Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler

Departementet har 2. januar 2003 fastsatt forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. Forskriften trer i kraft straks. Dette rundskrivet redegjør nærmere for innholdet i forskriften, med merknader til de enkelte bestemmelsene.

Bakgrunn

I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 27 (2000-2001) gjorde Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om oppretting av eit uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan for høgare utdanning, jf. Mjøsutvalet sitt framlegg i NOU 2000:14.". Regjeringen fremmet forslag om slikt organ i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell. Stortinget har sluttet seg til forslaget jf. Innst. O. nr. 58 (2001-2002).

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 69 (2001-2002) forslag til endringer i lov om eksamensrett og statstilskudd til private høyskoler (privathøyskoleloven) og foreslo en hjemmel for at organ for akkreditering og evaluering skal kunne akkreditere private høyskoler og behandle søknader om eksamensrett for enkeltstudier fra disse institusjonene. Stortinget har sluttet seg til dette, jf. Innst.O. nr. 71 (2001-2002).

Endringer i lov om universiteter og høgskoler kap. 3 og § 48 nr. 1 og privathøyskoleloven §§ 6, 9, 10a, 10b og 10c trer i kraft 1. januar 2003. Fra samme tid vil Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) være opprettet og operativt.

Om forskriften og lovendringene

I lov om universiteter og høgskoler og privathøyskoleloven gis institusjonene økt frihet til selv å etablere studier. En forutsetning for den faglige friheten er at institusjonene har et system for å sikre kvaliteten i sine studietilbud. Denne forskrift har som utgangspunkt at det er institusjonenes ansvar å sikre kvaliteten i sine studietilbud, og at NOKUT skal påse at dette skjer. Stortinget har understreket at en viktig oppgave for NOKUT dessuten skal være å gi råd og veiledning til institusjonene, jf. Innst.O. nr. 58 (2001-2002), og bidra til å videreutvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning.

System for kvalitetssikring og rett til å etablere nye studier

Universitets- og høgskoleloven § 46 nr. 6 slår fast at retten til å etablere nye studier forutsetter at institusjonen har et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Institusjonene pålegges derfor i loven, jf. § 2 nr. 8, å ha slike systemer for kvalitetssikring. Tilsvarende bestemmelse er også fastslått i privathøyskoleloven §10a. Systemet for kvalitetssikring skal dokumentere kvalitetssikringsarbeidet og avdekke sviktende kvalitet. NOKUT skal kontrollere at systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Departementet vil kunne trekke tilbake en institusjons myndighet til å etablere nye studier dersom den ikke har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring.

Evaluering av institusjonenes systemer for kvalitetssikring vil være en hovedoppgave for NOKUT. En institusjon som får underkjent sitt system for kvalitetssikring, vil ikke miste akkreditering for de studier de har etablert, eller måtte endre institusjonskategori som følge av et slikt vedtak. En institusjon som har fått underkjent sitt kvalitetssikringssystem, må søke NOKUT om akkreditering for alle nye studier den ønsker å etablere. Bestemmelsen kan derfor anses som en begrensning i de rettigheter som følger av en gitt institusjonsakkreditering.

I forskriften fastsettes det nærmere krav til kvalitetssikringssystemene. NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til.

Akkreditering av institusjoner

I tråd med Mjøsutvalgets innstilling anses de statlige utdanningsinstitusjoner som akkrediterte for de studietilbud de i dag tilbyr. Den myndighet de statlige institusjoner har til å etablere nye studier, fremgår av § 46 i lov om universiteter og høyskoler. Private høyskoler kan søke NOKUT om faglig akkreditering etter privathøyskoleloven § 10a med tilsvarende faglige myndighet som statlige institusjoner i samme institusjonskategori, jf. § 10b.

Akkrediterte private høyskoler vil i likhet med statlige institusjoner kunne søke om å status som vitenskapelig høyskole eller universitet. Stortinget har bedt Regjeringen legge til grunn de kriterier, forutsetninger og prosedyrer som Mjøsutvalget enstemmig tilrådde, for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetsstatus. Dette er innarbeidet i forskriften. De samme standarder er lagt til grunn for private og statlige institusjoner. NOKUT fastsetter utfyllende kriterier for akkreditering i forskrift.

