NHOs forskningspolitiske konferanse 20. mars 2003

Statsråd Kristin Clemet:

"Forskning og innovasjon for et dynamisk næringsliv"

Takk for invitasjonen!

Jeg vil gjerne gi NHO honnør for at de inviterer til en forskningspolitisk konferanse, og for at de nå utgir et eget forskningspolitisk dokument. Forskning har lenge vært blant NHOs hovedprioriteringer, men dette er første gang jeg kan huske at organisasjonen utgir et rent forskningspolitisk dokument. Jeg tar dette som et positivt signal.

Det er også flere tegn som tyder på at det er økt fokus på forskning og utvikling (FoU) i norsk næringsliv:

• Den siste forskningsstatistikken viser en sterk FoU-vekst i norsk næringsliv. Fra 1999 til 2001 økte næringslivets FoU-innsats med hele 22%.
• Det er stor oppslutning om den nye ordningen med skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter (SkatteFUNN).
• Næringslivets organisasjoner prioriterer forskning i sine innspill til statsbudsjettet.

Et sterkt fokus på forskning er spesielt viktig i den tiden vi nå er inne i. 2002 har vært et tøft år for mange bedrifter. Men det er nettopp i slike tider man må tenke og satse langsiktig, både i bedriftene og på politisk nivå. I den forbindelse er det nedslående å se oppslag om store bedrifter som ofrer FoU-innsatsen for å redusere eller unngå et underskudd på kort sikt.

I den forskningspolitiske debatten i Norge har det ikke manglet på henvisninger til land som Finland og Irland som har lykkes med å satse på forskning i nedgangstider. Det er en strategi regjeringen vil følge. Men det bør også forventes at bedriftene følger opp i sine strategier.

Regjeringen har vært særlig opptatt av å styrke norsk næringsliv langs to akser:

• Bedre de generelle rammevilkårene
• Styrke satsingen på forskning og innovasjon.

Bedre rammevilkår for norsk næringsliv

Når det gjelder de generelle rammevilkårene ser vi en positiv utvikling på flere områder:

• Skatter og avgifter er redusert med mer enn 19 milliarder kroner, hvorav det meste har kommet næringslivet til gode. Blant annet er dobbeltbeskatningen av utbytte og investeringsavgiften fjernet.
• Renten er satt ned med 0,5 prosentpoeng tre ganger siden desember i fjor.
• Kronekursen målt mot EURO har svekket seg fra 7,22 i begynnelsen av januar til dagens nivå på 7,87.
• Lønnsveksten kan nå bli mer tilpasset det norsk økonomi kan tåle, bl.a. fordi rentenivået er lavere og fordi regjeringen har inngått et inntektspolitisk samarbeid med de store organisasjonene i arbeidslivet.

Ordningen med skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter er også et generelt virkemiddel, men den retter seg spesielt mot bedrifter som driver eller gjør bruk av forskning. I 2002 ble over 2600 prosjekter godkjent for støtte. Samlet skattefradrag utgjør ca. 900 mill. kroner, nesten dobbelt så mye som først antatt. For 2003 kan det samlete skattefradraget komme til å bli 1 mrd. høyere enn antatt.

Et nyskapende næringsliv

Men selv om det gjøres betydelige forbedringer i næringslivets generelle rammevilkår, må vi erkjenne at Norge aldri vil bli et lavkostland. I fremtiden vil vi i stadig større grad bli nødt til å konkurrere på kunnskap fremfor pris.

På NHOs årskonferanse i år uttalte statsminister Bondevik at "Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Et land med holdninger og kultur for å skape nytt. På viktige områder skal Norge ligge helt foran internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping."

Det er mange som mener at dette er umulig, og som viser til at vi har forsømt skaperevnen fordi vi "hadde flaks og fant olje". Forekomsten av naturresurser kan på sett og vis kalles et hell, men utvinningen av oljeressursene bygger på langsiktig satsing på bl.a. forskning, teknologiutvikling og infrastruktur. Kanskje det er på tide at vi heller betrakter oljerikdommen som et resultat av skaperevne og som et bevis på at vi, som nasjon, har evnen til å være nyskapende også på andre områder.

Vi har nemlig flere gode forutsetninger i form av

• høyt utdanningsnivå
• gode forutsetninger for livslang læring
• stabile og velfungerende samfunnsstrukturer
• en lite hierarkisk bedriftskultur, noe som av mange regnes som fremtidens bedriftskultur
• forskning og teknologi i verdensklasse på enkelte områder.

Skal vi utnytte disse fortrinnene, er det nødvendig å satse på langsiktig kunnskapsoppbygging og på tiltak som kan styrke innovasjonsevnen i norske bedrifter.

I denne sammenhengen er det særlig tre forhold som kan fremheves. Vi må ha

• en sterk nasjonal kunnskapsbase
• et fremtidsrettet forsknings- og innovasjonssystem
• en helhetlig innovasjonspolitikk

Dette er sentrale betingelser for at vi skal kunne utvikle et kunnskapsbasert og dynamisk næringsliv.

En sterk kunnskapsbase

Det offentlige har et hovedansvar for å utvikle en sterk nasjonal kunnskapsbase - fra grunnskole til høyere utdanning og forskning. I denne sammenhengen er det naturlig å fokusere på forskning, selv om det regjeringen nå gjør innenfor grunnopplæring og høyere utdanning er helt avgjørende for vår fremtidige skaperevne.

En hovedmålsetting er å øke den samlede forskningsinnsatsen til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Jeg konstaterer med glede at det er bred politisk enighet både om denne målsettingen og om det generelle behovet for å styrke forskningen i Norge. Ny statistikk viser imidlertid at det vil bli mer krevende enn først antatt å nå OECD-målet. I forskningsmeldingen fra 1999 ble det vist til et vekstbehov på til sammen 5 mrd. kroner for å nå OECD-målet i 2005. Dette vekstmålet ble sannsynligvis nådd allerede i 2002.

Når vi likevel ikke har nærmet oss OECD-snittet, sier det litt om hvor krevende målet er. Men OECD-målet står fast. Våre nordiske naboer fortsetter å øke FoU-innsatsen. Samtidig har EU-landene en uttalt ambisjon om å heve FoU-innsatsen i hele EU-området til 3 pst. av BNP innen 2010. I tillegg vil jeg understreke at den ferskeste statistikken bare beskriver utviklingen frem til 2001. I perioden etter 2001 er det tatt flere skritt i riktig retning:

• Det har vært betydelig vekst i de offentlige forskningsbevilgningene, både i 2002 og 2003
• Kapitalen i Forskningsfondet er økt til 30 mrd.
• Ordningen med skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter er innført og utvidet.

Økt forskerrekruttering henger nøye sammen med opptrappingen av FoU-innsatsen. For det første vil økt FoU-innsats i seg selv kreve flere forskere. For det andre står norsk forskning foran et betydelig generasjonsskifte. Svært mange vitenskapelig ansatte vil gå av for aldersgrensen i løpet av de neste årene. For det tredje trenger vi mer forskerkompetanse i bedriftene dersom vi skal utvikle et mer kunnskapsbasert næringsliv. Næringslivet trenger ikke bare forskerkompetanse for å utføre forskning i bedriftene. Vel så viktig er kanskje bedriftenes evne til å innhente, verdsette og ta i bruk andres forskning. Tilgang på dyktige forskerrekrutter vil være en avgjørende faktor.

På dette området kan vi faktisk vise til en del lyspunkter:

• EUs innovasjonsundersøkelse fra 2002 fremhever menneskelige ressurser som ett av områdene der Norge ligger godt an. Dette er et fortrinn vi må utnytte.
• Den siste doktorgradsstatistikken viser at 2002 var et nytt rekordår for norsk forskerutdanning. Antall doktorgrader utgjorde 739, en økning på over 9 pst. fra 2001.
• I rekrutteringsmeldingen, som fikk bred tilslutning i Stortinget, legger regjeringen opp til en økning i antall forskerrekrutter med 60 pst. frem til 2007. Da vil vi være på nivå med Finland og Sverige, dvs. helt i verdenstoppen, når det gjelder doktorgrader pr. innbygger.

Hovedbudskapet i rekrutteringsmeldingen er likevel at vilkårene for den enkelte forsker skal bedres, slik at vi kan få det kvalitetsløftet som trengs i norsk forskning. Dette er ikke bare en akademisk målsetting. Det er i høyeste grad også en viktig målsetting for næringslivet. Flere peker på at styrking av kvaliteten på våre forskningsmiljøer er den beste strategien for å sikre fremtidig verdiskaping. Nå ser vi at kvalitet er blitt mer enn et honnørord i norsk forskning:

• Gjennom kvalitetsreformen i høyere utdanning legges det ned et stort arbeid for å styrke kvaliteten, bl.a. gjennom styrking av faglige ledelse og belønning av forskningskvalitet.
• Våre 13 første Sentre for fremragende forskning er åpnet. Ordningen har allerede skapt svært mange positive ringvirkninger. Interessen fra internasjonale toppforskere er stor. Flere av sentrene regnes allerede om de mest attraktive forskningsmiljøene i verden på sine områder.
• Statsbudsjettet for 2003 innebærer en historisk satsing på vitenskapelig utstyr.
• Det er satt av 20 mill. kroner til en ny satsing på fremragende unge forskere.
• 3. juni i år deler vi også ut den første Abel-prisen i matematikk. Prisen vil være på nivå med nobelprisene innenfor andre fagområder. Det er lite sannsynlig at den første prisen vil gå til en norsk forsker, men vi skal ikke underslå betydningen av at det internasjonale matematikkmiljøet retter sine øyne mot Norge i forbindelse med prisutdelingen.

