Historisk arkiv

Åpningsinnlegg ved 10 årsjubileum for stiftelsen "Hvite busser"

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Det angår også oss

Statsråd Kristin Clemets åpningsinnlegg ved 10 årsjubileum for stiftelsen "Hvite busser" lørdag 17. august på Villa Grande på Bygdøy

I boken "Det angår også deg" beskriver den norske jøden Herman Sachnowitz sine opplevelser under den annen verdenskrig. Det er en sterk historie, som ikke bare sier noe om fortiden, men som også i stor grad angår vår egen samtid. Sammen med faren, fire brødre og en søster ble Sachnowitz sendt med slaveskipet "Donau" til Stettin og videre til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. Han var en av de få norske jødene som overlevde konsentrasjonsleirens helvete. Noe av det som holdt livsgnisten levende hos ham, var ønsket om å komme hjem og fortelle sannheten om konsentrasjonsleirene, når krigen en gang var over.

Tittelen "Det angår også deg" kan på mange måter stå som motto for skolens innsats for å hindre at det skjer igjen. Hver enkelt av oss må lære av historiens grusomheter. Jødeforfølgelsene for 60 år siden er ikke bare historie. Det angår også oss. Vi skal forhindre at noe slikt skjer om igjen. Derfor må vi forstå de underliggende kreftene som får mennesker til å handle så ødeleggende, og vi må forstå og omsette til praktisk liv hvordan vi kan stoppe de ødeleggende kreftene.

Dette arbeidet for å hindre at det skjer igjen, ser jeg for meg i tre trinn:

  • For det første må flest mulig få kunnskap om hva som skjedde. Det er kunnskap som er første skritt på veien til frihet – frihet til å velge det som er rett.
  • For det andre må vi forstå hvorfor det kunne skje. Hvilke egenskaper ved hver enkelt av oss og forhold ved samfunnet gjorde det mulig?
  • For det tredje må vi arbeide for at det aldri skal skje igjen. Kunnskap og innsikt er godt å ha, men det hjelper ikke hvis vi ikke handler rett. Vi må ikke si som Peer Gynt: "Tenke det, ønske det, ville det med – men å gjøre det, nei det vil jeg ikke".

Hva kan skolen gjøre?

Gi kunnskap om hva som skjedde

Skolen er en av samfunnets viktigste kunnskapsformidler. Et av hovedmålene med kunnskapen er å gi den enkelte mulighet til en god fremtid og skape et godt samfunn. En særlig styrke er at grunnskolen når alle elevene og gir et likt kunnskapsgrunnlag for alle.

Kunnskapen i skolen skal bygge på synet om at alle mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Gjennom ulike arbeidsmåter som forklaringer, opplevelser og aktiviteter skal det grunnleggende menneskesynet tydeliggjøres.

Skolens skal holde frem toleranse som en viktig verdi gjennom å gi rom for andre kulturer og skikker. Men toleranse betyr samtidig at man ikke godtar brudd på menneskerettene og krenking av menneskeverdet. Vårt samfunn bygger på den demokratiske rettsstaten. Skolen skal i praksis bidra til demokratisk opplæring gjennom gradvis økende medbestemmelse og der deltakelse fra alle er viktig og verdifullt.

En god opplæring bidrar både til kunnskap og holdninger. Det er ikke tilstrekkelig å ha kunnskap om rett og galt, det må også bli en del av den enkeltes holdninger. Derfor skal holdningsdannende arbeidet gjennomsyre all virksomhet i skolene og lærebedriftene.

De hvite bussene gir egenerfart kunnskap

Kunnskap gjennom egen erfaring gir den beste læringen. Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz har i ti år gitt kunnskap gjennom egen erfaring til 50 000 norske elever. Dette har stiftelsen gjort ved å arrangere dokumentasjonsreiser til tidligere konsentrasjonsleire og drive opplysningsvirksomhet knyttet til menneskerettigheter og demokrati

En særlig styrke med turene er at den har brukt tidsvitner som har gitt studieturene et helt spesielt særpreg. Tidsvitnenes uegennyttige innsats for å gi kunnskapen tyngde, kan ikke overvurderes.

Jeg ser det slik at stiftelsen har vært med på å kjempe mot mangel på respekt for menneskeverdet ved å bevisstgjøre ungdommen om menneske- rettigheter og demokratiets betydning.

Disse sitatene fra hva stiftelsen arbeider for understreker dette:

  • at skoleelever skal inspireres til å få kraft og vilje til å ta personlig ansvar
  • at skoleungdom skal ha en bevisst holdning slik at de kjenner igjen de kreftene som kan true demokratiet.
  • at ungdom skal bli oppmerksomme på fordommer, myter og holdninger som ikke er basert på menneskers likeverd.

Forståelse av hvorfor det skjedde

Hver ny generasjon må lære å ta opp i seg de grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske spillereglene. Skolen skal vise kunnskap som en skapende og omformende kraft, både til personlig utvikling og humane omgangsformer. Gjennom en allsidig opplæring skal skolen begrunne samfunnets idealer og verdier, og levendegjøre dem.

Mangel på kunnskap om andre, mangel på respekt og intoleranse skaper barrierer mellom mennesker. Dersom dette blir satt i system, kan slike mangler føre til at det vokser frem regimer som undertrykker andre og krenker menneskerettigheten.

Mangelen på kunnskap, respekt og toleranse begynner hos hvert enkelt menneske. Vi kjenner det igjen i hverdagen som hensynsløshet, utfrysing, mobbing og rasisme. Dette er vi heller ikke fritatt for i skolene, og innsats mot dette er et viktig innsatsområde.

Å arbeide for at det aldri skal skje igjen

Opplæringen må motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse i det daglige livet i skolen. Vi vet at lærerne og ledelsen ved den enkelte skole er de som kan bidra mest til et godt læringsmiljø. Skolen må legge vekt på å skape et læringsmiljø som fremmer fellesskap, inkludering, deltakelse og tilhørighet.

Skolens tiltak overfor problematferd, rasisme og etnisk diskriminering må ikke bli segregerte tiltak, men omfatte alle elever. Arbeidet mot rasisme og etnisk diskriminering krever en kontinuerlig og langsiktig innsats og må være en del av skolens arbeidsplaner. Elevene må utfordres til å treffe egne valg og få prøvd dem mot de normer samfunnet bygger på.

Jeg vil samtidig påpeke at hjemmene er barnas hovedoppdragere. derfor må det være et tett samspill mellom hjemmene og skolen i spørsmål om verdiformidling og virkeliggjøring av verdiene.

Avslutning

Visjonen må være en skole der elevene utvikler en naturlig åpenhet og toleranse for andres meninger, bakgrunn, tro og kultur. Bare slik kan vi møysommelig fjerne oss fra et samfunn med motsetninger, hat og diskriminering. Bare slik kan vi skape et samfunn for alle, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

VEDLEGG