Akkreditering av studietilbud

NOKUT er gitt myndighet til å akkreditere studietilbud som institusjonen selv ikke har myndighet til å etablere. Dette gjelder for eksempel mastergradsstudier ved statlige høgskoler som ikke har selvstendig rett til å tildele doktorgrad innenfor det aktuelle fagområdet, og doktorgradsstudier på nye områder ved vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I disse tilfelle har departementet myndighet til å vurdere etablering ut fra behov og arbeidsdeling.

NOKUT gis videre myndighet til å tildele eksamensrett for enkeltstudier ved private høyskoler som ikke er akkrediterte. Dersom det innebærer rett til å tildele ny grad må saken oversendes departementet.

NOKUT fastsetter selv de standarder som skal legges til grunn for akkreditering av studietilbud, men slik at det skal innhentes forslag fra institusjonene. Standardene fastsettes i forskrift, og NOKUT skal bl.a. sende disse på høring i tråd med forvaltningslovens bestemmelser om fastsetting av forskrifter.

Revisjon av akkrediteringer

NOKUT kan sette i gang revisjon av akkrediteringer, både av institusjoner og studietilbud, der det foreligger indikasjoner på sviktende kvalitet. Revisjonen kan føre til at en institusjon mister retten til å tilby et studium den tidligere er akkreditert for, eller i ytterste konsekvens mister institusjonsakkreditering. Institusjonen skal gis mulighet til å sette i verk tiltak for å bedre kvaliteten før akkreditering trekkes tilbake. Studenter som er tatt opp til et studium eller ved en institusjon som mister akkreditering, skal sikres rett til å avlegge eksamen ved en annen institusjon. Alternativt kan det iverksettes midlertidige tiltak som gjør at institusjonen likevel kan ha ansvar for å avholde eksamen for de berørte studentene.

Godkjenning av ekstern utdanning

NOKUT er gitt myndighet til å behandle søknader om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning eller annen norsk høyere utdanning som ikke faller inn under privathøyskoleloven eller universitets- og høgskoleloven. NOKUT skal vurdere om en ekstern utdanning er av samme nivå og omfang som norske grader, og vurdere uttelling i studiepoeng. Forskriften pålegger NOKUT å utarbeide oversikter over utdanninger som er gitt generell godkjenning. NOKUTs vedtak vil være retningsgivende for institusjonenes godkjenningspraksis, tilsvarende bestemmelsene i §§ 47 og 48 nr. 3, om at eksamen eller grad som er avlagt ved annen institusjon under loven eller ved privat høyskole med eksamensrett, skal godskrives med tilsvarende antall studiepoeng.

Gjeldende forskrift om godkjenning av utenlandsk utdanning som faglig jevngod med sivilingeniør- og siviløkonomgraden oppheves.

Merknader til de enkelte paragrafer

Merknad til § 2

På bakgrunn av innspill i høringsrunden omhandler denne paragrafen også kompetanse og oppnevning av sakkyndige. Hva som er relevant kompetanse hos de sakkyndige, er en faglig vurdering som NOKUT må foreta. Bestemmelsen setter derfor noen generelle og overordnete krav til kompetanse, samtidig som den pålegger NOKUT å fastsette kriterier for oppnevning.

I høringsrunden pekte flere av institusjonene på spørsmålet om faglig habilitet og legitimitet knyttet til oppnevningen av sakkyndige. Oppnevning av sakkyndige bør skje etter dialog med den aktuelle institusjon eller fagmiljø for å sikre legitimitet i vurderingene.

Merknad til § 3

Utgangspunktet er at forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak ikke gjelder for NOKUTs behandling av saker overfor statlige forvaltningsorgan, mens den fullt ut gjelder for de private institusjonene. I forskriften presiseres det derfor at forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak gjelder for organets vedtak overfor både statlige og private institusjoner.

Forvaltningsloven § 28 gir klagerett til "part eller annen med rettslig klageinteresse". For utdanningsinstitusjoner vil f.eks. studenter eller institusjonseier kunne tenkes å ha rettslig klageinteresse ved siden av institusjonen selv. For å ikke legge en unødig stor arbeidsbyrde på NOKUT og for å unngå at klagebehandlingen blir omfattende og byråkratisk, jf. nedenfor, er det etter forskriften bare den aktuelle institusjon eller søker som anses å ha rettslig klageinteresse i forhold til forvaltningsloven § 28.

I Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001) ble det forutsatt at organet skulle være avgrenset, og ikke stort og byråkratisk. Utgangspunktet for klageinstansens kompetanse etter forvaltningsloven er at den kan prøve alle sider av saken. I saker hvor det er oppnevnt faglige sakkyndige og saksbehandlingen er omfattende og ressurskrevende, vil en kompetanse for klageorganet til å prøve alle sider av saken bli kostbar og tidkrevende. I de saker hvor saksbehandlingen i første instans er omfattende og avhengig av faglige sakkyndige, vil det derfor kun være forskriftens og forvaltningslovens regler om saksbehandling som gjøres til gjenstand for klagebehandling. NOKUTs faglige vurdering kan således ikke overprøves av klageinstansen.

Merknad til § 4

Bestemmelsene pålegger institusjonene å ha et system som dokumenterer kvalitetssikring i alle prosesser som inngår i et høyere utdanningstilbud. Selv om institusjonene har frihet til selv å bestemme hvilke rutiner som skal sikre kvaliteten, er NOKUT gitt myndighet til å fastsette kriterier som kvalitetssikringssystemene skal vurderes i forhold til. Ettersom kriteriene ikke skal være absolutte standarder som må være oppfylt, men vurderingskriterier i en total vurdering av om en institusjon har et tilfredsstillende system, er det ikke hensiktsmessig at de fastsettes i forskrifts form. Det er dessuten viktig at NOKUT kan revidere kriteriene etter hvert som organet i samarbeid med sektoren vinner erfaring med hvilke kriterier som best bidrar til en god evaluering.

Merknad til § 5

Bestemmelsen i nr. 1 er ment som en maksimal grense for hvor lenge det kan gå mellom hver evaluering. Ettersom organet selv fastsetter tidsplanen, vil organet også kunne gjennomføre en evaluering av en institusjons system for kvalitetssikring utenom fastsatt syklus. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at organet fastsetter ulik syklus for ulike institusjoner. Organet kan for eksempel velge å la det være 6 år mellom hver evaluering av en institusjon som kan dokumentere å ha utviklet et svært godt system for kvalitetssikring. Dersom det ved en institusjon er påpekt svakheter ved systemet, kan organet velge å evaluere systemet på nytt etter kortere tid.

Merknad til § 6

Paragrafen fastsetter prosedyrer for tilbaketrekking av myndighet til etablering av studier på bakgrunn av vedtak om at kvalitetssikringssystemet ikke er tilfredsstillende, jf. §§ 4 og 5, lov om universiteter og høgskoler § 46 nr. 6 og privathøyskoleloven § 10b.

Dersom NOKUT etter at fristen etter § 5 nr. 5 er utløpt, finner at kvalitetssikringssystemene ikke er tilfredsstillende, skal vedtaket sendes departementet, som trekker tilbake den myndighet institusjonen er gitt til å etablere nye studier etter lov om universiteter og høgskoler eller lov om private høyskoler. Den praktiske konsekvensen av at myndigheten trekkes tilbake, er at institusjonen må søke NOKUT om akkreditering av alle nye studietilbud på alle nivåer, jf. § 9. Eksisterende studietilbud vil være uberørt av at denne myndigheten trekkes tilbake. Departementet kan ikke overprøve en vurdering av hvorvidt systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende, og skal derfor trekke tilbake retten til å etablere nye studier dersom organets vedtak ikke blir påklaget innen fristen. Klage på NOKUTs vedtak behandles av klagenemnden, jf. § 14. Departementets eventuelle tilbaketrekking av retten til å etablere nye studier, er kun en rettsvirkning av NOKUTs vedtak, og ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Når de nødvendige mangler ved kvalitetssikringssystemene er rettet opp, må institusjonene selv kontakte NOKUT for iverksettelse av en ny evaluering. Utgangspunktet er at NOKUT selv bestemmer når ny evaluering av institusjonens kvalitetssikringssystem skal iverksettes. Institusjonene vil likevel kunne kreve at ny evaluering iverksettes innen ett år etter at myndigheten til å etablere studier er trukket tilbake. Når systemene for kvalitetssikring igjen er funnet tilfredsstillende av NOKUT, skal departementet gi institusjonen de samme rettigheter som andre institusjoner i samme institusjonskategori har til å etablere studier.

Merknad til § 7

Paragrafen angir standarder for hva som kreves for akkreditering som henholdsvis høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet.

En grunnleggende forutsetning for akkreditering av en institusjon er at institusjonen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring.