Regjeringens prioriteringer innebærer en særskilte satsing på grunnforskning. Denne satsingen har flere begrunnelser. For det første har grunnleggende forskning en betydelig verdi i seg selv. For det andre utgjør grunnforskningen fundamentet for all annen forskning og undervisning. Samtidig har grunnforskningen stor betydning for innovasjon og verdiskaping i norsk næringsliv:

• Grunnforskning av høy kvalitet er helt nødvendig for å kunne drive frem radikale innovasjoner med stort verdiskapingspotensial.
• Skal vi følge med i den internasjonale forskningsfronten må vi også ha egne forskere i forskningsfronten. Ikke minst siden det antas at 99 pst. av produktivitetsveksten i Norge skyldes forskning utført i andre land.
• En viktig erkjennelse er også at veien fra grunnforskning til innovasjon er blitt mye kortere på flere områder, bl.a. innen IKT, bioteknologi og funksjonelle materialer.

Midlene til grunnforskningen er derfor økt betydelig i statsbudsjettet for 2003. I tillegg har Regjeringens forskningsutvalg (RFU) satt i gang et arbeid med å gjennomgå finansieringen av grunnforskning i Norge. I forbindelse med denne gjennomgangen vil det også bli aktuelt å se på hvordan vi kan legge til rette for alternative private finansieringskilder. Norge er nemlig i en særstilling ved at vi har både lav næringslivsandel og lav andel finansiering fra andre private kilder. Her har regjeringen allerede tatt et initiativ som vil bli fulgt opp før sommeren.

Regjeringen holder også fast ved de fire satsingsområdene som Stortinget vedtok i forbindelse med forskningsmeldingen. Forskning er en langsiktig aktivitet som ikke tillater at man skifter fokus for ofte. I tillegg satses det også på noen større, tverrgående programmer innenfor funksjonell genomforskning (FUGE) og forskning på nye materialer.

Et fremtidsrettet forsknings- og innovasjonssystem

Utviklingen innen forskning og teknologi går mot en stadig større spesialisering, særlig når det gjelder bedriftenes FoU-virksomhet. OECDs innovasjonsstudier peker bl.a. på at denne spesialiseringen øker betydningen av velfungerende innovasjonssystemer. Når stadig mer kunnskap må overføres mellom institusjoner og bedrifter, blir det særlig viktig at man har et velfungerende system for kunnskapsoverføring.

Etter en grundig, interessant og åpen prosess har Forskningsrådet fått nye vedtekter, nytt styre, ny styreform og en ny organisasjonsmodell. Et viktig poeng med denne omorganiseringen har vært å styrke Forskningsrådets rolle når det gjelder hensynet til kvalitet i forskningen og til innovasjon i næringslivet. Blant annet er det opprettet en egen enhet for innovasjon og brukerinitiert forskning. Bakgrunnen for dette er at hensynet til anvendelse og innovasjonsevne skal vektlegges sterkere enn før. Samtidig er målet om å utnytte synergier og koblinger mellom ulike typer forskning på ingen måte nedprioritert. I koblingen mellom fagområder og forskningsarter finnes det ofte forskning med stort verdiskapingspotensial. Hensynet til koblingene har derfor vært svært viktig for avgjørelsen om å fortsatt ha ett samlet forskningsråd.

De reformene som nå pågår ved landets universiteter og høyskoler vil både på kort og lang sikt få stor betydning for norsk næringsliv:

• Finansieringssystemet gir nå incentiver til bedre kvalitet på studier og forskning og til økt kontakt med nærings- og samfunnsliv.
• Arbeidstakeroppfinnelsesloven er endret og gir ansvar og muligheter til UH-sektoren for kommersialisering av forskningsresultater.
• Med nytt reglement for ekstern finansiert virksomhet har institusjonene fått det nødvendige handlingsrom for å være en mer aktiv samarbeidspartner for næringslivet.
• Reformene skal også bidra til økt internasjonalisering av høyere utdanning og forskning. Blant annet skal studentutvekslingen og forskningssamarbeid med utlandet styrkes.
• Gjennom Kvalitetsreformen vil det åpne seg nye muligheter for tverrfaglige studier ved universitetene og høyskolene. Dette vil også få stor betydning for kompetansen og skaperevnen til fremtidens arbeidstakere.

