"Ny alders- og gruppestruktur i barnehagene"

Men hva er kvalitet, og hvem skal definere hva som er tilstrekkelig god kvalitet? Og hva skal en se det opp mot?

Kan brukerne, barnehagepersonalet og kommunen/eier bli enige om en felles forståelse av hva som er kvalitet i barnehagen?

Rammeplan for barnehager sier noe om den gode barnehage, og dette kan brukes som kriterier for hva som er den kvalitet en må strebe mot.

Den gode barnehagen er den barnehagen som:

• gir barna mulighet til å utvikle basiskompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill og gjennom arbeid med de ulike fagområder
• gir barna frihet, med mulighet til selv å kunne styre sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til alder og utvikling
• ikke har et fasttømret program, men fleksibel i bruk av planer
• åpner for gode opplevelser
• møter foreldre med åpenhet
• gir de ansatte yrkesglede og mulighet for faglig utvikling
• er hele tiden i utvikling
• stagnerer ikke, men er hele tiden en målbevisst styring av sine endringsprosesser

(Q -0903 B)

Slik ser en at når en skal behandle temaet kvalitet, så er det viktig å gjøre synlig at dette inneholder barnas, foreldrenes og personalets stemme. Alle må være medkonstruktører når en skal se på kvaliteten under et endringsarbeid. Da kan en tydeliggjøre hvordan barnehagen og alle impliserte parter deltar når det dreier seg om forutsetningene for utvikling av pedagogisk kvalitet.

3.1. Mål for pedagogisk kvalitet ved ny alders- og gruppestrukturer i barnehagene

Ett av målene for dette deltemaet, er at kvalitetskravet på det praktisk/metodiske arbeidet må ved endring være like god som tidligere, og helst bedre.

Da må en først se litt mere på hva som er kvalitet i barnehagen.

Kvalitet er:

• et relativt begrep, det kommer an på øynene som ser
• et dynamisk begrep som endrer seg over tid
• nært knyttet til vårt verdisyn, d.v.s. den enkeltes ståsted, holdninger, verdier, forståelse o.s.v.

Kvalitet kan deles opp i ytre-, indre- og dynamisk kvalitet.

Ytre kvalitet: lokaler, materialer, gruppestørelse, antall barn pr. voksen, personalet sin utdannelse.

Indre kvalitet: personalet sin evne til å skape trygge følelsesmessige relasjoner til barna, hvor fleksible og lydhøre personalet er for det enkelte barns behov, det pedagogiske arbeidet (innholdet), det psykososiale arbeidsmiljøet, samarbeid med foreldrene.

Dynamisk kvalitet.

Samspillet barn - voksen, samspillet foreldre - personalet, aldersrettede kvaliteter.

Sentrale problemstillinger i kvalitetsdebaten virker inn på målene. En annen måte å se på mål for kvalitet, er å se det i forhold til barn, foreldre, personalet og barnehageeier.

Kvalitet for barna:

• stabile, nære voksne
• at alle barn blir sett
• lekemuligheter
• areal nok inne og ute
• opplevelser og erfaringer
• trivsel og trygghet
• kunnskap og utvikling
• godt inneklima, helse og sikkerhet

Kvalitet for foreldrene:

• å få en barnehageplass
• til en pris de kan betale
• trygghet og omsorg
• at barnet ikke skader seg
• at de voksne bryr seg om mitt barn
• lekekamerater og lekemuligheter
• at barnet rives og utvikler seg
• støtte i oppdragelsen
• nettverk, treffe andre foreldre

Kvalitet for personalet:

• føle at jeg gjør en god jobb
• god kontakt med ungene, alle ungene
• godt arbeidsmiljø
• gode samarbeidsforhold med brukerne av barnehagen
• muligheter for utvikling i jobben
• medvirkning/deltagelse

Kvalitet for barnehageeier:

• tilbud til alle barn
• at behovet for ulike typer plasser/alternative plasser blir dekket (brukerbehov)
• flest mulig plasser for en "rimelig penge" (billigst mulig?)
• få tak i fagfolk (nok førskolelærere)
• holde seg innenfor lover og regler