Nr. 3 angir kravene for akkreditering som høyskole. Bestemmelsen vil i første rekke kunne være aktuell for enkelte private høyskoler som ønsker en institusjonsakkreditering, men vil også ha funksjon som den standard som legges til grunn for krav til virksomheten ved de eksisterende høyskolene, jf. § 10. Bestemmelsen stiller overordnede krav til formålet med virksomheten, krav til forskningsvirksomhet tilknyttet fagområdene, krav til kompetanse m.m. Det vil bli opp til NOKUTs praksis , innenfor disse rammene, å konkretisere hva som faktisk vil kreves for å tilfredsstille disse krav, og å gi utfyllende kriterier, jf. nr. 6.

Privathøyskoleloven § 3 sier at styret for en privat høyskole skal ha minst ett medlem valgt av og blant studentene og tilsatte, med mindre høyskolen har et høyskoleråd med medlemmer fra de tilsatte eller studentene. Dersom en privat høyskole skal akkrediteres og følgelig få utvidete faglige fullmakter, er det imidlertid nødvendig at begge disse gruppene er representert i styret, slik som ved statlige institusjoner. Studentene må også ha rett til representasjon i andre organ med beslutningsmyndighet, tilsvarende som for statlige institusjoner, jf. lov om universiteter og høgskoler § 19 nr. 2.

Departementet utreder nå muligheten for at lov om universiteter og høyskoler delvis skal gjøres gjeldende også for Forsvarets høyskoler. Dersom loven blir gjort gjeldende også for disse institusjonene, må spørsmålet om studentrepresentasjon m.m. ses i lys av hvilke bestemmelser i loven som eventuelt blir gjort gjeldende, og Forsvarets spesielle styringssystem.

Nr. 4 angir kravene for akkreditering som vitenskapelig høyskole. I tillegg til de krav som stilles til høyskoler, stilles det også krav til det vitenskapelige personalet, forskningsvirksomhet, selvstendig rett til å tildele høyere grad eller studieløp av minst fem års varighet og doktorgrad. Dette må anses som minimumskrav. Det blir opp til den sakkyndige vurdering og NOKUTs styre å vurdere om institusjonen har en faglig bærekraft som berettiger status som vitenskapelig høyskole. Det vises her til blant annet kraven om stabil forskningsaktivitet av høy kvalitet.

Nr. 5 angir kravene for akkreditering som universitet, og er en oppfølging av de krav som er oppstilt i Mjøsutvalgets utredning, jf. Stortingets vedtak til Innst. S. nr. 337 (2000-2001). De generelle kravene er de samme som for som vitenskapelig høyskole. For akkreditering som universitet stilles det videre krav om at institusjonen skal ha selvstendig rett til å tildele høyere grad eller andre studieløp av minst fem års varighet på minst fem områder, og at det er uteksaminert kandidater på de fleste av disse fagområdene. I tillegg må institusjonen ha fått selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder. Det vil være opp til NOKUT, i en helhetlig vurdering av institusjonens forskerutdanning, å vurdere hva som skal kreves for at forskerutdanningen kan ansees å være stabil.

NOKUT fastsetter utfyllende kriterier i forskrift. Fastsetting av kriterier til disse standardene er vurdert å være av stor betydning for institusjonene, og bør følge forvaltningslovens regler for fastsetting av forskrifter (høring m.m.).

Merknad til § 8

Paragrafen angir saksbehandlingen ved søknad om akkreditering av institusjoner. NOKUT skal oppnevne sakkyndige til å foreta de faglige vurderingene, jf. § 2 og merknadene til denne. Institusjonene skal gis anledning til å uttale seg om de sakkyndiges rapport. Fristen på seks uker er en minimumsfrist, og der sakens kompleksitet og andre forhold ved saken tilsier det, er det naturlig at institusjonen gis en lengre frist for uttalelse.

Dersom det gis avslag på en søknad, kan NOKUT bestemme at det kan gå inntil 2 år før ny søknad kan fremmes. Denne karensperioden er innført med bakgrunn i at behandling av søknader om akkreditering av en institusjon krever en omfattende og ressurskrevende saksbehandling, og fordi nødvendige tiltak vil måtte ta tid. NOKUT avgjør i hvert enkelt tilfelle avgjøre hva som er en hensiktsmessig karensperiode.