I slutten av mars legger regjeringen frem en egen stortingsproposisjon om endringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Her vil regjeringen særlig legge vekt på følgende:

• Virkemiddelapparatets innsats skal spisses mot innovasjonsfremmende tiltak.
• Hele apparatet skal jobbe mot et felles må om å fremme innovasjon i næringslivet over hele landet.
• Det skal fokuseres på forskning og kompetanse, idéutviklings- og kommersialiseringsfasen og internasjonalisering.

Behovet for en gjennomgang av instituttsektorens rolle i norsk forskning er understreket av flere aktører, blant annet i Technopolis' evaluering av Norges forskningsråd. I tillegg er det flere utviklingstrekk som kan gjøre det nødvendig å se på instituttsektorens rolle:

• Store bedrifter synes å ha en tendens til å konsolidere og konsentrere virksomheten, noe som ofte kan innebære kutt i forskningen. På den ene side kan dette bety at bedriftene mister både evne- og vilje til å kjøpe forskning fra instituttene. På den annen side kan dette bety at bedriftene får nye og mer sammensatte kunnskapsbehov som instituttene kan fylle.
• Flere bedrifter blir også overnasjonale, slik at gamle lojalitetsbånd brytes. Dette kan bety at instituttene ikke lenger blir selvfølgelige leverandører av FoU til nasjonal industri. Samtidig åpner det seg nye muligheter internasjonalt for våre institutter.

• I tillegg er universiteter og høyskoler i ferd med å bli mer aktive når det gjelder kommersialisering av egne forskningsresultater og direkte kontakt med bedriftene.

Med vår utbygde instituttsektor er vi nødt til å ta stilling til slike spørsmål. Enkelte, bl.a. Technopolis, har hevdet at vår omfattende instituttsektor kan være et hinder for direkte kontakt mellom universiteter og bedrifter. Samtidig skal vi være klar over at instituttsektoren fungerer godt på mange måter, og at andre land faktisk misunner oss instituttsektoren og måten den fungerer på. Blant annet har våre forskningsinstitutter svært godt gjennomslag innenfor EUs rammeprogram for forskning. Organiseringen av instituttsektoren er et omfattende, komplekst og meget viktig spørsmål som det vil være aktuelt å legge frem for Stortinget.

I tillegg mener jeg det kan være behov for å starte tenkingen rundt en ny forskningsmelding. En slik melding ville for eksempel kunne legges frem i løpet av 2005. Men jeg understreker at dette spørsmålet ikke har vært diskutert i regjeringen.

En helhetlig innovasjonspolitikk

Norge har tradisjon for en sterk sektorisering mellom fagområder og sektorer. Etter mitt syn er dette en viktig årsak til at vi ikke har klart å legge forholdene godt nok til rette for innovasjon. Vi har ikke vært gode nok til å snakke sammen og oppnå den synergien som ligger i tverrfaglighet og tverrsektoriell tenkning. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen nå vil legge frem en egen handlingsplanen for innovasjon, der ulike departementer, sektorer og fag skal ses i sammenheng og i et innovasjonsperspektiv.

En hovedforutsetning for arbeidet er at vi skal ha en horisontal og sektorovergripende forskningspolitikk. Handlingsplanen vil bli lagt frem til høsten, og skal særlig fokusere på fem områder:

• Generelle rammebetingelser
• Kunnskap og kompetanse
• Forskning, utvikling og kommersialisering
• Infrastruktur
• Entreprenørskap – oppstart av ny virksomhet

Mange merket seg sikkert følgende førstesideoppslag i Dagens Næringsliv forrige torsdag: "Har en milliard - trenger en lys idé".

Bakgrunnen for oppslaget var at noen av Norges største ventureselskaper står klare til å investere i nye bedrifter med vekstpotensial. Dette bekrefter at det fortsatt finnes risikovillig kapital i Norge. Jeg er også overbevist om at det finnes en rekke gode ideer blant norske forskere. Et problem er ofte at investorene mangler kunnskap om de mest spennende forskningsprosjektene, mens forskningsmiljøene mangler kunnskap om forretningsvirksomhet. Det er derfor gode grunner til å styrke dialogen og samarbeidet mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Jeg håper at denne konferansen vil kunne bidra i så måte.

Takk for oppmerksomheten!