Eksp.sjef Vidar Oma Steine, Administrasjonsdepartementet:

SRI-konseptet, samspillet med andre sentrale IT-prosesser og SRIs rolle framover

Prelansering av SRI - 5. desember

1. Innledning

- SRI er forankret i en helhetlig strategi for IT-samarbeid og samspill i regional statlig forvaltning; SAFMIT-strategien som de involverte departementene ble enige om i januar 1995. Under hele prosjektarbeidet med SRI har det vært satset på åpenhet og god informasjon, bl.a. gjennom ODIN.

- Det er kanskje SRIs største styrke at det innebærer levering av et tiltak som svarer på konkrete praktiske behov samtidig som det er forankret i en helhetlig strategi.

- Det skal understrekes at så langt har svært mange, fra departementer og etater og fra involverte firmaer, deltatt i utviklingen av SRI. Det har vært en rekke arbeidsgrupper og mange har også blitt trukket inn på annen måte. Departementet vil gjerne benytte denne anledningen til å takke alle som på en entusiastisk måte har stilt opp og bidradd til de mange elementene som inngår i det samlede SRI-konseptet.

- SRI vil innebære at mange statlige virksomheter må gå inn i nye gjennomførings- og ansvarsroller. Statens forvaltningstjeneste (Ft) er i så henseende et eksempel og er for perioden fram til 1. juli 1997 tildelt det helhetlige operative ansvaret for SRI. Administrasjonsdepartementet er meget fornøyd med hvorledes Forvaltningstjenesten så langt har forvaltet sitt ansvar.

- SAFMIT-strategien og i særdeleshet SRI-prosjektet er en god illustrasjon på at det har utviklet seg gode samarbeidsholdninger på IT-området mellom de ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Situasjonen i dag er ikke slik at de enkelte sektorer tviholder på å gjøre tingene på egen hånd, når felles opplegg gir bedre og mer kostnadseffektive løsninger.

- Sett i et mer snevert perspektiv vil SRI føre til bedre og mer kostnadseffektive statsinterne driftsopplegg. Men fornøyd skal man ikke være før man er sikker på at denne effekten også slår ut overfor "brukerne" av statlig forvaltning. For regional statlig forvaltning vil dette først og fremst være kommunesektoren.

- 1. mars 1996 er åpningsdatoen for SRI. To utfordringer står sentralt fram til denne dato. For det første at man utnytter mulighetene i SRI og virkelig får etablert anvendelser som er til økt nytte. For det andre at anvendelsene skjer innenfor de rammer som gjelder for statlig forvaltning. Ikke minst er dette viktig i forhold til alt som går på kravet til dokumentasjon og innsyn (offentlighetslov, journalføring) og på kravet til informasjonssikkerhet i bred forstand.

2. Hva er SRI ?

- Målet for SRI er at alle arbeidsstasjoner i fylkesmannsembetene, utdanningskontorene, fylkeslegeetatene og andre etater som besluttes tilknyttet SRI, skal kunne utvikle e-post og dele dataressurser på en enkel og helhetlig måte med hverandre og med overordnede departementer og direktorater, og ha tilgang til elektroniske tjenester i regjeringskvartalet. SRI skal også gi grunnlag for å kunne kommunisere eller formidle informasjon i forhold til kommunesektoren og andre nasjonale eller internasjonale samarbeidspartnere.

- SRI forutsettes å spille på lag med det som skjer nasjonalt og internasjonalt på IT- og kommunikasjonsområdet. SRI skal gjennom de særskilte tilpasninger som måtte være nødvendige gi løsninger som samsvarer med de mål og rammebetingelser som gjelder enten generelt for statlig forvaltning eller som spesifikt gjelder for særskilte sektorer. SRIs løsninger og praktiseringen av disse må således f. eks. være i samsvar med de generelle krav som følger av offentlighetslov og journalføringsregler og likeens av de eventuelle spesifikke sikkerhetskrav som måtte være knyttet til de ulike sektorenes løsninger.

3. Hva er hovedtrekkene i den nåværende og framtidige helhet som SRI inngår i?

Historisk har staten på IT-området vært preget av at man har hatt ett sentralt tverrsektorielt nett: Stamnettet i regjeringskvartalet. I tillegg har flere departementer og sektorer sine sektorbaserte nett.

Det går nå i retning av at man i statlig forvaltning vil få tre hovednett: SRI blir som det regionale statsnettet ett av disse tre hovednettene. De to andre hovednettene vil komme som en oppsplitting og en videreutvikling av Stamnettet, ved at man får ett departementsnett (Dep-nettet) og ett nett for øvrig sentral statlig forvaltning (det som nå blir kalt SSI - Sentralt statlig informasjonsnettverk. Merk at det ikke er tatt noen beslutning om hva dette nettet skal hete). Disse tre nettene kan illustreres med skissen nedenfor.

På samme måte som SRI er etablert med målsetting, prosjektorganisering og ansvarsstruktur vil det både for Dep-nettet og SSI bli etablert tilsvarende i nærmeste framtid. Når SRI starter opp 1. mars til neste år, vil det altså være etablert ytterligere to statsnett som prosjektmessig har store likhetstrekk med SRI. Hvert av de tre prosjektene vil ha sin selvstendige ansvarsstruktur. De tre prosjektene vil være like i den forstand at det for hvert av dem må klargjøres:

• hvilke organisatoriske enheter som skal være knyttet til nettet,
• hva som er nettets mål,
• hvilke anvendelser som nettet skal understøtte,
• klargjøring av de interne spillereglene,
• klargjøring av ansvarsstruktur,
• klargjøring av alle sider ved grensesnittene mellom det enkelte nett og omverdenen.

- Så vil mange ut fra denne beskrivelsen si at en slik organisatorisk tredeling av den kommende statlige nettstrukturen framstår som oppsplittende og byråkratisk og at den kan virke motsatt det som burde være den overordnede målsettingen: at statlig og offentlig sektor i større grad bør virke og framstå helhetlig. Svaret på dette er at det er mer praktiske avveininger som tilsier at det i denne fasen anses hensiktsmessig å la det videre statlige utviklingsarbeidet skje gjennom en slik tredeling. Synspunktet er rett og slett at man ved å satse på ett felles statlig nettprosjekt antakelig ville gape over for mye. Da anses det bedre å skjære ut passe håndterbare stykker, og heller satse på at helhetshensynet kan ivaretas gjennom andre teknikker. Men det bør ikke være noen tvil om at man ved valget av denne tredelte løsningen må være seg bevisst at den innebærer risiki for unødig oppsplitting av offentlig sektor. Dersom man skal unngå at den videre IT-satsingen preges av unødige oppsplittinger, vil det således være avgjørende at det satses på og at man lykkes med følgende tre supplerende elementer:

• At utviklingsarbeidet innenfor hvert av de tre nettprosjektene preges av vilje til å utvikle gode helhetlige løsninger som har hele statlig forvaltning som nedslagsfelt. Satsingen i SRI-sammenheng på å legge til rette for kommunikasjon inn mot den sentrale statlige forvaltningen er et eksempel på slikt arbeid. Det må antas at det med utgangspunkt i de tre prosjektene vil bli identifisert en rekke fellesprosjekter; det vil si forhold som det samlet bør gripes fatt i, i stedet for at problemstillinger håndteres mer eller mindre isolert innenfor det enkelte nettprosjektet. La meg føye til at det pågår allerede i dag et utstrakt samarbeid mellom disse tre nettmiljøene om felles eksterne forbindelser, sikkerhetsløsninger, tilgang til de samme "tverrgående" tjenestene og etablering av et felles statlig samtrafikkpunkt for sektor- og fellesnett.
• At Administrasjonsdepartementet gjennom de kommende prosjektperiodene, i egenskap av tverrsektorielt departement på IT-området i staten, kontinuerlig vurderer om det skal tas nye initiativ for å understøtte helhetshensyn.
• At det allerede fra etableringen av SRI tenkes på hva som bør være det overordnede organisatoriske grepet etter utløpet av forsøksperioden for SRI, det vil si fra 1. juli 1997. Det vil være en viktig oppgave å vurdere om det da organisatorisk og prosjektmessig bør etableres et mer helhetlig statsnett, og at hvert av de tre nettene f. eks. på en eller annen måte vil være "undernett" av det mer overordnede statsnettet.

- Så langt under dette punktet har perspektivet vært statlig. Men vi vet at i svært mange sammenhenger blir oppgaveløsningen ikke god dersom man ikke har et helhetlig offentlig perspektiv på det som skal gjøres; det vil i praksis si at man ser stat- og kommunesektor i sammenheng. Denne erkjennelsen har stat- og kommunesektor tatt opp i seg ved at det i høst er etablert et særskilt samarbeidsråd (KOSTIT) som skal fremme forslag om en felles stat/kommunal IT-strategi. En mer praktisk måte å beskrive oppgaven på er at det nye rådet skal finne fram til de områder og tiltak der det vil bedre den offentlige oppgaveløsningen dersom stat og kommunesektor i større grad enn i dag satser på samarbeidsløsninger på IT-området. Vurderingene så langt går klart i retning av at et felles nett for stat og kommuneforvaltning, det som nå gjerne kalles forvaltningsnettet, bør bli en felles offentlig satsing. Ikke minst vil det i så fall bli en viktig oppgave for dette nettet å legge til rette for enklere kommunikasjon innad i offentlig sektor og mellom offentlig sektor og publikum og næringsliv. Mål og rammer for forvaltningsnettet vil bli konkretisert i det videre KOSTIT-samarbeidet. I så fall må det utviklingsarbeid som skjer på nettsiden i staten tilpasses dette helhetlige stat-kommuneperspektivet.

• SRI har som første store tverrgående prosjekt i denne løypa "brøytet vei" når det gjelder en del sentrale problemstillinger knyttet til f.eks. sikkerhet, e-post og elektronisk adressering. Dette vil bl.a. et forvaltningsnett-prosjekt når det blir satt igang, kunne høste fruktene av, uten at dette legger utilsiktede bindinger på samarbeidet mellom staten og kommunesektoren. Det er derfor etablert et samspille mellom mange av aktivitetene i SRI-prosjektet og det forberedende arbeidet i KOSTIT-sammenheng.

- Ovenstående forhold viser at SRI-prosjektet har perspektiver langt ut over den mer isolerte målsettingen for prosjektet. Dette kan også innebære en risiko for SRI-prosjektets gjennomføring. Nemlig at prosjektet kontinuerlig utvides, og at dette kan bli en hindring for at det kan skje ordentlig levering i henhold til den målsetting som er satt for SRI fram til 1. juli 1997. Det skal derfor understrekes at man i denne perioden vil konsentrere seg om skikkelig gjennomføring i henhold til de opprinnelige prosjektmålene, og at det således ikke legges opp til vesentlige endringer i denne perioden. Ett forhold skal dog understrekes: En del statlige etater og virksomheter som har regionale organer og som i dag ikke inngår i SRI har meldt interesse for å kunne tre inn i prosjektet. Prinsipielt vil det bli holdt åpent for at nye enheter kan tre inn i SRI i tiden etter 1. mars til neste år. Søknader om dette vil bli behandlet av Statens forvaltningstjeneste i nødvendig samråd med involverte departementer. Det skal framheves at spørsmålet om slike utvidelser også vil måtte vurderes ut fra et kapasitetsperspektiv i SRI-organisasjonen. Det vil si at utvidelser kun vil skje når det vurderes som tilstrekkelig sikkert at dette ikke vil gå ut over målsettingene for det opprinnelige SRI-prosjektet.

4. Organisatorisk struktur for SRI - hvilket hovedansvar de ulike aktørene har i SRI-sammenheng

Administrasjonsdepartementet har det overordnede konsept-ansvaret for SRI. Dette innebærer et helhetlig ansvar for å utvikle og dokumentere hva som er innholdet i SRI-konseptet. Administrasjonsdepartementets ansvar innebærer også å trekke inn andre berørte departementer i arbeidet, slik at overordnede beslutninger har tilstrekkelig forankring i departementene og regjeringen. Departementet har også ansvar for arbeidet med å videreutvikle SRI-konseptet. En viktig del av Administrasjonsdepartementets ansvar er å etablere en tilstrekkelig helhetlig og klar ansvarsstruktur for gjennomføring og drift av SRI. Samarbeidet mellom involverte departementer har hittil på det formelle plan vært knyttet opp til et særskilt departementalt samarbeidsorgan (DFU - Departementenes fylkesmannsutvalg).

Departementer med etater som deltar i SRI får naturligvis ikke sitt etatsstyrings- og tilsynsansvar opphevet gjennom etatenes deltakelse i SRI. Men dette må skje innenfor rammen av det vedtatte SRI-opplegget.

For etatene og de regionale virksomhetene vil det fremdeles gjelde et linjeansvar for deres aktiviteter. Det vil si at enhetene må vurdere i hvor stor utstrekning deres spesifikke oppgaver kan understøttes gjennom SRI-anvendelser. De har altså et selvstendig ansvar for å påse at SRI ikke anvendes i strid med offentlige bestemmelser, hva enten dette gjelder sikkerhet, offentlighet og dokumentasjon eller annet. Utgangspunktet for dette ansvaret og disse vurderingene må være de spesifikke oppgavene som virksomhetene har og de informasjoner som herunder behandles. Den funksjonalitet som ligger i SRI kan altså ikke fullt ut benyttes dersom dette fører til brudd på regelverk. I hvilken grad det på regionalt nivå vil være nødvendig å innhente godkjennelser fra f. eks. Datatilsynet eller Forsvarets overkommando vil også avhenge av hvilke tillatelser som vil bli innhentet på sentralt nivå.

5. Anvendelser - det som skal rettferdiggjøre satsingen på SRI

- Dette er naturligvis det helt avgjørende for SRIs suksess. At det utvikles anvendelser som høyner kvalitet og effektivitet på den statlige oppgaveløsningen. Jeg viser til den gjennomgang av anvendelsesmuligheter som kommer senere i dag. Jeg tillater meg dog å trekke fram et par forhold som er viktige for å lykkes. Først og fremst at de aktuelle anvendelsene reelt understøtter oppgaveløsningen. Det må altså unngås at anvendelsene mer består av fiksheter som det for så vidt kan være imponerende å vise fram, men som reelt kanskje ikke fører til noen særlig forbedring i oppgaveløsningen. Ikke minst er det viktig at kvalitetsøkningen skjer i forhold til de tre overordnede målene som gjerne trekkes fram for offentlig sektor: at den forutsatte politiske styringen kan bedres, at forvaltningen løser oppgavene mer kostnadseffektivt og at forvaltningen kan bli mer brukerorientert. Videre er det selvfølgelig viktigst at forbedringene faktisk skjer, men to supplerende forhold har også egenverdi. At forbedringene i ettertid lar seg dokumentere og at virksomheter og medarbeidere som er involvert subjektivt opplever at de understøttes i sin oppgaveløsning.

6. Ikke mer anvendelse enn det som oppfyller regelverkene; særlig om sikkerhet og innsynsregler

- Dette er på mange måter en understreking av et budskap som er gitt i puktene foran. Nemlig at det ikke er slik at det er fritt fram for virksomheter å utnytte den funksjonalitet som ligger i SRI fullt ut. Det er et linjeansvar kontinuerlig å vurdere at de aktuelle anvendelsene ikke fører til at regelverk brytes. Jeg understreker dette så sterkt fordi virksomheter og medarbeidere må forventes å komme i situasjoner der SRI i teknisk og funksjonell forstand gir muligheter for en enkel og effektiv oppgaveløsning, men der dette kan innebære at regelverk ikke fullt ut etterleves. En annen grunn til at poenget understrekes er at det i tiden fram til 1. mars neste år teknisk og funksjonelt vil kunne bli valgt enkelte løsninger som av brukerne kan bli opplevd som unødig tungvinte, men der altså dette vil være begrunnet i viktigheten av at regelverkene også understøttes gjennom SRI-opplegget.

- La det derfor også understrekes at en av de viktigste utfordringene for alle som arbeider med SRI, både i perioden fram til 1. mars og også for den etterfølgende perioden, vil være å finne fram til løsninger som kombinerer mest mulig av det funksjonelle potensialet som ligger i SRI med ordninger som gir tilstrekkelig understøttelse av både de tverrsektorielle og sektorspesifikke regelverkene. Et særlig ansvar hviler her på Administrasjonsdepartementet som må sikre at det foreligger nødvendige funksjonalitetsunderstøttende avklaringer med slike organer som Datatilsynet og Forsvarets overkomando, slik at det ikke må tilligge den enkelte sektor og det enkelte fylke å framskaffe likeartede tillatelser. Men her vil det fram til etableringen av SRI, bli foretatt en avklaring av hvor langt det er hensiktsmessig at det skjer gjennomgående og generelle avklaringer, kontra at den enkelte sektor og det enkelte fylke ut fra sine spesielle oppgaveporteføljer får et direkte ansvar for å foreta nødvendige avklaringer og eventuelt innhente de nødvendige tillatelser.

- Ovenstående forhold understrekes særlig i forhold til regelverkene om sikkerhet og i forhold til regelverkene om dokumentasjon og innsyn. I så henseende vises det til de etterfølgende innleggene. Situasjonen i forhold til disse to områdene vil fra Administrasjonsdepartementet bli oppsummert før 1. mars 1996, slik at spillereglene blir tilstrekkelig klargjort. I etableringsperioden fram til dette tidspunkt vil det være et skjerpet ansvar for de ulike virksomnhets- og etatledere at etableringsaktivitene skjer innenfor rammen av gjeldende regelverk.

7. Hva vil skje etter 1. mars 1996 ?

- SRI vil fortsatt være i en utviklingsfase etter 1. mars 1996, men det er i denne sammenheng viktig at det skilles mellom to forhold:

• Konsolidering av det eksisterende SRI-konseptet.Her dreier det seg om tiltak som kan sikre systematikk og kvalitet på SRI-anvendelsene, gitt det etablerte konseptet. Herunder vil også ligge det som er omtalt foran om opptak av nye etater og virksomheter i SRI-familien.
• Videreutvikling av SRI-konseptet; det vil si at det bringes inn nye innholdsmessige elementer i konseptet. Som et utgangspunkt kan det fastslås at dette bare i liten grad vil skje. Det er vår oppfatning at det meste av krefter nå bør settes inn på en ordentlig gjennomføring i henhold til det opprinnelige SRI-konseptet, og at vi derfor bør være tilbakeholdne med å bringe inn nye elementer. Ett forbehold skal dog tas. SRI-prosjektet må følge med på den utvikling som skjer hva gjelder departementsnettet (dept.nettet), det sentrale statlige informasjons- nettverket (SSI) og arbeidet med å utvikle et felles forvaltningsnett mellom stat og kommunesektor. Det må holdes åpent for at det i denne forbindelse kan oppstå forhold som krever tilpasninger i SRI-prosjektet også før 1. juli 1997.

- Et annet forhold er hva som skal skje etter 1. juli 1997. Skal man da gå inn i en ny fase av SRI, eller har SRI da hatt sin periode og at man fra da av vil stå overfor et annet og større nettprosjekt som også inkluderer det statlige regionale samarbeidet. Jeg skal ikke svare på dette spørsmålet her, men begrense meg til å peke på at det ikke bør gå for lang tid etter 1. mars 1996 før hovedkonseptet er lagt for hvorledes det skal arbeides videre med nettkonsepter og nettutvikling i statlig og offentlig sektor. Administrasjonsdepartementet har et særlig ansvar for å ta initiativ til at dette spørsmålet håndteres på en tilstrekkelig rask og helhetlig måte. Man skal altså være oppmerksom på at det i den kommende tid vil kunne skje planleggings- aktiviteter av denne type, og som altså i prinsippet bør løpe uavhengig av den operative gjennomføringen av SRI.

- Her skal jeg også ta med noen ord om økonomi:

• Etablering av SRI (fase 1) vil koste AD ca. 9 mill. kr. Dette inkluderer bl.a. nettleveranse og alt nødvendig utstyr og programvare til alle fylkene (aksessrutere, ethernettsvitsjer, kommunikasjonsservere, postkontorer både sentralt og i alle fylkene, e-post og web-programvare til alle brukerne), sentralt driftsovervåkingssystem, konsulentbistand, lønn- og reiseutgifter for de ulike arbeidsgruppene og samlingene i Oslo. Beløpet inkluderer også anslåtte utgifter til sentral brannmur for SRI og kryptoløsning sentralt og til hvert fylke. Utover det omtalte beløp må enkelte fylker også foreta noen mindre investeringer, særlig der de har enheter som ikke er samlokalisert med fylkesmannens administrasjon.
• AD dekker i det vesentlige driftskostnadene for SRI ut 1996. Det vil utgjøre ca 4 mill. kr. Etatene må imidlertid selv betale for evt. løpende bruk av betalbare informasjonstjenester, slik som f.eks. bruk av Lovdata. Uten å gå inn på den nytte-kost vurdering som ligger til grunn for etableringen av SRI skal det her pekes på at SRI-opplegget vil gi klare innsparinger innenfor sektorene.
• Oppsummert betyr dette at for de som er med i SRI fase 1, vil AD betale mesteparten av kostnadene ved etablering og drift ut 1996.
• AD vil nå utforme retningslinjer for fordeling av investeringskostnadene ved tilkobling av nye etater etter 1. mars 1996. Det må også lages tilsvarende retningslinjer for fordeling av driftskostnadene fra 1. januar 1997. Det vil bli lagt vekt på å utforme klare grenseflater, der alle parter vet hvem som betaler hva fram til grensepunktet.
• Staten har mange fordeler av å utvide samarbeide om elektronisk informasjonsutveksling. Som eier vil AD også etter fase 1 ta et forholdsvis tungt økonomisk ansvar for videre- utviklingen av SRI. På den annen side viser erfaringer generelt at gratistilbud i det lange løp har mange uheldige sider. AD mener derfor at en oppnår optimal ressursbruk først når brukerne (dvs. sektorene/etatene) også må betale noe for deltakelse i SRI.
• Det er en fordel om vi kan ende opp med relativt enkle fordelingsnøkler. Jeg går ikke detaljert inn på dette ut over å peke på at det antakelig blir et enkelt opplegg og god incitamentstruktur. En modell kan være at særlig utgifter av infrastrukturkarakter dekkes 100% av Administrasjonsdepartementet, at en del sektorrelaterte utgifter dekkes 100% av etatene, og at det på noen områder vil være aktuelt med kostnadsdeling.

8. Visjoner med fokus på effekter for publikum og næringsliv

- En risiko ved SRI-prosjektet er at forvaltningen på dette området blir for innadrettet. Det vil si at det ikke utvises tilstrekkelig årvåkenhet overfor at offentlig forvaltning innenfor de rammer som politiske organer trekker opp skal virke på en god måte overfor publikum og næringsliv. Selv om det er uomtvistelig at de deler av regional statlig forvaltning som er involvert i SRI i stor grad har sitt virke inn mot kommunal sektor er det av stor betydning at alle involverte kontinuerlig også har oppmerksomhet rettet mot hvorledes SRI-tiltakene kan bidra til å bedre en samlet offentlig sektors funksjonsmåte inn mot publikum, organisasjoner og næringsliv.

9. Avslutning

- Fortsatt oppfordring til å se de ulike sektoroppgavene også i et helhetlig perspektiv og at det kan spilles videre på den positive viljen som til nå er vist i SRI-sammenheng til å satse på fellesskapsløsninger når dette anses å være best. Samtidig som det aldri glemmes at en grunnleggende forutsetning vil være at de fellesskapsløsninger som leveres må ha den kvalitet og kostnadseffektivitet som er forutsatt fra sektorene.