3.2 Med fokus på forutsetninger for kvalitet ved ny alders- og gruppestruktur i barnehagen

Som vist i kapittel 3.1, så er det å fokusere på kvaliteten av innholdet i barnehagen en mangfoldig oppgave. Det er mange synspunkter på hva god kvalitet inneholder. Samfunnet og dermed også barnehagene endrer seg, det skjer en utvikling mere eller mindre bevisst. Alle berørte parter synes å ha en formening om endringen har ført til det bedre eller verre. Men for de fem kommunene som har deltatt i dette nettverket, har det vært viktig å se mere på faktorer som virker inn på kvaliteten, forutsetninger som kan ha noe å si for kvaliteten i barnehagen i endringstider.

Dette punktet blir delt opp i personalet forutsetninger, praktiske forutsetninger, samfunnets forutsetninger og barnehagens tause kunnskap og tradisjon.

3.2.1 Personalets forutsetninger

Kompetanse blir et viktig stikkord her. Kompetanse er ikke bare kurs/seminarer. Like viktig blir det m.h.t. kvalitet om personalet får mulighet til å bearbeide/ arbeide videre med/fordype seg i den kompetansen de allerede har fått. Det blir viktig å se på hvordan gitt kompetanse i form av kurs/seminarer får virke i praksis. Det må på en måte skje en innebygget etterutdanning av personalet i det daglige arbeidet. Det må kunne føres en diskusjon i barnehagen og skolen. En må kunne la tankevekkende innslag fra kurs/seminarer bli gjenstand for refleksjon over egen praksis på egen arbeidsplass.

Barnehagepersonalets faglige kompetanse blir synlig i endringstider, både kompetanse som de har og den de mangler. Som følge av dette, må personalet bli tatt på alvor når de signaliserer behov for mere kompetanse som følge av endringsarbeidet.

I forhold til de yngste barna er det et spesielt behov for kompetanseheving/ bevisstgjøring. Med jevne mellomrom er det viktig atbehov for kompetanse blir tatt opp i personalgruppa. Erfaringer fra flere barnehager viser at drøftingene har lett for å dreie seg mye om det fysiske miljøet, tiden og roen i rutinesituasjoner, men diskusjonen må gå utover dette.

Erfaringsspredning blir viktig i forbindelse med det som skjer i barnehagen i endringstider. Ved å spre erfaringer til barnehagepersonalet i andre barnehager, så blir egne erfaringer gjenstand for diskusjon, kritisk kommentar og veiledning. Det blir lærerikt for både de som har gjort erfaringene og de som hører på. når erfaringer deles på en måte som gjør det mulig å stille spørsmål og utdype uklarheter. Kvaliteten av den dokumentasjonen personalet har av sine erfaringer, blir viktig også for kvaliteten av erfaringene.

Rett voksen på rett plass er en av forutsetningene for at ny alders- og gruppestruktur i barnehagen skal fungere. Ved at barnehager går over fra f.eks. to-avdelings barnehage til å bli avdelingsløs barnehage hvor barna delvis er i faste baser, så er en av forutsetningene for et kvalitativt bedre barnehagetilbud at personalet skal kunne ta i bruk sine ressurser på områder hvor de er trygge og har kunnskaper/erfaringer. En bedre utnyttelse av den enkeltes ressurser, det kan være en av gevinstene ved ny alders- og gruppestruktur. Personalet får med det mere frihet til å holde på med det som de er spesielt opptatt av, og de får tid til å fordype seg i det.

3.2.2 Praktiske forutsetninger

Tid til kompetanseheving i endringstider er en av forutsetningene for å kunne sikre at innholdet også endrer seg til det positive. Med tid til kompetanseheving dreier det seg ikke bare om ting som skjer utenfor barnehagen, men også om indre forhold som f.eks. møter. Dette krever ressurser ikke bare i forhold til tid, men også økonomi. I en endringsperiode blir det viktig å ha tilstrekkelig tid til diskusjon, og da kan det være behov for flere møter enn når en er inne i det nye systemet. Det blir viktig å kunne diskutere erfaringer fra en prøvetid, og viktig å kunne få fram slike erfaringer hvor både prøving og feiling er tillatt.

