Kronikk i Dagbladet 12.februar 2003

En bedre skole for alle!

Av Kristin Clemet, utdannings- og forskningsminister

Skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den er tidløs og i sterk forandring. Det tidløse er knyttet til verdier og kunnskap som er bestandig og oppgaver som ligger fast. Forandringer må skje fordi samfunnet er i endring, fordi vi erverver ny kunnskap og erkjennelse, og fordi elevgruppen er annerledes enn før. Lærere og skoleledere har en større utfordring enn noen sinne: Skolen skal favne alle, oppgavene er blitt flere, og kravene til kunnskap og kompetanse øker.

Idealet i norsk skole er at alle elever, uansett bakgrunn, skal ha de samme mulighetene til å utvikle sine evner og realisere sitt talent. De skal dannes og utdannes, lære og lære å lære. Alle har krav på individuelt tilpasset opplæring. Fordi vi er ulike, skal ikke alle behandles likt, men likeverdig. Det er svært krevende og ikke et mål vi kan nå en gang for alle. Snarere krever det kontinuerlig strev, både fra skolen selv, dens omgivelser og skolens støtteapparat.

Norsk skole har ingenting å skamme seg over sammenlignet med skolen i andre land. Men undersøkelser viser at vi har et kvalitetsproblem: Forskjellen mellom sterke og svake elever er foruroligende stor. Nesten en femtedel av dem som går ut av grunnskolen, har svært svake lese- og skriveferdigheter. Det er store forskjeller mellom jenter og gutter. Det er færre avgangselever i Norge enn i våre naboland som er motivert for videre studier. Det er for mye mobbing.

Lærere og skoleledere driver et aktivt utviklingsarbeid for hele tiden å bedre kvaliteten. Men også interessen utenfra øker: Samfunnsutviklingen bærer i retning av større åpenhet, foreldrene blir mer "kravstore", og flere vil interessere seg for hvordan ulike utdanningssystemer virker. Vi får mer kunnskap om tilstanden i skolen, og dermed kan vi også lære mer om hva som fører til forbedring. La meg nevne noen områder som er viktige nå:

Vi må satse på kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Fra høsten får vi en ny og mer krevende lærerutdanning. Vi satser mer målrettet på etter- og videreutdanning, og det utvikles egne utdanningstilbud i skoleledelse. Samtidig må vi bruke skolene til erfaringsspredning – fra dem som har oppnådd noe positivt til dem som ønsker å lære. Ordningen med demonstrasjonsskoler kan bidra til det. I løpet av våren legger Regjeringen frem en vurdering av hvordan det statlige støtte- og veiledningsapparatet for skolene kan forbedres.

Skolene bør også få større handlingsrom i det daglige. Elevene, skolene og lokalsamfunnene er forskjellige. Skolene bør derfor stå friere i måten de organiserer arbeidet og undervisningen på, og lærerne bør ha større metodefrihet. Regjeringen har allerede sendt forslag om å forenkle lov- og regelverk på høring. Læreplanene vil bli endret når Stortinget har behandlet Kvalitetsutvalgets innstilling. Arbeidstidsavtalen er en forhandlingssak mellom lærerorganisasjonene og staten.

Egentlig er det foreldrene som har hovedansvaret for sine barns opplæring og oppdragelse. I praksis forlanger vi antagelig for mye av skolen. Jeg tror mange foreldre er beredt til å ta et større ansvar og delta mer aktivt, enten det dreier seg om å stimulere leselysten på fritiden eller sørge for at barna sover og spiser nok til å holde seg våkne på skolen. Men ofte må skolen ta initiativet til nærmere samarbeid. Det krever åpenhet om skolens arbeidsmetoder, mål og resultater – selv om det i starten kan føre til misforståelser blant dem som ikke selv er pedagoger eller kjenner det "skolske" stammespråket. Jeg tror likevel det er bedre å ta seg bryet med å forklare enn å opprettholde skolen som en relativt lukket institusjon. Til gjengjeld må vi foreldre respektere skolens regler og lærerne og skolelederne som de profesjonelle. Undersøkelser tyder på at foreldre er mest fornøyd dersom det er åpenhet om og innsyn i skolen. Nasjonalt vil vi bidra med et helhetlig system for kvalitetsvurdering, som både kan gi oss innsyn i skolens ressurser, i dens læringsmiljø og resultater.

Skolens kvalitet avhenger selvsagt også av dens innhold. Norske elever får mindre undervisning enn elever i mange andre land. Samtidig har vi utfordringer knyttet til spesielle fag. Regjeringen har økt timetallet i norsk, og vi har lagt frem en femårig plan for å styrke realfagene. Men generelt er det for mange krav og ønsker om hva skolen skal makte: I tillegg til mer og bedre undervisning i de fleste fagene, ønsker ulike interessenter at skolen skal dekke stadig flere temaer. Hensikten er god, men til sammen blir det for mye. For å unngå at innholdet bestemmes stykkevis og delt, har Regjeringen bedt Kvalitetsutvalget legge frem et samlet forslag for både grunnskolen og videregående skole.

Det gamle uttrykket "et sted å være, et sted å lære" er gyldig også i dag. Det er ikke lett å lære, dersom man for eksempel er utsatt for mobbing. Fra 1.april får vi nye lovregler som skal gi elevene en bedre beskyttelse når det gjelder det fysiske og psyko-sosiale skolemiljøet. Staten gir kommunene subsidierte lån for å utbedre skolebygg, og alle skoler får i løpet av 2003 tilbud om å delta i tiltaksprogrammer mot mobbing.

Studier av skolesystemet i over 30 land konkluderer bl.a. med at det ikke er noen motsetning mellom høy kvalitet og stor grad av likhet. Flere land greier kombinasjonen bedre enn Norge, og derfor er dette en utfordring for oss. Studiene sier også at ressurser er viktig, men helt utilstrekkelig som eneste forklaring, hvis vi vil forbedre skolen. Norge bruker allerede svært mye ressurser på skole, men har likevel mange dårlige skolebygninger og en økonomi på den enkelte skole som ofte oppleves som altfor knapp. Det fremstår som gåtefullt og provoserende for mange, det er ingen enkel vei ut av problemet. Det er viktig at vi fortsetter å bruke mye og har en lærertetthet i verdenstoppen, men vi må også interessere oss for hvordan ressursene brukes. Regjeringen vil i vår legge frem en redegjørelse om ressurssituasjonen i skolen som grunnlag for debatt om dette i Stortinget.

Dagbladets kronikkserie "En skole for eliten ?" har ikke akkurat innbudt til dialog - kanskje snarere til duell. Jeg tror at alle som har skrevet, vil skolen og elevenes beste, og jeg er derfor gjerne med på en dialog om hvordan vi kan løse de problemene norsk skole faktisk har.