Pressemelding

Nr.: 97047
25 april 1997

Sylvia Brustad:

- Revidert barnelov - mest for barnets skyld

- Hensynet til barnet og barnets beste er rettesnoren i dagens barnelov. Dette har også vært utgangspunktet i vårt arbeid med revideringen av barneloven, sa barne- og familieminister Sylvia Brustad da hun fredag la fram Regjeringens forslag til endringer i barneloven. Endringer i familiemønsteret og farsrollen, og nye teknologiske muligheter til å fastsette farskap, har vært de viktigste utviklingstrekkene på dette området siden barneloven trådte i kraft i 1981.

- Disse endringene har preget arbeidet med å modernisere barneloven, sier Sylvia Brustad. Det er lovens bestemmelser om farskap, foreldreansvar og samværsrett som legges fram i denne omgang. Reglene om bidrag kommer senere.

Barneloven skal fremme barnets beste i forholdet mellom barn og foreldre. Den skal også fremme likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap, og mellom foreldrene i deres forhold til barna.

- Barneloven av 1981 var en nyvinning og et langt skritt framover. De fleste vurderinger som ble lagt til grunn den gangen har vist seg å være svært gangbare også i dag. Det har derfor ikke vært behov for å foreslå store prinsipielle endringer, understreker Sylvia Brustad.

Samboere og gifte

- På noen områder har utviklingen gjort en gjennomgang av barneloven av 1981 spesielt påkrevet. Vi må foreta justeringer tilpasset dagens virkelighet, sier Sylvia Brustad.

Samboerskap er nå blitt den vanligste samlivsform for unge i etableringsfasen, og i dag har omtrent halvparten av alle nyfødte barn ugifte foreldre. Ny teknologi kan i dag gi oss sikre svar på hvem som er barnets biologiske foreldre, og kjønnsrollemønsteret er forandret. Far er kommet mer på banen i hjemmet, mens mor deltar mer i arbeidslivet utenfor hjemmet.

«Folkehøring»

Høringsutkastet om ny barnelov ble gjenstand for en «folkehøring», og over 6 000 eksemplarer av høringsnotatet på nærmere 150 sider ble sendt ut.

- Meg bekjent er dette den mest omfattende høring som har funnet sted om noe lovforslag, sier Sylvia Brustad.

Revidert barnelov

Hensikten med barneloven:

• Å regulere forholdet mellom barn og foreldre til barnets beste.
• Gi barn så like vilkår som mulig, uavhengig av foreldrenes samlivssituasjon.
• Fremme likestilling mellom mor og far i forholdet til barna.

Bakgrunn for gjennomgangen:

• Endringer i samlivsmønstre.
• En stor andel barn fødes uten at foreldrene er gifte.
• Farskap kan fastslås med meget stor sikkerhet.

Morskap:

• Det fastslås at den kvinnen som føder barnet skal regnes som barnets mor.
• Det innføres en regel som forbyr avtaler om at en kvinne skal føde barn for en annen kvinne.

Farskap:

• Farskap og felles foreldreansvar skal fortsatt følge automatisk dersom foreldrene er gift ( «pater est»).
• Regelen om pater est begrenses, slik at ektemannen ikke automatisk skal regnes som far til barn som hustruen føder etter at partene er separert ved bevilling eller dom.
• Ny blankett for farskapserkjennelse for ugifte, som omfatter avtale om felles foreldreansvar i tillegg til farskap.
• Fristen for å gå til farskapssak (endringssak) blir fortsatt ett år, enten farskapet følger av ekteskap eller vedgåing.
• En person som mener han er far til et barn som allerede har en juridisk far, får anledning til å reise sak for retten for å få spørsmålet prøvd.
  • Sak må reises innen ett år fra han får kjennskap til opplysninger som tyder på at han er far til barnet.
  • Øvre grense: Tre år etter barnets fødsel.
  • Overgangsregel: De som tidligere har vært utelukket fra å reise sak, kan reise sak om farskap innen ett år fra lovens ikrafttredelse - uavhengig av barnets alder.

Felles foreldreansvar/dødsfall:

• Når foreldrene har felles foreldreansvar, og den som bor fast sammen med barnet dør, skal foreldreansvaret automatisk opprettholdes for den andre av foreldrene.
• Dersom barnet bor sammen med begge foreldrene, og den ene av dem dør, får den gjenlevende foreldreansvaret selv om bare den avdøde hadde foreldreansvaret.
• I saker der flere krever å få foreldreansvaret, skal retten legge vekt på den biologiske tilknytningen mellom foreldre og barn.

Besteforeldre/samværsordning:

• Besteforeldre gis ikke selvstendig adgang til å reise sak om samværsrett ut over den adgangen de har i dag, som forutsetter at en eller begge foreldrene er døde.
  • Dersom barnets forelder nektes samvær, kan besteforeldrene få fastsatt en samværsordning dersom det vil være til barnets beste.
  • Det forutsettes at barnets forelder har fremmet (subsidiær) påstand om samværsrett for besteforeldrene.

Delt bosted/domstol:

• Det lovfestes at domstolen eller fylkesmannen ikke kan pålegge delt bosted, slik at foreldrene skifter om å ha den myndighet dette medfører.
  • Foreldrene står imidlertid fortsatt fritt til å avtale frivillig hvor barnet skal bo.

• Det vil bli utredet om det er hensiktsmessig å opprette et eget saksbehandlingsorgan for familiesaker.

linkdoc004005-050006#docOt prp nr 56 (1996-97) Om lov om endringer i lov 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barnelova)