Pressemelding

Dato: 280897
Nr 039/97

Norsk politikk vedrørende fragmenterende ladninger - («sektor-miner»)

Siden Stortinget fattet sitt vedtak i 1995, har samtlige anti-personellminer i det norske forsvaret blitt destruert, og det er ikke anskaffet nye. De såkalte «fragmenterende ladningene» er ikke anti-personellminer i henhold til rådende definisjoner når de brukes som foreskrevet, og såkalte snubletråder som utløsningsmekanisme, vil ikke bli brukt.

Det er heller ikke riktig at Forsvaret har gått til anskaffelse av anti-personellminer i all stillhet. Utenrikskomiteen i Stortinget fattet 2 juni 1995 vedtak (Innst. S. nr. 186 -1994-95) som regulerer norsk politikk på dette området, inkludert de fragmenterende ladningene som den gang ble kalt «sektorminer». Forsvarskomiteen sluttet seg til innstillingen. Det er ingen hemmelighet at Norge har et slikt anskaffelsesprogram. Det som har vært anskaffet er fragmenterende ladninger.

I Stortingets innstilling fra 1995 slutter komiteen seg til Utenriksdepartementets tidligere brev til komiteen av 24 mai 1995, der det bl a heter at:

«... under de forberedende møter forut for Revisjonskonferansen (dvs FNs konferanse for revisjon av Konvensjonen om inhumane våpen fra 1980, som inkluderer en protokoll om anti-personellminer) har det vært enighet om at ovennevnte miner ikke er å betrakte som anti-personellminer dersom de brukes kontrollert og ikke rammer vilkårlig. Dersom Norge i en gitt situasjon blir tvunget til å bruke landminer med sektorvirkning, vil de bli utløst kontrollert (manuelt eller ved hjelp av fjernstyring)» (dvs elektronisk).

Dette betyr at sprengladningen brukt på denne måten ikke kan utløses av personer som kommer i kontakt med ladningen uten at detonering foretas kontrollert av militært personell. Dette foregår elektronisk på avstand. I henhold til definisjonen av anti-personellminer i FNs reviderte landmineprotokoll av 1996 og i det østerrikske avtaleutkastet til en internasjonal Konvensjon om et totalforbud mot anti-personellminer, kan ikke denne våpentypen klassifiseres som anti-personellminer dersom den brukes som foreskrevet.

Da Stortinget behandlet saken for to år siden, var muligheten for utløsning av sprengladningene ved hjelp av snubletråd, dvs. «ukontrollert og vilkårlig» et diskusjonstema. Inntil diskusjonen kom opp internasjonalt om et globalt forbud mot anti-personellminer og utenrikskomiteens innstilling forelå, ble de fragmenterende ladningene levert til det norske forsvaret med snubletråder.

I forsvarsminister Kosmos brev til utenrikskomiteen av 1 juni 1995 ble det lovet at:

«--- det ikke ville bli anskaffet ytterligere sektor-miner før etter at resultatet av Revisjonskonferansen i Genève er klart. Det medfører i praksis at det ikke vil bli anskaffet ytterligere miner i år».

Den reviderte traktaten om inhumane våpen, inkludert landmineprotokollen, var ferdig 3 mai 1996. I mellomtiden anskaffet ikke det norske forsvaret flere fragmenterende ladninger.

I motsetning til hva som er hevdet i media medfører det ikke riktighet at det ikke foreligger planer om å fjerne snubletrådene i de ladningene som er levert. Forsvaret har avsatt midler og planlagt å fjerne snubletrådene og såkalte trekktråder fra leveransene av fragmenterende ladninger, samt gjøre om malingen/påskriftene. Således vil også intensjonene i utenrikskomiteens innstilling av 1995 bli fult opp i sin helhet. Dette betyr at dersom Norge i en gitt situasjon ser seg nødt til å bruke såkalte fragmenterende ladninger, vil de ikke bli brukt som anti-personellminer med snubletråd.

Forsvaret har i henhold til Stortingets beslutninger og FNs reviderte landmineprotokoll fulgt opp alle vedtak og er i ferd med å følge opp også ikke-uttrykte intensjoner. Dette siden Norge også er vertsland for den forberedende Ottawa-konferansen om totalforbud mot anti-personellminer. Det ville ha stor betydning om alle land i verden som har anti-personellminer, destruerte disse og fulgte opp restriksjoner på bruk av fragmenterende ladninger i tråd med den reviderte mineprotokollen, hvilket altså Norge utgjør.