Det tilligger Kongen å endelig fastsette institusjonskategori, jf. lov om universiteter og høgskoler § 1 nr. 2 og privathøyskoleloven § 10a annet ledd. Organets vedtak må derfor oversendes departementet, som forbereder saken for Kongen. Organets vedtak om akkreditering anses som en tilråding. En positiv tilråding er imidlertid en forutsetning for endret status.

Merknad til § 9

Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler og institusjoner som er akkrediterte etter privathøyskoleloven, kan søke NOKUT om akkreditering av studietilbud de ikke selv har myndighet til å etablere. Når saken gjelder etablering av en ny grad, skal saken deretter oversendes departementet for videre behandling. For statlige høyskoler og vitenskapelige høyskoler er det departementet som, etter en vurdering av behov og arbeidsdeling, gir samtykke til etablering av nye studier på høyere grads nivå, der de ikke har rett til å tildele doktorgrad, og av nye fagområder for doktorgrad.

NOKUT nedsetter sakkyndige til å foreta den faglige vurderingen av søknaden, jf. § 2 og merknadene til denne. NOKUT fastsetter i forskrift de standardene som skal legges til grunn for akkreditering av studietilbud. Disse standardene vil også legges til grunn ved NOKUTs revisjon av gitte akkrediteringer, jf. § 10.

NOKUT kan ved avslag på en søknad om akkreditering av studietilbud, bestemme at en institusjon ikke kan fremme ny søknad før etter en frist på inntil to år. Denne bestemmelsen gir NOKUT anledning til å gi en lang karenstid for søknader som er særlig mangelfulle eller det er andre særlige omstendigheter som gjør det nødvendig å utsette en ny søknadsprosess.

Merknad til § 10

Paragrafen gir NOKUT myndighet til å på fritt grunnlag foreta revisjon av tidligere gitte akkrediteringer for institusjoner eller enkeltstudier. Dette kan være akkrediteringer som NOKUT selv har gitt, eller den akkreditering som institusjoner under lov om universiteter og høgskoler har i henhold til loven.

Dersom det for eksempel under evaluering av en institusjons system for kvalitetssikring fremkommer forhold som gjør at det kan stilles spørsmål ved kvaliteten i et studietilbud, vil dette kunne gi grunnlag for en nærmere vurdering, men det kan også være andre forhold som gjør at organet finner det nødvendig å revidere akkrediteringen.

Bestemmelsen viser til at de samme standarder som legges til grunn for å akkreditere studietilbud, skal legges til grunn for tilbaketrekking av akkreditering. De standarder som fastsettes med hjemmel i § 9, vil imidlertid bare kunne omfatte forhold som på forhånd må være til stede for at en institusjon skal kunne etablere nye studietilbud. For å vurdere kvaliteten i et etablert studietilbud skal organet vurdere kvaliteten i undervisningen, for eksempel gjennom studentenes vurderinger av undervisningen, studentenes eksamensresultater og ved ekstern uavhengig evaluering av fagmiljøet.

Dersom NOKUT mener at et studietilbud eller en institusjon ikke oppfyller de fastsatte faglige standardene, kan en akkreditering trekkes tilbake. Institusjonen skal gis nærmere fastsatte frister for å rette opp forholdene.

For å sikre at studentene ved en institusjon som mister institusjonsakkreditering eller akkreditering for enkeltstudier, skal kunne få fullføre utdanningen, skal det inngås avtale med en annen institusjon som kan overta det faglige ansvaret. Alternativt kan det, dersom dette godkjennes av NOKUT, iverksettes særskilte tiltak som gjør at institusjonen likevel kan ha ansvar for å avholde eksamen for de berørte studentene. Ved tap av akkreditering for enkeltstudier er det institusjonen selv som er ansvarlig for å sikre studentenes rettigheter. Ved tap av institusjonsakkreditering er det institusjonseier som har dette ansvaret. For statlige institusjoner vil dette innebære at ansvaret ligger til departementet.

Et negativt vedtak skal sendes departementet, som fremmer saken for Kongen.

Merknad til § 11

Denne paragrafen fastslår at NOKUT behandler søknader og fatter vedtak i saker som gjelder godkjenning av enkeltstudier (inntil tre år) etter privathøyskoleloven § 9. NOKUT oppnevner sakkyndige og fastsetter kriterier som skal ligge til grunn for den faglige vurderingen, herunder krav til faglig fordypning og progresjon i tråd med vilkårene etter lov om private høyskoler § 9 andre og tredje ledd.