Likedan tilstrekkelig tid til å kunne analysere og bearbeide de erfaringer som er gjort. Erfaringsspredningskonferanser for de andre barnehagene i kommunen, kan være en praktisk måte å spre erfaringer ut på.

Ny praksis fører også ofte til ny organisering og ny dagsrytme.

Det skal planlegges ut fra et helhetlig tilbud.

Ved endring som påvirker innholdet, må en også se på barnehagens fysiske utforming.

3.2.3 Samfunnets forutsetninger ved ny alders- og gruppestruktur i barnehagen

Her tenkes spesielt på de forutsetningene som kommunen, barnehageeier og foreldrene har i forhold til temaet kvalitet på innholdet.

Ved valg av ny alders- og gruppestruktur i barnehagen, er det viktig at nærmiljøet ser på "den beste løsningen her hos oss". En organisering kan passe for det ene samfunnet, noe annet for det andre. Tid til diskusjon hva som er bra her, ser en har vært viktig. Og selvsagt kommer også barnehagepersonalet inn her. Å kunne ta et bevisst valg om hva dette samfunnet trenger på barnehagesektoren, skulle borge for kvalitet. Ved å gå ut fra sine egne forutsetninger, får en barnehage med alders- og gruppestruktur som passer denne kommunen.

Noen ganger kan kommuner oppleve at foreldrene synes at spørsmål om hva de mener om ny alders- og gruppestrukur er vanskelig å uttale seg om. Ny organisering kan for foreldrene være en fremmed måte å tenke barnehage på. De vet hva de har ut fra eksisterende tilbud. De kjenner kvaliteten på tilbudet slik det er i dag. På dette området er det av stor betydning den informasjon personalet gir. Det blir viktig hvordan personalet informerer om den nye organiseringens sterke og svake sider. Likedan foreldrenes muligheter til å komme med innspill underveis.

3.2.4 Barnehagens tause kunnskap og tradisjon

Et godt læringsmiljø gir muligheter for personalet til å bidra til en barnehage i utvikling. Det er ikke bare barna som trenger et godt læringsmiljø, det samme gjelder for personalet. Et godt læringsmiljø er ikke bare muligheter i form av kurs/seminarer, men også muligheter for holdningsskapende arbeid og erfaringslæring. En god metode for dette er pedagogisk veiledning.

Kurs/seminar kan bli et godt utgangspunkt til en kritisk diskusjon av egen praksis. Bl.a. over de tradisjonene barnehagen og skolen har. En kritisk diskusjon av egen praksis, kan være en god indikator på en kvalitativt god barnehage. Ved å starte med enkle, praktiske ting som f.eks. juleforberedelsene, så kan en når diskusjon av praksis er blitt mere "ufarlig" gå over til andre deler av barnehagedagen. Slik er det viktig at barnehagen har tid og kultur for at slik diskusjon kan skje. Ved endring av barnehagens praksis, så er det personalets grunnsyn det rettes spørsmål til. En god måte for å rede grunnen for slike diskusjoner, er at hele personalet deltar på samme kurs/seminar. Foredragsholdere som ved sin måte å angripe stoffet på, skaper debatt. Dette blir viktige både for å skape engasjement og inspirasjon.

3.3 Innhold og arbeidsmetoder

Den nye rammeplanen for barnehager gir et godt grunnlag for arbeid med kvalitetssikring. Fokus rettes mot hva barnehagen skal være samtidig som selve innføringa av rammeplanen også er et endringsarbeid. På den måten oppleves det som positivt at rammeplanen kom samtidig som utviklingsprogrammet. Hensikten med rammeplanen er å sikre kvalitet på innhold og arbeidsmetoder. Barnehagen stilles nå overfor krav til ny organisering, arbeids- og ansvarsfordeling, plass til improvisasjon/innspill fra barna og tid til planlegging.

Barnehager med ny organisering. f.eks. avdelingsløs barnehage med ny organisering av innhold og metoder, har ført til at barna har fått flere tilbud å velge mellom. Valg av tilbud er både inne og ute, men ett krav er det om at barna er en viss del av tiden ute.

