorte ressurser ved et eventuelt 12-årig løp kan brukes innenfor grunnskolen og videregående opplæring for å sikre og helst forbedre kvaliteten. Eksempler på slike tiltak kan være økt timetall, økt lærertetthet, etter- og videreutdanning av lærere, bedre læremidler, andre læreplaner, bedre lærerutdanning, mer profesjonell skoleledelse, andre undervisningsformer, bedre lokaler, økt bruk av IKT, større frihet til den enkelte skole osv.

La meg understreke at Regjeringen med dette ikke legger opp til noen omkamp om alderen for skolestart. Likevel bør det vurderes om den kan bli mer fleksibel, for eksempel ved at foreldrene eller kommunen selv velger om barna begynner det året de fyller seks eller når de faktisk fyller seks år. Dette er praksis i mange kommuner allerede og godt i samsvar med praksisen i mange andre land.

Det er neppe til å unngå at denne delen av mandatet vil vekke debatt. Noen vil antagelig mistenke Regjeringen for å utrede dette av sparehensyn, så la meg derfor presisere følgende:

• At et 12-årig løp bør utredes, er anbefalt av et enstemmig Holden-utvalg, som også var meget bredt sammensatt.
• 12 års grunnutdanning – inklusive en obligatorisk grunnskole og en frivillig videregående opplæring – er det vanlige i flesteparten av våre europeiske naboland.
• Frigjorte ressurser på offentlige budsjetter av et eventuelt 12-årig løp skal nyttiggjøres i skolen for å heve kvaliteten.
• At det også er en meget stor samfunnsmessig gevinst ved et eventuelt 12-årig løp – i form av frigjort arbeidskraft på størrelse med ett årskull på sikt – kan verken være en begrunnelse eller et hinder for å utrede forslaget.

Regjeringen har satt seg tre mål for arbeidet med norsk skole: Bedre kvalitet, økt mangfold og bedre læringsmiljø. Arbeidet med disse målene skal ikke stoppe opp selv om vi nedsetter et utvalg, ettersom mye kan gjøres også uten nærmere utredning. Innføring et eventuelt 12-årig løp og bruk av såpass store ressurser for å forbedre skolen som mandatet legger opp til, er imidlertid et så omfattende spørsmål at det bør utredes før vi tar endelig stilling.

La meg avslutte med å invitere til debatt! I skolepolitikken er det så mange ønsker og meninger at jeg vet at ikke alle kan etterkommes. Men noe er gjenkjennelig for de fleste: Vi vil at barna våre skal få den kunnskapen og de ferdighetene som trengs for at de skal greie seg i livet og arbeidslivet. Vi vil at de skal kunne omgås andre mennesker på en åpen, høflig og tillitsfull måte. Vi vil at de skal være trygge når de er på skolen. Vi har mye å være stolte av i norsk skole, men vi skylder barna våre å forsøke å gjøre den enda bedre!