Bare hele utdanninger vurderes. NOKUT kan dermed avslå å behandle søknader om eksamensrett for enheter som ikke kan betraktes som et studium. Etter dagens praksis anses halvårig studium å være den minste enhet som vurderes. For et integrert studium som følger nasjonal rammeplan, skal hele utdanningen vurderes samlet, og eksamensrett ikke gis for de enkelte delene av studiet. For integrerte studieløp som ikke følger nasjonal rammeplan, men på annen måte har et fastsatt løp hvor det forutsettes faglig progresjon, vil det være opp til NOKUT å vurdere hvorvidt hele utdanningen kun skal vurderes samlet, eller om de ulike delene også kan utgjøre selvstendige enheter og vurderes deretter.

Ved søknad om godkjenning av nye grader forestår NOKUT den forberedende saksbehandling. NOKUT gir en faglig tilråding som oversendes departementet sammen med søknaden. Kongens godkjenningsmyndighet etter privathøyskoleloven § 9 første og annet ledd om tildeling av grader er delegert til departementet i kgl. res. 11. oktober 2002.

NOKUT får myndighet til å utarbeide nærmere retningslinjer om sin saksbehandling. Eksempler på innholdet i slike retningslinjer vil kunne være saksbehandlingsrutiner, krav til utforming av alle søknader, hvilke forhold som må dokumenteres i reglementer, hvilke opplysninger studieplanen skal inneholde, spesielle krav til søknader fra private høyskoler som ikke har eksamensrett fra før, og forhold vedrørende søknader om endringer i allerede godkjente studier eller spørsmål om utvidet eksamensrett. Dersom en faglig vurdering konkluderer med at kriteriene i privathøyskoleloven ikke er oppfylt, bør det fremgå av NOKUTs retningslinjer at vurderingen må inneholde klare anbefalinger om hvilke tiltak som må iverksettes for at godkjenning skal kunne gis.

Merknad til § 12

NOKUT har myndighet til å avgjøre søknader fra enkeltpersoner, om generell godkjenning av utenlandsk utdanning eller norsk utdanning som ikke faller inn under lov om universiteter og høgskoler eller lov om private høyskoler.

Bestemmelsen innebærer at organet skal vurdere om en gitt utdanning eller kombinasjon av utdanninger i nivå og omfang svarer til norsk grad, uten at den jevnføres direkte med utdanning gitt ved én institusjon. Slik vurdering skal foretas av vedkommende institusjon selv, jf. lov om universiteter og høgskoler § 48 nr. 2 og denne forskrift § 13 (jf. privathøyskoleloven § 10b tredje ledd).

Godkjenningen skal angi en uttelling i studiepoeng, og vil være retningsgivende ved utdanningsinstitusjonenes behandling av søknader om innpassing i grader og ved godkjenning som faglig jevngod med utdanning som gis ved den enkelte institusjon. Dette vil være viktig for å sikre studenter lik uttelling for samme utdanninger og skape forutsigbarhet ved valg av studieveier. Det vil også lette institusjonenes egen behandling av saker som gjelder godkjenning og fritak. NOKUTs vedtak vil også for den enkelte dokumentere hvilket nivå utdanningen er på, til bruk overfor arbeidsgivere m.m.

NOKUT bør samarbeide med institusjonene og andre relevante aktører om en hensiktsmessig arbeidsdeling i godkjenningssaker. Institusjonene er pliktige til å behandle søknader om godkjenning som jevngod med egne utdanninger, jf. ovenfor, og kan derfor ikke kreve at en enkeltstudent skal søke godkjenning fra NOKUT før institusjonen vil behandle en søknad. NOKUT skal sørge for at egne vedtak gjøres offentlig tilgjengelig, slik at institusjonene kjenner den praksis NOKUT følger i disse sakene. NOKUT vil ha ansvar for å drifte den nasjonale databasen for godkjenning av utenlandsk utdanning som er utviklet av NAIC.

Merknad til § 13

Statlige institusjoner avgjør selv søknader om godkjenning som faglig jevngod med sine egne utdanninger, jf. lov om universiteter og høgskoler § 48 nr. 2. Etter lov om private høyskoler § 10b tredje ledd kan private høyskoler som er akkrediterte etter lovens § 10a, få fullmakter etter §§ 48 og 49 i lov om universiteter og høgskoler.