Endring av barnehagens alders- og gruppestruktur, stiller store krav til personalets planleggingskompetanse. Barnegrupper må omorganiseres. Det må legges til rette for lek og læring til andre gruppesammensetninger enn tidligere. Det blir et økt innslag av små barn i hele barnehagen. Det enkelte barns behov skal ivaretas i de nye gruppene. Det skal planlegges ut fra et helhetlig tilbud. Alt dette virker inn på innhold og arbeidsmetoder.

Kvaliteten i barnehagen heves ved at planlegging i større grad retter seg mot barnegruppen og ikke mot avdelinger.

Når barnehagen endrer seg fra å være for barn i alderen 3 - 7 år til et tilbud for barn i alderen 0 - 7 år, da stilles det nye krav til personalets kompetanse, både når det gjelder planlegging, men også med tanke på valg av innhold og arbeidsmetoder. Personalet ser da behovet for ny kompetanse når barnehagens innhold og arbeidsmetoder skal bli tilpasset den nye gruppen barn.

Og det kan oppleves som en utfordring fra personalet når det skal planlegges for nye aldersgrupper.

Ved store endringer fra den tradisjonelle måten å organisere barnehagen på, blir utfordringene på innholds- og metodesiden tilsvarende store. Når f.eks. en barnehage skifter i løpet av ukens dager på å være en-avdelings og to-avdelings, da kan det bli en del prøving og feiling før en finner den gode løsningen. I en slik barnehage kan enkelte barn i løpet av uka skifte mellom de ulike avdelingene. De får to barne- og personalgrupper å forholde seg til. Dette stiller krav til innhold og organisering. En må utarbeide ulike opplegg for de ulike alderstrinn/utviklingstrinn innen basis- og de ulike fagområdene. En må kunne utarbeide planer for de fem fagområdene og se på hva som skal vektlegges i de ulike gruppene. Og månedsplanene må bli konkrete i forhold til den nye rammeplanen.

Hvilket opplegg de voksne presenterer barna og valg av dagsrytme, blir vesentlig for opplevelsen av innholdet. Barnehagen skal ikke bare gi tilbud til alle aldersgrupper eller utviklingstrinn. Barnas trivsel og utvikling stiller krav til progresjon i tilbudet.

Ny alders- og gruppestruktur i barnehagen krever større oppmerksomhet rettet mot personalets observasjonsrutiner. Det kreves observasjon av barn i gruppe og av enkeltbarn, av samspillet barn - barn og av barn - voksne. Observasjon er skriftliggjøring (dokumentasjon), og må være både prosess- og resultatorientert.

Endring i gruppen krever endring av barnehagens innhold og metoder. Små barn i gruppen fører til mere bøying og bæring. Kontakt med fysioterapeut hvordan slitasje/skade kan forebygges er et råd før det nye innholdet og metodene skal legges.

Endring av alders- og gruppestruktur, krever aktiv jobbing for å få det nye til å fungere. Flere prøver med baseoppdeling i forhold til innhold/tilbud, og dette krever nært samarbeid mellom de ansatte. En skal både endre rutiner og holdninger hos barna og personalet.

3.4 Resultat og vurdering, -fokus på kvalitet i barnehagen i endringstider, nettverkets erfaringer

Hva som er kvalitet, det er et tema som det er vanskelig å svare kort på. Men når styreren opplever at både barn og personale er mere glad i hverdagen, da kan det være en meget god indikator på bedre kvalitet. Slik har deltagelse i utviklingsprogrammet gitt personalet en kompetanse som de er svært glade for. Dette har gitt seg utslag i en opplevelse av at endringsarbeidet har kostet, men det har også gitt mye.

Kvalitet av barnehagens innhold er også mulighet for vurdering og utvikling av arbeidet, erfaringer og holdninger.

Erfaringer fra nye alders- og gruppestruktur i barnehagen har vist at personalet merket mest nytt innenfor innholdet i barnehagedagen.

