Ryssdal-utvalget: Felles lovverk for høyere utdanning

Regjeringen Bondevik II oppnevnte ved kongelig resolusjon 6. desember 2002 et utvalg for å utrede forhold knyttet til den overordnede styringen av høyere utdanning i Norge, og legge frem forslag til et felles lovverk for statlige og private universiteter og høyskoler, samt utrede ny tilknytningsform for statlige institusjoner. Utvalget ble ledet av advokat Anders Ryssdal. Utvalget avga innstilling 1. september 2003: NOU 2003: 25 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Utvalgets sammensetning:

Leder:	Advokat Anders Ryssdal, Oslo
Medlemmer:	Professor Rigmor Austgulen, Trondheim Universitetsdirektør Arne Benjaminsen, Tromsø Post doc. Camilla Brautaset, Bergen Prorektor Jan Grund, Oslo Student Monica Hestad, Oslo Rektor Bjarne Kvam, Bergen Professor Inger Johanne Pettersen, Bodø Ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine, Oslo Professor Nils-Henrik M von der Fehr, Hurdal

Mandat for utvalg som skal utrede felles lovverk for høyere utdanning

Utvalget skal:

1. utarbeide forslag til et felles lovverk for statlig og privat høyere utdanning innenfor rammene av Kvalitetsreformen og i lys av en økende grad av internasjonalisering
2. vurdere om det skal være en eller flere felles lover og hvordan loven(e)s indre struktur bør være. Det må tas stilling til på hvilken måte ulike elementer i Kvalitetsreformen skal lovfestes innenfor rammene av et felles lovverk, og i hvilken grad man skal ha identisk regulering uavhengig av eierforhold og organisasjonsform
3. vurdere lovregulering som styringsverktøy i forhold til andre virkemidler, som f.eks avtalestyring, instruks eller budsjettføringer, og hvorvidt lovregulering eller andre styringsverktøy vil være det mest hensiktsmessige virkemiddel for å nå gitte nasjonale mål. I denne sammenheng må det også vurderes hvor langt statsråden skal stå ansvarlig for aktiviteten ved institusjonene. I lys av den tilnærming som har skjedd mellom privat og statlig høgre utdanning både hva angår faglige fullmakter og finansieringsmodell, må det også vurderes hvorvidt de samme styringsvirkemidlene skal brukes overfor offentlige og private høgre utdanningsinstitusjoner. Overordnet i vurderingene må være at hensynet til studentenes rettssikkerhet og høy kvalitet i utdanning og forskning må balanseres mot målet om å gi institusjonene størst mulig autonomi og redusere departementets rolle i enkeltsaker
4. vurdere hvordan gratisprinsippet i høyere utdanning fungerer gitt en større grad av likestilling mellom offentlige og statlige institusjoner, og hvordan dette virker inn på konkurransen mellom private og offentlige utdanningsinstitusjoner
5. utrede og fremme forslag til lovregulering av ny tilknytningsform for statlige universiteter og høgskoler
6. vurdere ny tilknytningsform i forhold til spørsmålet om institusjonell autonomi og akademisk frihet, spørsmålet om institusjonenes handlingsrom i økonomiske og administrative spørsmål og deres mulighet for samarbeid med andre aktører i samfunns- og næringsliv
7. vurdere om ny tilknytningsform skal være obligatorisk for alle universiteter og høgskoler, eller om forvaltningsorganformen skal videreføres for visse av eller alle utdanningsinstitusjonene.
8. vurdere hvilke konsekvenser en økende grad av internasjonalisering bør ha for lovgivningen både med hensyn til student- og lærermobilitet, lovenes virkeområde, men også i forhold til den pågående WTO prosessen hvor utdanning vurderes som en av de tjenester som vil kunne omfattes av den nye GATS-avtalen.

Utvalget skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som blir fremmet, herunder se til at minst ett av de forslag til samlet lovregulering som fremmes er innenfor rammene av dagens ressursbruk i universitets- og høyskolesektoren.

Utvalget skal avgi innstilling innen 1. september 2003.