Pressemelding

Nr 09/97
24.02.1997

Forslaget til ny sikkerhetslov vil ikke medføre økt hemmelighold

Forsvarsdepartementet sendte på høring et utkast til lov om forebyggende sikkerhetstjeneste 24 januar 1997. Som følge av faktiske feil og misforståelser i Aftenpostens oppslag i dag, finner departementet å presisere følgende:

Lovforslaget nedfeller i all hovedsak gjeldende, instruksbaserte regler for forebyggende sikkerhetstjeneste i Norge. Hovedhensikten med loven er å legge til rette for mer åpenhet og innsyn i sikkerhetstjenestens arbeid, samt å iverksette forbedrede rettssikkerhetsgarantier med hensyn til personellsikkerhet (sikkerhetsklareringer).

Aftenposten konkluderer i sin artikkel med at forslaget vil medføre «at flere tusen nye saker må sikkerhetsgraderes». Dette må skyldes en misforståelse. I selve loven presiseres det uttrykkelig at sikkerhetsbestemmelsene ikke hindrer noens innsynsrett etter offentlighetsloven. Offentlighetsloven vil således gå foran den nye sikkerhetsloven. Intensjonen med loven er at en skal vurdere mer kritisk enn i dag om sikkerhetsgradering skal foretas. Derfor er vilkårene for gradering også presisert noe i forhold til gjeldende regler. Aftenposten fremhever at «forholdet til internasjonale organisasjoner» skal inkluderes i et utvidet sikkerhetsbegrep. Dette er ikke riktig. Forholdet til internasjonale organisasjoner er ikke nevnt i vilkårene for å sikkerhetsgradere informasjon. En annen sak er at dette etter omstendighetene kan medføre at dokumenter - som i dag - kan unntas offentlighet etter offentlighetsloven § 6 nr 1.

Hver enkelt offentlig etat/organ har ansvaret for sikkerheten innenfor egen virksomhet. Forsvarsministeren har imidlertid et overordnet ansvar for sikkerheten i hele statsforvaltningen. Lovforslaget utvider regelverket som i dag gjelder statlig virksomhet, til også å gjelde kommunal sektor i den utstrekning kommunale organer mv behandler informasjon som må beskyttes av hensyn til rikets sikkerhet. Instruksene gjelder formelt sett i dag ikke for kommunene, og denne svakheten rettes opp ved lovforslaget. Dersom en kommune besitter informasjon som må beskyttes av hensyn til rikets sikkerhet, er det høyst utilfredsstillende at de samme regler som gjelder for statlige organer, ikke skal kunne gjøres gjeldende for kommunen. I motsatt fall vil statlige myndigheter være meget restriktiv med å utlevere slik informasjon til kommunene; informasjon som kan være meget viktig for kommunene bl a som ledd i beredskapsarbeidet.

Det er korrekt at det foreslås at stikkprøvemessig kontroll (monitoring) av informasjonssystemer hvor sikkerhetsgradert informasjon behandles eller transporteres, også bør kunne gjennomføres utenfor Forsvaret. Sikkerhetstjenesten kan imidlertid bare foreta slik kontroll dersom den det gjelder på forhånd har samtykket til kontrollen og alle ansatte er blitt orientert om muligheten for slik stikkprøvekontroll. Denne viktige begrensning opplyser Aftenposten ikke om. Det vil altså være opp til hver enkelt virksomhets ledelse å akseptere dette, som et tiltak i ledelsens ansvar for sikkerheten innen egen virksomhet. I tillegg foreslås klare begrensninger mht hvordan monitoring skal gjennomføres.

For øvrig gjør departementet oppmerksom på at lovarbeidet ble påbegynt i fjor høst, ikke for seks år siden som Aftenposten fremhever.