Erfaringer fra de fem kommunene synes å vise at kvaliteten på innholdet bedres ved å ha aldersinndelte grupper ihvertfall en del av dagen/uka. Flere barnehager har benyttet seg av baseprinsippet, mens andre har gått mere mot rene aldershomogene grupper. Personalet opplevde at det var lettere å legge opp til aktiviteter for de ulike alderstrinnene ut fra modning og utvikling. Kontakten barn - barn og barn - voksen ble også bedre i smågrupper som f.eks. basegruppene. Ved å dele opp barnegruppa i smågrupper, har en fått flere voksne på hver gruppe enn om en hadde fortsatt med avdelingsinndeling. Og økt samarbeid på tvers av tidligere avdelinger har gitt personalet mere felles holdning til arbeidet i barnehagen. Det er blitt mere snakk om "våre" barn enn om "mine" og "dine" barn. Barna har også fått bedre kontakt med alle voksne. Dørene er åpne, alle barna kan gå fritt mellom avdelingene. Dette har ført til at barn og voksne er blitt mere kjent med hverandre. Kontakten er ikke lengre begrenset i hovedsak til uteleken.

Barnehager har også opplevd at barn som skal fra 0 - 3-års avdeling til 3 - 7 års avdeling ikke trenger så lang tid på tilvenning. Det viser seg at barna har fått bygd opp trygghet i forhold til hele barnehage, ikke bare i forhold til sin avdeling. Personalet er også blitt flinkere til å hjelpe hverandre i det daglige arbeidet. En trenger ikke lenger snakke så mye om samarbeid da det er blitt en mere vanlig arbeidsmetode. Det er mye kontakt hele dagen, og det velges fellesaktiviteter der hvor det er mulig.

Ved å dele opp "tenkinga" i underområder som fysiske forhold, organisering, pedagogikk og personalet, ble det enklere å se den nye barnehagens innhold og metoder og dermed kunne planlegge godt. En kartlegging av nå-situasjonen førte til at personalet kunne se hvor utfordringene var i forhold til målene i den nye situasjonen.

Endringer i det fysiske miljøet førte til at innhold og metoder måtte endres.

Ny organisering kan føre til at personalet opplever at de har mindre tid til en del omsorgssituasjoner enn tidligere.

Spesielt i forhold til de yngste barna, var det viktig å se på om endringene av rutinene ga småbarna tilstrekkelig tid og ro i rutinesituasjonene.

Men endring trenger ikke oppleves som negativt for barna. Erfaringer fra flere av kommunene viser at ved endring av organisering og dagsrytme, så viser barna positive reaksjoner. De opplever at dørene er mere åpne mellom tidligere avdelinger, at de har mere å velge i og at de lettere når venner på tidligere andre avdelinger i barnehagen.

Enkelte barnehager opplevde at 1 -2-åringene kunne oppleve utrygghet i stor barnehage. Viktig for å kunne forbedre kvaliteten ble det å finne ut hva som var grunnen til denne utryggheten.

Det oppleves som en utfordring å skulle planlegge for nye aldersgrupper. Og nye aldersgrupper stiller nye krav både til planleggings- og faglig kompetanse hos personalet.

Ved endring av innhold og arbeidsmetoder, så er det viktig at alle får informasjon om de endringer personalet planlegger. Dette gjelder foruten hele personalgruppen både barna og foreldrene. Endring må skje trinnvis. Flere erfarte at det var lite lurt å gape over for mye på kort tid. Alle må trekkes med i endringsprosessen.

En ny organisering som følge av at gruppene endres, vil kunne oppleve motstand selv med god planlegging. Det ligger mye tradisjonell avdelingstenking i veggene. Og dette kan selvfølgelig få mye å si for innholdet i barnehagen.

Barna ser ut til å mestre den nye organiseringen bra. Personalet trenger mere tid til å lære seg å tenke og handle på nye måter. Personalet ser ut til å være mere bunden av tidligere praksis enn barna. Spesielt kan det se ut som om dette gjelder personalet i reduserte stillinger. Dette var noe som ble bemerket fra flere av kommunene, og her ligger det sannsynligvis en stor utfordring.

Valg av aktiviteter og steder å være i barnehagen ser ut til å virke positivt på barnas forhold til venner. Det ble lettere å ta hensyn til barnas vennskap med hverandre når barnehagen tente helhet isteden for avdeling. Positivt med "husfølelse" istedenfor "min avdeling".

Foreldresamarbeidet blir en viktig del i et endringsarbeid. På hvilken måte skjer foreldresamarbeidet? Hvordan fungerer det foreldresamarbeidet vi har når det er kvaliteten av barnehagens arbeid som er det sentrale?