Denne paragrafen fastsetter at både statlige og akkrediterte private institusjoner selv avgjør individuelle søknader om godkjenning som faglig jevngod med utdanning som institusjonen gir. Bestemmelsen innebærer derfor at akkrediterte private institusjoner gis utvidete faglige fullmakter. For å sikre en nasjonal koordinering av slik godkjenning skal institusjonene rapportere om alle sine vedtak i slike saker til NOKUT som fører register over godkjenninger.

Etter privathøyskoleloven § 10d skal private høyskoler med eksamensrett etter § 9 gi fritak for eksamen eller prøve avlagt ved en institusjon med eksamensrett etter lovens § 9 eller ved en institusjon under lov om universiteter og høgskoler. I denne forskriften utvides myndigheten for akkrediterte private institusjoner til også å gi fritak for eksamen eller prøve avlagt ved utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under noen av disse lovene. Dette gir de akkrediterte private institusjonene tilsvarende fullmakter som statlige institusjoner på dette området, jf. tilsvarende bestemmelse i lov om universiteter og høgskoler § 49.

Merknad til § 14

Departementet oppnevner klagenemnd som behandler klager over vedtak fra NOKUT. For saker som behandles etter § 12, kan nemnden prøve alle sider ved saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. For øvrige vedtak kan nemnden kun prøve vedtaket i forhold til forvaltningslovens regler om saksbehandling, jf. merknad til § 3 ovenfor.

Nemnden skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer, som departementet oppnevner på fritt grunnlag. Leder av nemnden og vara for leder skal følge de lovbestemte krav til lagdommere. Det innebærer at vedkommende må være norsk statsborger, ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen med beste eller nestbeste karakter, jf. domstolsloven § 53 første punktum og § 54 andre ledd.

Av habilitetsmessige grunner kan ikke leder av nemnden være tilsatt eller medlem av styre ved institusjoner under lov om universiteter og høgskoler eller lov om private høyskoler. Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder, jf. forvaltningsloven kap II.

Merknad til § 15

Paragrafen stiller minstekrav for at et vedtak i nemnden skal være gyldig. Lederen og minst tre andre medlemmer, eller deres varamedlemmer, må være til stede ved behandlingen av saken. Det er ikke noe i veien for at medlemmene kan være plassert på fysisk forskjellige steder. Eksempelvis vil en elektronisk kommunikasjon mellom klagenemndens medlemmer være tilstrekkelig

Klagenemndens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd.

Merknad til § 16

Under høringsrunden påpekte mange at institusjonene fikk kort tid å utvikle kvalitetssikringssystem, og at dette arbeidet måtte pågå samtidig som NOKUT utarbeidet kriteriene systemene skal vurderes i forhold til. Departementet mener at institusjonene har tilstrekkelig tid til å utvikle et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Det må forutsettes en god dialog mellom institusjonene og NOKUT i dette arbeidet. Det er også viktig at NOKUT tar hensyn til at både systemene og kriteriene er under utvikling. Det kan være en viss forskjell på hva som kan anses for tilfredsstillende på kort sikt, og hva som kan kreves etter fem år.

Merknad til § 17

Forskriften om nemnder for godkjenning av utenlandsk utdanning som faglig jevngod med sivilingeniør- og siviløkonomgraden av 26. oktober 1999 oppheves som en konsekvens av at sivilingeniør- og siviløkonomgradene faller bort, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 (2001-2002) i Innst. S. nr. 188 (2001-2002). NOKUTs generelle godkjenninger vil ivareta det behovet som er for godkjenning av tilsvarende utdanning i ny gradsstruktur. Det vil være opp til NOKUT å vurdere om det, som ledd i saksbehandlingen med godkjenning av ekstern utdanning, vil være behov for egne godkjenningsnemnder eller sakkyndige komiteer for evaluering av enkeltutdanninger.

Ved en inkurie ble forskrift om godkjenning av utdanning som faglig jevngod med grad fastsatt etter universitetslovens § 49 av 15. april 1992 (med endringer 31. januar 1996) ikke opphevet ved fastsettelsen av den ovennevnte forskriften om godkjenning som faglig jevngod med sivilingeniør- og siviløkonomgraden. Denne forskriften oppheves.

Oppheving av tidligere rundskriv

Rundskriv F-86/99 oppheves.

Vedlegg

Kopi:
Universitets- og høgskolerådet
Nettverk for private høyskoler
Studentorganisasjonene
Forsvarsdepartementet
Forsvarets høyskoler