Realfagene styrkes

Artikkel av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet - januar 2003

Jeg har tidligere gitt uttrykk for sterkt uro over realfagenes stilling i norsk utdanning. Undersøkelser viser at Norge kommer dårlig ut når det gjelder fordeling av timer til realfag i grunnskolen sammenliknet med andre nordiske land. Tilbakemeldinger fra lærere i grunnskolen tyder på at elevene etter Reform 97 ikke får tilstrekkelig tid til å bearbeide grunnleggende emner i matematikk. Samtidig har trenden vært at stadig færre unge velger å gå videre innenfor naturvitenskap og teknologi ved høyskoler og universiteter. Utfordringene er altså ikke blitt mindre.

Fremtidig velferd er avhengig av at vi utdanner mennesker som har god kompetanse til å bidra til ny verdiskaping. Kunnskap i matematikk, naturfag og teknologi er derfor særdeles viktig. La meg ta ett eksempel: Norge er et foregangsland innenfor miljøvern, og det håper jeg at vi fortsatt skal være. Samfunnsvitere er bidragsytere i miljøpolitikken, og økonomene beregner kostnader og investeringer. Men når det kommer til konkret handling; det å finne praktiske løsninger for et bedre miljø, da er vi avhengig av realistene og teknologene.

Regjeringen har nylig lagt fram "Realfag, naturligvis!", en strategi med en femårig tiltaksplan for å snu den negative utviklingen i realfagene. Strategien skal bidra til et helhetlig perspektiv på realfagene innen utdanning og forskning. Hovedmålet med strategien er å bedre kvaliteten på realfagsutdanningen i alle ledd, både i grunnopplæringen, i høyere utdanning og forskning. I tillegg er det nødvendig å involvere aktører fra andre offentlige instanser, næringslivet og private aktører.

I grunnskolen rettes tiltakene inn mot innhold, organisering og arbeidsmåter i realfagsundervisningen. Det er viktig at opplæringen skjer på en slik måte at den er interessant og stimulerende for både gutter og jenter. I videregående skole må vi få flere til å ta fordypning i realfag. Regjeringen vil dessuten vurdere å øke omfanget av matematikk både i grunnskolen og i videregående opplæring, men vil vente med en avgjørelse til Kvalitetsutvalget for grunnopplæringen har avgitt sin endelige innstilling i april neste år.

For å bedre rekrutteringen til naturvitenskapelige og teknologiske fag ved universiteter og høyskoler, vil vi gi muligheter for påfyll av realfagskunnskaper for dem som mangler det. Forskerutdanningene skal styrkes ved å bedre forskningsvilkårene for stipendiatene, noe som er særlig viktig innenfor naturvitenskap og teknologi.

I tillegg til alle tiltak som settes inn i utdanningssystemet, er det viktig å stimulere interessen for realfag hos publikum. Et sentralt tiltak for å få til dette er en styrking av regionale vitensentre. Samtidig håper vi på økt bevissthet i mediene om at realfag og teknologi er en sentral del av norsk kultur og samfunn. Planen inneholder derfor også tiltak rettet mot journalister.

Sentralt i realfagsstrategien er lærerutdanningene. I den nye lærerutdanningen som starter høsten 2003, vil matematikk komme styrket ut. Lærerstudentene skal nå få spesiell opplæring i hvordan matematikk kan tilrettelegges på en god måte i småskolen. Dessuten etableres det nå spesielle masterstudier for å utdanne lærere med fordypning i realfag. I tillegg vil lærere bli tilbudt stipend på inntil 100 000 kroner for videreutdanning for å oppnå kompetanse i matematikk tilsvarende ett års studium. Denne ordningen skal omfatte minimum 600 lærere høsten 2003.

Antall lærere i grunnskolen med høy kompetanse i realfag skal dobles innen 2007. I videregående opplæring er målet at 40 prosent av elevene i studiekompetansegivende retninger skal ta fordypning i matematikk, og at 25 prosent skal ta fordypning i fysikk. Det er også et mål at 40 prosent av de som tar fordypning i disse fagene, skal være jenter.

I november åpnet Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen med en stor nordisk konferanse om nye arbeidsformer i matematikkundervisningen. Om lag 280 personer deltok på et meget vellykket arrangement. Senteret har tilknytning til NTNU i Trondheim og har som hovedoppgave å lede og koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen. Senteret skal også utvikle en ordning med demonstrasjonslærere i matematikk. Lærere med særlig erfaring med undervisning i matematikk skal kunne brukes ved andre skoler og i lærerutdanningen. En slik ordning vil senere utvides til å gjelde naturfagene.

Et tilsvarende Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen vil også bli opprettet. Det skal ligge i Oslo og ha nær kontakt til et av våre ledende forskningsmiljøer for realfagspedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Kandidater med realfaglig kompetanse er av stor betydning for næringslivet. Derfor oppretter vi et Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet. Målet er å sikre rekruttering til studier i realfag, øke kvinneandelen og bidra til å dekke arbeidslivets behov. Dette senteret skal bl.a. utvikle besøksordninger hvor realister/teknologer i bedriftene kan brukes i undervisningen, samtidig som lærere kan hospitere i bedrifter.

For første gang er alle tiltak for styrking av realfag i Norge samlet under én paraply. En del av tiltakene er gamle, men mange er nye – og til sammen dreier seg om svært mange initiativer! Et godt eksempel er matematikk-konkurransen KappAbel for 9. klasse. Den er i full gang nå, og over 700 klasser deltar. Hver klasse arbeider med problemløsning over et oppgitt tema. I år er temaet sammenhenger mellom matematikk og teknologi. De klassene som går videre, sender fire representanter til finalearrangementer i Froland og Arendal til våren. At Norge her er på rett vei, ser vi ved at også de andre nordiske landene nå ønsker å innføre KappAbel-konkurranser i sine egne land. Utdelingen av den nyetablerte Abel-prisen, som skjer for første gang i 2003, og som er på Nobelpris-nivå, vil også bidra til å sette Norge på kartet.

Med undervisning som stimulerer til nysgjerrighet og undring, gjennom praktisk arbeid med aktuelle problemstillinger skal realfagenes plass i utdanningssystemet styrkes. Og vi har talentene! I de internasjonale realfagskonkurransene vant Kristian Vestli fra Oslo Katedralskole gull i kjemi-OL, mens Dávid Kunszenti-Kovács fra den franske skolen i Oslo tok gull i matematikk-OL.

Jeg håper nå at vi i større grad, og med en samlet strategi, skal få styrket realfagenes plass både i skolen og i samfunnet. Jeg ser fram til å se effektene av strategien for realfag. Naturligvis!