Bruk av vurderingsskjema er en metode. En annen er å bruke foreldresamtalene aktivt både i forhold til endringsarbeid og i arbeidet med årsplanene.

Og på foreldremøtene må det drøftes: hva mener foreldrene om kvalitet?

Viktig blir det å ta foreldrene med på råd hvordan en skal aktivisere foreldregruppen slik at de får delta i de endringer som skjer. Finne aktiviteter slik at slike diskusjoner skjer.

Kvalitet i foreldresamarbeidet er også når en viser i praksis at innspill fra foreldrene blir tatt på alvor. Dette er en forutsetning for å få mere foreldreengasjement.

Det har vært positivt at den nye rammeplan for barnehager kom samtidig med utviklingsprogrammet. Rammeplanen krever en plan for vurderingsarbeidet. På den måten kan rammeplanen og endringsarbeidet i tilknytning til utviklingsprogrammet utfylle hverandre. Det at utviklingsprogrammet har bidratt med selvkartleggingspakken som hjelpemiddel, har lettet vurderingsarbeidet.

Kvalitet er å se at ting ikke fungerer og om nødvendig kunne gå tilbake til tidligere praksis. D.v.s. at gode vurderingsrutiner er en viktig forutsetning for kvalitet i endringsarbeidet.

Men også på dette området, vurdering, skal en få nye og bedre rutiner. Det er ikke en selvfølge at dette fungerer, men her er det en stor styrke med sammenhengen utviklingsprogrammet og rammeplanen.

Når flere aldersgrupper blir sammen, øker det behovet for kortere intervall av vurdering. Nye rutiner må utarbeides og prøves også på dette området, f.eks. med fast vurdering av enkeltbarn hver 14. dag.

Krav til endring av barnehagen stilles fra ulike grupper. Men skal kvalitet på tilbudet opprettholdes eller kunne bli bedre, så er det visse rammefaktorer som må være tilstede. I en hektisk og uforutsigbar hverdag, så stilles krav til kvalitet fra brukerne. Men krav til rammene, må i stor grad kunne stilles av utøverne av yrket.

"Å gå fra en fleravdelings barnehage til en åpen barnehage, er en prosess som tar tid. En del av personalets kunnskap er taus kunnskap. Det tar tid å snu på rutiner og finne nye og bedre løsninger å omorganisere barnehagen på. Men så langt ser det ut som om barna trives, finner seg nye lekekamerater og synes det er flott med det de har å velge i. de voksne trenger lengre tid enn barna. Det har vært perioder hvor de voksne ikke har visst hvor de skulle være, og hvor en gjerne skulle ha vært på flere steder samtidig. Når utgangspunktet er en stor barnehage som ikke er bygget for å være avdelingsløs, så har de fysiske rammene også enkelte ganger gjort det litt vanskelig. Men problemer/utfordringer er til for å løses! Personalet har hatt en spennende og utfordrende tid bak seg, de er ennå under veis og har ikke helt funnet sin form". (Naustdal)

Kapittel 4 "Det du har, viser hvilken vei du må gå!"

"Vi har opplevd dette utviklingsprogrammet som positivt og morsomt! Hele personalet er både motivert og positivt innstilt til endring. I løpet av dette året vi har vært med, har vi gjort mange nyttige erfaringer. Til å begynne med kasta vi oss ut i det - og satte skyhøye mål - men etterhvert som vi jobbet oss frem, oppdaget vi at det er mer lønnsomt å konsentrere seg om få ting av gangen istedenfor alt på en gang. Når denne tenkingen slo rot, ble det mere ro i arbeidet - og grundigere diskusjoner og utføring av planer."(Kåfjord)

I dette kapitlet vil vi rette fokus på ny alders- og gruppestruktur med vekt på praktiske spørsmål en bør være oppmerksomme på. Også her er stoffet sortert etter de ulike områdene i rammeplanmodellen. Noen synspunkter kan sikkert høre hjemme flere steder. Det meste av stoffet i dette kapitlet, hører hjemme under overskriften "didaktiske forutsetninger, -erfaringer på dette området ved ny alders- og gruppestruktur".

Fokus-modellen (Kristoffersen 1995)