Historisk arkiv

—Et viktig budsjettforlik

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Finans- og tolldepartementet

Pressemelding

15. desember 1996

Finansminister Jens Stoltenberg:

–Et viktig budsjettforlik

–Gårsdagens budsjettforlik med sentrumspartiene innebærer at vi satser mer på velferd uten å svekke budsjettet eller øke bruken av oljepenger. Dette er jeg godt fornøyd med, sier finansminister Jens Stoltenberg. Han viser til at Stortingets svekkelse av budsjettet med 8 milliarder kroner i høst er redusert til null.

Utgangspunktet for forhandlingene var at Stortinget i høst hadde brukt 8 milliarder kroner uten dekning. Det hadde vært uheldig for norsk økonomi. Nå får vi et budsjett som kjøler ned norsk økonomi, slik Regjeringen la opp til, og i budsjettforliket bruker vi ikke en eneste krone fra oljefondet. Alle økte utgifter er dekket inn.

Mye bedre distriktsprofil

Kommuneopplegget innebærer at kommunene får 3,4 milliarder kroner mer enn Regjeringen foreslo i salderingsproposisjonen og 4,85 milliarder kroner mer enn i Gul bok. Stoltenberg viser til at Arbeiderpartiet har fått til en langt bedre distriktsprofil i kommuneopplegget enn Stortingets opprinnelige vedtak. De borgerliges opplegg ville ført til at nesten all vekst i kommuneøkonomien gikk til de skattesterke kommunene i sentrale strøk av landet, sier Stoltenberg. Nå får vi isteden en klar og markert distriktsprofil i kommuneopplegget. Dette er mye mer i samsvar med Arbeiderpartiets program og politikk.

Det borgerlige stortingsflertallets opprinnelige vedtak innebar 4,5 milliarder kroner i økte skatteinntekter til kommunene. Denne påplussingen i skatteinntektene er nå om lag halvert. Samtidig er rammeoverføringene til kommunene økt, slik at det økonomiske opplegget for kommunene har fått en fordelingsprofil vesentlig mer i tråd med Regjeringens opprinnelige forslag.

Mer til helse, omsorg og utdanning

Budsjettforliket betyr enda sterkere innsats når det gjelder helse, omsorg og utdanning. Dette er områder som Arbeiderpartiet prioriterer høyt. Men vårt utgangspunkt har hele tiden vært at økt innsats på disse områdene må føre til at vi velger vekk noe annet istedenfor å ta av oljefondet. I forhandlingene med sentrumspartiene har vi fått til nettopp dette, og det er anvist dekning for all økt innsats, understreker finansministeren.

Inndekningen av Stortingets budsjettsvekkelse på opprinnelig 8 milliarder kroner skjer ved at en rekke påplussingsforslag strykes, ved utgiftskutt andre steder i budsjettet og økte inntekter.

Regjeringen har fått tilslutning til mesteparten av utgiftskuttene på 2,7 milliarder kroner som ble foreslått i salderingen (veier, forsvar, statlig byggevirksomhet). I tillegg er det i forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene enighet om nye utgiftskutt på 700 millioner kroner. Dette gjelder blant annet kommunale avløpsanlegg, fylkesmennene, SND, forskning og bomiljøtiltak.

Fortsatt lav prisstigning

I forhold til salderingsproposisjonen er det foreslått en generell økning i særavgiftene på 1,5 prosent, samt en økning av bensinavgiften. Med disse moderate avgiftsøkningene kan konsumprisene neste år øke med vel 2 1/2 prosent. Av hensyn til det inntektspolitiske samarbeidet er det viktig at prisstigningen fortsatt holdes lav.

Endrer ikke hovedstørrelsene i budsjettet

Budsjettforliket med sentrumspartiene endrer ingen av hovedstørrelsene i det økonomiske opplegget for neste år, understreker Stoltenberg. Avsetningen til oljefondet blir den samme. Det oljekorrigerte underskuddet øker ikke. Prisanslaget ligger om lag fast, og vi har fått flertall for en olje- og aktivitetskorrigert innstramming på om lag 1 prosent av BNP. Heller ikke anslaget for lønnsutviklingen endres. Når vi i tillegg har klart å få til økt innsats på en rekke velferdsområder, gir det oss et samlet budsjettopplegg som vi kan ta ansvar for.

Stoltenberg avviser samtidig at inndekning gjennom å trekke på statlige fond er noe nytt i budsjettarbeidet. Det er verken nytt eller oppsiktsvekkende, det er også gjort i budsjettet for inneværende år, sier Stoltenberg. En viktig forskjell mellom slike fond og oljefondet er at midlene i oljefondet skal plasseres utenlands, og at de andre fondene er tjent inn i fastlandsøkonomien. Det vil samlet bli trukket 1,6 milliarder kroner fra statlige fond, som fordeler seg med 800 millioner kroner fra Statens banksikringsfond, 700 millioner kroner fra Kommunalbankens fond og 100 millioner kroner fra Landbruksbankens fond.

Hovedstørrelser fra salderingsproposisjonen og budsjettforliket mellom

Arbeiderpartiet og sentrumspartiene

Salderings-proposisjonen 1997

Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene

Avsetning til oljefondet 55 402 mill.kr. 55 402 mill. kr.
Oljekorrigert underskudd 22 189 mill. kr. 22 189 mill kr.
Innstrammende effekt 1 pst. av BNP 1 pst. av BNP
Prisanslag 2 1/2 pst. 2 1/2 pst.
Lønnsanslag 3 1/2 pst. 3 1/2 pst.
Sysselsettingsanslag 1 1/2 pst. 1 1/2 pst.
Lagt inn 16 desember 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen