Uendret nivå og usikkerhet om fredsoperasjoner
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Jagland
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Pressemelding | Dato: 13.10.1997 | Sist oppdatert: 21.10.2006
Pressemelding
Nr. 045/97
13.10.97
Forsvarsbudsjettet:
Uendret nivå og usikkerhet om fredsoperasjoner
Forsvarsbudsjettets størrelse vil etter Regjeringens forslag være 23.841 milliarder kroner og innebærer ingen reell endring i forhold til 1997. Budsjettet for 1998 følger da opp de langsiktige mål for utviklingen av Forsvaret. Driftsbudsjettet økes reelt med 0,3% for å lette noe av trykket i omstillingsprosessen.
Regjeringen mener at det militære utenlandsengasjementet må sees som en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er likevel bare satt av midler for første halvår til de tre største fredsoperasjonene Norge deltar i (totalt 561,6 millioner kroner): i Bosnia (SFOR), i Makedonia (UNPREDEP) og i Libanon (UNIFIL). For SFORs vedkommende har dette sammenheng med mandatets utløp. En videreføring av det norske engasjementet i UNIFIL utover sommeren 1998, vurderes i nært samarbeid med FN.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa vil fortsatt gjøre det nødvendig med et bredt internasjonalt samarbeid for å løse pågående konflikter, og hindre at nye oppstår. Regjeringen vil derfor videreføre et aktivt engasjement for å oppnå dette i samarbeid med andre nasjoner.
Samarbeidet i NATO er preget av interne reformer, forhandlinger om utvidelse og et utvidet samarbeid med Russland og andre partnerland. 1998 vil bli et viktig år for å følge opp og iverksette mange beslutninger som ble tatt under toppmøtet i juli 1997. For Norge vil det være et sentralt mål å sikre en så stor grad av medvirkning og påvirkning i dette arbeidet som mulig. Vi må være villige til å ta vår del av kostnadene og forpliktelsene, samtidig som vi må prioritere vår innsats på de områder som har størst betydning for vår egen sikkerhet.
Norge legger stor vekt på å videreutvikle det forsvarsrelaterte samarbeidet med Russland, særlig innenfor forsvarsrelatert miljøsamarbeid. Parallelt med dette vil vi imidlertid i norsk forsvarsplanlegging også måtte ta hensyn til de betydelige russiske militære styrkene i våre nærområder.
Norge vil i 1998 delta i to nye samarbeidsprosjekter med de baltiske landene. det er avsatt tilsammen 10,4 millioner kroner som norsk bidrag til etablering av henholdsvis et felles baltisk luftovervåkingssystem og en felles baltisk marineskvadron.
Utforming og prioritering av det norske Forsvaret er nært knyttet til de nasjonale sikkerhetspolitiske mål og interesser. Forsvaret er et av de viktigste sikkerhetspolitiske virkemidler vi har og må være i stand til å løse en rekke oppgaver, så vel i fred som i krise og krig. Dette inkluderer evne til deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. I tillegg vil et troverdig forsvar være et viktig bidrag til å sikre fortsatte stabilitet i vårt område.
Gjennom fremleggelsen av neste langtidsmelding for Forsvaret vil regjeringen gi Stortinget en utfyllende og mer langsiktig vurdering av sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer og problemstillinger.
Mål og midler
Selv om det har vært nødvendig med en tilpasning av balansen mellom drift og investering, er det et klart mål å holde tempoet i omstillingsprosessen på et nivå som tillater økte materiellinvesteringer samtidig som behovet for forsvarlig drift ivaretas.
Regjeringen foreslår å bruke 5,954 milliarder kroner på materiellinvesteringer i 1998. Dette er en reell økning på 328 millioner kroner eller 6,0 % i forhold til 1997. Dette ligger noe lavere i forhold til det nivå gjeldende langtidsmelding legger opp til, men endrer ikke ambisjonen om å opprettholde et invasjonsforsvar i én landsdel. Som redegjort for i fjorårets budsjett, vil imidlertid neste langtidsmelding om Forsvarets virksomhet og utvikling (som vil ha gyldighet for de beslutninger som skal tas i perioden 1999-2002) drøfte behovet for om det må foretas justeringer i gjeldende politiske retningslinjer.
Materiellinvesteringer
Det er i første rekke Hæren som planlegger å inngå de fleste og største kontraktene i 1998 blant annet panservogner til minerydding, mørkeutrustning og taktisk treningssystem. To av de største kontraktene Luftforsvaret planlegger å inngå er innen luftkommando-kontroll systemer og elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16 kampflyene. Sjøforsvaret vil kun inngå mindre kontrakter i 1998.
To nye materiellinvesteringsprosjekter legges fram for Stortinget for særskilt vedtak i dette budsjettet. Hærens prosjekt "Taktisk treningssystem" omfatter anskaffelse av materiell til på den ene siden et taktisk treningssenter for avdelinger opp til kompani- eller eskadronstørrelse. På den annen side får alle utdanningssenterne i infanteri- og kavaleriet simulatormateriell. Det taktiske treningssenteret er planlagt operativt i 2001.
Luftforsvarets prosjekt "F-16 EK" omfatter anskaffelse av elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16 kampflyene. Dette vil øke overlevelsesevnen til flyene. Luftforsvaret samarbeider med flere andre F-16 brukere som Danmark, Nederland og USA.
Bygg og anlegg
Til nasjonalfinansierte bygg og anlegg, eksklusive Forsvarets relokalisering Gardermoen, er det avsatt 1, 087 milliarder kroner. Dette er en reell økning på 7,2 prosent i forhold til 1997.
Imdlertid er den relativt stor reduksjon på NATO-finansierte investeringer, slik at bygg og anlegg samlet reduseres reelt med 6,8%. Forsvarets relokalisering Gardermoen nærmer seg som helhet ferdigstillelse i 1997. Mindre arbeider vil ferdigstilles i 1998, samt lageret for Forsvarsmuseets flysamling på Gardermoen. Det er budsjettert med en rekke tiltak for miljømessige forbedringer.
Drift og vedlikehold
Forsvarsdepartementet har som mål å bringe utgiftene til drift og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg ned til et nivå som innen år 2002 ligger vesentlig lavere enn i 1992.
Budsjettforslaget for 1998 skal bidra til at alle eiendommer, bygg og anlegg opprettholder sin tekniske og funksjonelle standard. Eiendommer, bygg og anlegg som skal avhendes tilføres bare strengt nødvendige drift og vedlikeholdsmidler.
Personell og utdanning
Forsvaret har manglet en helhetlig og strategisk plan for sivilt og militært personell. Det vil i 1998 bli iverksatt tiltak for å samle de elementer som allerede finnes i en slik strategisk plan. For å kartlegge konsekvenser og foreslå tiltak for å begrense en uønsket avgang av enkelte personellgrupper er det nedsatt et utvalg (Bjønnes II-utvalget). Dette skal resultere i en melding til Stortinget ved årsskiftet 1997-98. For på kort sikt å begrense Forsvarets personellmangel innen enkelte fagområder vil det bli gitt konverterings/tilleggsutdanning i begrenset omfang. Ut fra konklusjoner som er trukket så langt i Bjønnes-utvalgets arbeid, har departementet besluttet å tilføre 30 millioner kroner til lokale forhandlinger i Forsvaret.
Verneplikt og lærlinger
Det legges i 1998 opp til en ny justering av tjenestetidsmønsteret. Luftforsvaret går bort fra 9 måneders tjeneste, og innfører 12 måneders tjeneste for alle mannskapskategorier. Alle tjenestedyktige skal innkalles. Alle mannskaper bli gitt en grunnleggende soldatopplæring som skal vedlikeholdes gjennom hele førstegangstjenesten. Tiltak mot soldatledighet prioriteres fortsatt.
Forsvarsdepartementet vil fortsatt satse på økt inntak av lærlinger i 1998. Plantallene for 1998 er ca 900 lærlinger fordelt på alle kategorier. Dette er en økning på over 26 prosent i forhold til 1997. I løpet av 1997 vil en analyse over Forsvarets økte satsing på lærlinger være utarbeidet. Analysen vil ta for seg realøkonomiske virkninger av ordningen, samtidig som Forsvarets gevinster og kostnader vil bli kartlagt.
Miljøvern
Det er et hovedmål at varig forringelse av miljøet ikke skal forårsakes av Forsvarets aktivitet. Selv om vi er avhengige av å øve for å ivareta våre hovedoppgaver aksepteres det ikke at øvingsområdene påføres permanent skade.
Samarbeid med andre lands forsvarsmyndigheter kan bidra til å redusere miljøtrusler med mulige virkninger for Norge, særlig med hensyn til russiske militære radioaktive eller konvensjonelle miljøproblemer. Den trilaterale AMEC-avtalen om miljøsamarbeid i Arktis mellom forsvarsdepartementene i Norge, Russland og USA, er et viktig ledd i det forsvarsrelaterte samarbeidet med Russland. Departementet ser det som vesentlig å overføre erfaringer med å ivareta miljøhensyn til land i Øst-Europa som er i ferd med å bygge opp denne siden av sine væpnede styrker.
Hæren
Hærens driftsbudsjett foreslås redusert reelt med 47 millioner kroner i forhold til 1997. Samlet driftsbudsjett blir da 4, 433 milliarder kroner. Dette tilsvarer en reell reduksjon på 1 prosent.
Krigsstruktur
Arbeidet med å etablere den vedtatte krigsstruktur har pågått over en årrekke og vil fortsette gjennom hele 1998. Omorganiseringen av 6. divisjon har fortsatt prioritet og skal i hovedsak være gjennomført innen år 2000. Nøkkelmateriell skal være tilført innen år 2003 og divisjonen skal være operativ i år 2005. Den planlagte materiellstruktur skal være etablert i år 2012. Krigsoppsetningsplaner vil være klare slik at den praktiske omorganisering av avdelinger kan starte i 1998. Omorganisering og etablering av strukturen vil skje i henhold til en egen strukturutviklingsplan gjeldende fra 1 januar 1998. I løpet av 1998 vil de nye divisjonsavdelinger som Artilleriregimentet, Ingeniør bataljonen med flere etableres. På grunnlag av nye oppsetningsplaner vil også etableringen av øvrige avdelinger starte så snart materiellet er på plass. I løpet av 1998 vil to veimobile bataljoner være etablert på Vestlandet.
Utdanning og trening
Innkalling av mannskaper til førstegangstjenesten vil bli konsentrert til juli og august. Rekvirert styrke pr første utdanningsdag i 1998 er 13 000, inkludert 1 000 til utdanning som utskrevet befal. Ca 80 prosent av den samlede utdanningsstyrken vil få gjennomgående tjeneste, det vil si at hele førstegangstjenesten vil bli gjennomført ved den avdelingen som mannskapene møter hos.
Høsten 1998 er første året hvor elever av Reform 94 kan gjennomføre en integrert sivil/militær førstegangstjeneste tilpasset Hærens behov i det andre læreåret. Hæren vil tilby ca 400 læreplasser for sivile og militære lærlinger, og arbeidet med å tilrettelegge flere plasser vil fortsette.
Rekrutteringsarbeidet skal intensiveres for at Hærens skoler, på alle nivå, skal sikres inntak av personell i nødvendig antall og med ønskelige kvalifikasjoner. Arbeidet med å legge om utdanningen for teknisk befal på befalsskolenivå “fagarbeiderlederen”, som er en konsekvens av Reform 94, skal ferdigstilles. Plan for en samordning av den grunnleggende befalsutdanningen og etterutdanning av befal skal utarbeides.
Hærens fagskoler vil bli avviklet. Som erstatning vil Hærens ingeniørhøgskole, med linjer for Hærens samband og Hærens våpentekniske korps, bli etablert og igangsatt.
Ny rammeplan for Krigsskolens kvalifiseringskurs vil bli utarbeidet og skoleplan for Krigsskole 1 skal revideres. Tiltak for å øke kvinneandelen ved Hærens skoler skal iverksettes i h t strategisk plan for likestilling i Forsvaret.
Sjøforsvaret
Sjøforsvarets driftsbudsjett foreslås redusert reelt med 120 millioner kroner i forhold til 1997. Samlet driftsbudsjett for 1998 blir da 2, 675 milliarder kroner. Dette tilsvarer en reell reduksjon på 4,4 prosent.
Krigsstruktur
Eskortefartøysprosjektet blir videreført. HAUK-klassen MTB-er skal oppdateres. Anskaffelse og utbygging av 3 kontrollerbare minefelter og 3 torpedobatterier og anskaffelse og innfasing av lette missilbatterier i Kystartilleriet blir videreført. Eks-tyske fort og batterier som ikke skal inngå i krigsstrukturen blir utfaset etter hvert som dette vedtas. Kystradarkjeden i Sør-Norge planlegges oppdatert. Mobile forsyningselementer skal vurderes, og omstruktureringen av verksteddriften i forsvarsgrenen vil bli videreført.
Utdanning og trening
Innen generell befalsutdanning i Sjøforsvaret skal det etableres en skoleorganisasjon hvor Befalsskolen for Marinen, Befalsskolen for Kystartilleriet og Sjøkrigsskolen inngår. Sjøkrigsskolen vil dessuten ha ansvaret for alle fagfelt som angår befalets generelle kompetanse, slik som ledelse, logistikk og organisasjon. Det skal satses på tiltak for å sikre en økt tilgang på kvinnelige søkere og elever til Sjøforsvarets skoler.
Sjøforsvaret vektlegger å gjøre nytte av de muligheter Reform ´94 representerer. Etter at førstegangstjenesten i Marinen ble redusert fra 15 til 12 måneder, har Sjøforsvaret arbeidet for å øke den operative tilgjengeligheten for sine fartøyer. Gjennom økt kontinuitet og kompetanse vil Reform ´94 bidra til å øke operativ tilgjengelighet på Sjøforsvarets fartøyer.
Luftforsvaret
Luftforsvarets driftsbudsjett foreslås reduseres med reelt 7 millioner kroner i forhold til 1997. Samlet driftsbudsjett for 1998 blir da 3, 348 milliarder kroner. Dette tilsvarer en reell reduksjon på 0,2 prosent.
Krigsstruktur
Et hovedmål er økt satsing på mobilitet og fleksibilitet innen alle Luftforsvarets operative avdelinger. Ambisjonen er mer selvstendige kampstyrker som kan klare seg med færre og lettere stasjonsoppsetninger. I den framtidige strukturen skal nødvendige støttefunksjoner inngå i og utplassere sammen med de operative avdelingene. Den nye strukturen skal også ivareta en effektiv krisehåndtering nasjonalt og bedre vår evne til å bidra internasjonalt. Strukturen skal bedre ivareta prinsippene for manøverkrigføring og tilpasses NATOs nye mobile konsept.
Personell
Den økte satsingen fra 1996 og 1997 på grunnleggende befalsutdanning og utdanning fram til yrkestilsetting, vil bli opprettholdt eller moderat økt i 1998. Dette avhenger blant annet av hvordan den tilfeldige avgangen utvikler seg i tiden framover og hvilken effekt personelltiltakene som tar sikte på å beholde yrkesbefalet får. Luftforsvaret ønsker i økende grad å rekruttere personell direkte fra sivile høgskoler for å skaffe kompetanse hurtig.
Det legges opp til målrettet arbeid for å få til økt gjeninntreden. Fra 1998 vil Luftforsvaret godkjenne de første individuelle karriereplanene for yrkesbefalet. Luftforsvaret skal, i likhet med øvrige forsvarsgrener, satse på tiltak for å øke antall kvinnelige elever ved skolene, samt legge forholdene til rette for en god familiepolitikk.
Utdanning og trening
Utdanning vil også i 1998 bli gitt høy prioritet for å kompensere for avgang av personell, spesielt blant flygere, forvaltnings- og teknisk personell. Luftforsvaret vil fra 1998 gjeninnføre 12 måneders førstegangstjeneste for vernepliktige mannskaper i luftvernartilleriet. Dette vil gi en bedre utdanning/trening av mannskapene samtidig som forholdene legges til rette for samtrening av de ulike luftvernsystemene på tvers av forsvarsgrenene.
Heimevernet
Heimevernets driftsbudsjett foreslås økt reelt med 19 millioner kroner i forhold til 1997. Det samlede driftsbudsjettet for 1998 blir da 640 millioner kroner. Dette tilsvarer en økningen på reelt 3 prosent. Budsjettforslaget innebærer at Heimevernet opprettholder treningsnivået i forhold til det planlagte nivået i 1997, etter at Heimevernets budsjett ble økt i forbindelse med Stortingets budsjettbehandling.
Krigsstruktur
Heimevernets krigsorganisasjon skal tilpasses de operative behov innenfor en total mobiliseringsstyrke på 83 000 personer. Denne styrkemålsettingen skal nås innen år 2000. Inntil 7000 personer utover mobiliseringsstyrken kan utgjøre frivillig personell og heimevernsungdom. Høyeste peronellramme skal fortsatt være inntil 90 000.
Mobiliseringsstyrken fordeles med 14 000 befal og mannskaper til Nord-Norge, og 69 000 befal og mannskaper til Sør-Norge. Uttak av personell til Heimevernet i Nord-Norge skal prioriteres. Årlige fellesuttak av mannskaper fra forsvarsgrenene til Heimevernet skal fortsette.
Kystvakt
Aktiviteten for Kystvakten videreføres på samme nivå som for 1997. Kystvakten inkluderer også den aktivitet som Den indre kystvakt er forutsatt å utføre. På Redningshelikopter-tjenestens budsjett er det lagt inn midler til styrking av redningstjenesten i Oslofjordregionen.
Materiellinvesteringer
Kystvakten skal anskaffe et isforsterket fartøy som vil få navnet KV Svalbard. Fartøyet blir større enn NORDKAPP-klassen, og vil ha forbedret evne til å operere i farvann med vanskelige isforhold. Fartøyet vil bli bygget med helikopterkapasitet. KV Svalbard skal være operativ innen utløpet av år 2000. Prosjektets totale kostnadsramme er 465 mill kroner.
Utdanning og trening
Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og Marinen søker en å oppnå optimale utnyttelse av Sjøforsvarets personell for å løse freds- og krigsoppgavene. Det arbeides med å forbedre utdanningen for å sikre kompetanse med henblikk på håndheving av norsk jurisdiksjon generelt, samt for å tilføre personellet nødvendig kompetanse i forbindelse med utvidelsen av Kystvakten til også å omfatte nye oppgaver i de indre kystfarvann for andre etater. Det er opprettet en egen kystvaktlinje ved nasjonalt langkurs ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern. Første kurs starter høsten 1997 og er av ett års varighet.
Redningshelikoptertjenesten
Driftsutgiftene til redningshelikoptertjenesten foreslås økt med 20 millioner kroner blant annet som følge av at det er avsatt midler for å styrke redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen. Lønnsutgiftene øker med 17 millioner kroner blant annet som følge av tiltak for å hindre flygeravgang, og elevkvotene økes for å gjenoppbygge personelloppsetningen.
Redningshelikoptertjenesten skal opprettholde en times rednings- og ambulanseberedskap med ett helikopter ved Banak, Bodø, Ørland, Sola og Vigra. På Vigra er kravet til beredskap begrenset til 85 prosent av tiden.