Historisk arkiv

Lover om etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Pressemelding

Nr. 16/97
18. april 1997

Lover om etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten

Regjeringen har i statsråd i dag fremmet to odelstingsproposisjoner; Om lov om Etterretningstjenesten og Om lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven). Det foreslås at hovedprinsippene knyttet til virksomheten til den militære etterretningstjenesten og den forebyggende sikkerhetstjenesten lovfestes. Proposisjonene følger opp Stortingets pålegg om å fremme en slik lovgivning, og vil gi Stortinget anledning til å se fortid og fremtid i sammenheng i forbindelse med behandlingen av Lund-kommisjonens rapport. Lovene skal motvirke morgendagens sikkerhetstrusler, styrke rettssikkerheten for norske borgere og sikre grunnlaget for demokratisk og politisk kontroll med tjenestene.

Lov om Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er rettet mot ytre trusler fra fremmede stater og organisasjoner mot Norges sikkerhet eller andre viktige nasjonale interesser. E-tjenestens virksomhet er i dag regulert i instrukser gitt av regjering, Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen, og tjenesten er fullt ut integrert i Forsvaret. Ansvarsforhold og oppgaver lovfestes. I lovforslaget står det at E-tjenesten skal innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer. På bakgrunn av dette skal E-tjenesten utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser.

Som eksempler på viktige nasjonale interesser nevnes i lovforslaget utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, beredskapsplanlegging og korrekt episode- og krisehåndtering, langtidsplanlegging og strukturutvikling i Forsvaret. Andre eksempler på viktige nasjonale interesser er å sikre effektiviteten i Forsvarets operative avdelinger, støtte forsvarsallianser som Norge deltar i og ivareta sikkerheten til norske styrker som deltar i internasjonale militære operasjoner. Videre skal E-tjenesten skaffe informasjon om internasjonal terrorisme, om overnasjonale miljøproblemer og om ulike former for spredning av masseødeleggelsesvåpen samt utstyr og materiale for fremstilling av slike våpen. I tillegg skal E-tjenesten opprettholde grunnlag for norsk deltakelse i og oppfølging av internasjonale avtaler om nedrustnings- og rustningskontrolltiltak.

Det foreslås en bestemmelse som slår fast at tjenesten på norsk territorium heller ikke i fremtiden skal overvåke eller på annen måte innhente informasjon om norske borgere og juridiske personer, og at tjenesten bare kan oppbevare slik informasjon dersom informasjonen har direkte tilknytning til ivaretakelsen av tjenestens oppgaver eller er direkte knyttet til en persons arbeid eller oppdrag for tjenesten.

Proposisjonen konkluderer med at det ikke bør lovfestes et forbud mot at personer som innehar ledende stillinger i E-tjenesten, samtidig innehar formelle partipolitiske tillitsverv eller lignende. Gjeldende taushetspliktsregler og ulovfestede forsiktighetsprinsipper knyttet til lojalitet, tillit og habilitet anses som tilstrekkelige for å unngå eventuell fremtidig uheldig politisk aktivitet fra personer i tjenesten. En har i den forbindelse lagt vekt på at Lund-kommisjonen ikke har funnet grunn til å rette kritikk mot noen av tjenestens ansatte for slik virksomhet.

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)

Sikkerhetstjenesten er defensiv og forebyggende, og har til oppgave å beskytte personell, materiell og informasjon som er av betydning for rikets sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. Proposisjonen vektlegger morgendagens sikkerhetsutfordringer blant annet knyttet til samfunnets sårbarhet som følge av den raske utviklingen innen informasjonsteknologi og datakommunikasjon.

Loven foreslås å gjelde for hele stats- og kommunalforvaltningen, samt for bedrifter og andre som leverer varer og tjenester til det offentlige i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Sikkerhetsinstruksens hovedregler lovfestes og gjøres nå formelt gjeldende for kommunal sektor. Dette vil klargjøre regelsituasjonen for denne sektoren. Det foreslås videre at loven også kan gjøres gjeldende for andre (unntatt stortingsorganer), for eksempel statlige aksjeselskaper, som mottar sikkerhetsgradert informasjon fra det offentlige.

Kriteriene for sikkerhetsgradering er strammet inn i forhold til gjeldende regler. Samlet sett vil lovforslaget medføre en styrking av offentlighetsprinsippet på utenriks- og forsvarssektoren.

Forslaget opprettholder dagens organisasjonsmodell for kontroll av sikkerheten. Det utøvende ansvar for å koordinere sikkerhetstiltak og forestå veiledning, opplæring og kontroll skal fortsatt ligge hos Forsvarssjefen. Det må likevel understrekes at lovforslaget legger opp til at den enkelte virksomhet fremdeles vil ha primæransvaret for egen sikkerhet.

Personellsikkerhet tillegges stor vekt i lovforslaget, ikke minst fordi rettssikkerhetsmessige hensyn gjør seg sterkt gjeldende i forbindelse med sikkerhetsklareringer. Forslagene tar hensyn til kritikken som Lund-kommisjonen retter mot tidligere og någjeldende personellsikkerhetsdirektiver. For å øke likebehandlingen foreslås en betydelig sentralisering av antall klareringsinstanser. Dagens ca 150 instanser i den sivile statsforvaltningen reduseres ved at klareringsmyndighet i utgangspunktet legges til de respektive departementer, dog slik at delegasjon kan skje til underlagte virksomheter som har et stort klareringsbehov. Klareringsavgjørelser skal etter lovforslaget i større grad enn tidligere baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering. Forbudet mot å vektlegge opplysninger om politisk engasjement, er presisert og tydeliggjort. Hvilke opplysninger som kan tillegges vekt presenteres for første gang for Stortinget på en grundig måte. Dette vil bidra til en vesentlig større grad av åpenhet omkring sikkerhetsklareringer og sikkerhetstjenestens metodikk. Negative klareringsavgjørelser skal uoppfordret gjøres kjent for den enkelte, og begrunnelse skal som hovedregel gis. Endringene her innebærer en betydelig styrket rettsstilling for den enkelte som skal sikkerhetsklareres.

En virksomhet som loven er gjort gjeldende for, kan bemyndige Forsvarssjefen til å foreta stikkprøvekontroll for å undersøke om virksomhetens informasjonssystemer (herunder telefon og telefaks) lagrer, behandler eller transporterer sikkerhetsgradert tjenstlig informasjon uten at de er godkjent for dette. Slik kontroll skjer gjennom avlytting av tale eller avlesing av elektroniske signaler. Alle ansatte i virksomheten skal på forhånd være orientert om gjennomføring av slik kontroll.

Forslaget viderefører dagens ordning om at Forsvarssjefen skal sikkerhetsmessig godkjenne og sertifisere informasjonssystemer som skal håndtere sikkerhetsgradert informasjon. Det foreslås videre at Forsvarssjefen skal være nasjonal forvalter av kryptomateriell og leverandør av kryptosikkerhetstjenester, godkjenne kryptosystemer for håndtering av sikkerhetsgradert informasjon og godkjenne kryptoalgoritmer som skal brukes i utstyr som planlegges eksportert.

Lagt inn 18 april 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen